Liv eksisterer fordi det finnes en dypere/høyere mening (kall det hva du vil).
Videre kan denne meningen (eller årsaken) være en eller flere:
-Det finnes en Gud/Skaper.
-Intelligent Design, eller noe i den duren. Hva som skapte er ikke sikkert her.
-Vi er skapt som et slags eksperiment av noen som hadde livet fra før av
(inspirert av dette med at vi ble satt her av romvesener eller mennesker fra en annen planet).
-Tilfeldighetene gjorde det slik, og vi er bare et produkt av disse tilfeldighetene som tilfeldigvis er veldig komplekst sammensatt, og siden vi har bevisstheten vår og kan analysere vår eksistens, lurer vi på opphavet, men det er ikke noe mystisk i det hele tatt. "Det bare er sånn".
Kan være så mangt, og jeg tror aldri at jeg iløpet av hele mitt liv vil kunne svare, utenom å bare ramse opp eventuelle alternativer og idéer i massevis. Jeg kunne aldri tatt et standpunkt her.
Faktisk er spørsmålet et av de vanskeligste jeg noensinne har hørt, men som jeg likevel alltid har plagd meg selv med å spørre meg selv og andre om.
Jeg er sikkert ikke alene..?
(edit: ser nå i ettertid at jeg har sentrert dette rundt menneskeliv, men det samme gjelder for all type liv... kanskje liv alltid bare har eksistert av seg selv, og hva skal man definere som liv?)