Religion & livssyn ⇒ hvorfor ender vi ''alltid'' opp i kirken?

[ludoburgero]

...eller man kan sikkert søke om å få ligge utenfor gjerde, der alle suisidielle ble lagt inntil for ganske nylig.

Ble de seriøst det?
Vel, nå er jo akkurat den biten der nesten litt smakløst sånn sett.

Er det fordi kirken skulle ta et standpunkt og ikke la dem ligge sammen med resten?
Det blir isåfall bare å gni inn smerten for de etterlatte enda mer.
Selvmord er selvfølgelig ikke "noe å trakte etter", og man kan vel neppe forestille seg smerten de pårørende sitter med, men at det skal gjøres forskjell etter døden - når all ydmykhet faktisk burde komme til syne - så er dét noe jeg iallefall reagerer på.

Forøvrig er jeg enig med deg i hva du sier om seremonier. Resten er jeg ikke innvidd med i det hele tatt av kunnskaper, og selv om jeg er åpen for idéen om reinkarnasjon (atter en manifestasjon?) så er jeg nok likevel ikke like overbevist om at det skjer som at jeg ikke fysisk kan bry meg særlig etter døden om hvordan jeg ligger tilredt der et eller annet sted.

Synes (hvis man skal gjøre det kort og greit) at det er opp til de pårørende alltid å avgjøre så lenge en ikke har sikret seg et slags megaspesielt ønske når man først lever om hvordan man vil at det hele skal foregå. Jeg vet jo ikke, men jeg tror for min egen del at det ikke er særlig avgjørende for noe som helst i et eventuelt etterliv om jeg brennes eller dumpes i sjøen eller senkes ned under moll og mark.

[GJEST]

Det er riktignok noen århudnrer siden de sluttet å begrave de som hadde tatt selvmord utenfor kirkegård, men som ludo sier, det må være trasig for de pårørende, altså!
Men kanskje var det mindre vanlig før å ta selvmord, kanskje var det normalt for pårørende at de skulle gravlegges slik. Vi mennesker har jo ofte en form for å forstå og respektere de lover som blir gitt, uansett om de ikke henger på greip.

Men heldigvis er det endret nå da

[zind]

Jeg syntes kirken for det meste er et fint sted, og det er heller ikke det dummeste stedet å komme nærmere gud. For all del , bytt ut gud og kall det hva du vil, det er og blir det samme likevel. Det jeg ikke forstår er de sørgelige kirkegårdene. Hvis folk trenger noe å gå til, så plant et jævla tre da for faen! Også kan du få en plansjett med navnet ditt på treet ditt, og så kan folk henge pynt i grenene dine. halleluja! Og det beste av alt, de eneste som er der; de levende, kan få nyte en herlig park der ikke alt er øde og... eh, dødt

[GJEST]

Hvor skal man ellers gjøre av de avdøde da, hvis du mener vi ikke skal ha kirkegård?

Å plant et tre ser jeg på som uvesentlig.
Akkurat nå har jeg ei jeg kjenner som tilbringer enhver ledig tid ved gravsteinen for sin døde datter. Hun sørger der fordi datteren faktisk ligger der.

[camillah]

Godt spørsmål alva.. Hvor skal vi gjøre av de? Man må jo eventuelt ordne en stor plass uten tilknytning til kirken? Hvertfall sånn at sørgende får sørget ved en grav..

[ludoburgero]

Kirkegården er vel "sørgelig" nettopp fordi det er sørgelig at noen har dødd.
Det hadde likevel vært moro å hatt en "De dødes dag" som i Latin-Amerika.

Jeg er enig i at det er viktig å ha et sted å gå til. Da jeg mistet to gode kompiser i 1996, så fant de han ene 3 uker senere, så det ble bare minnestund for han ene (de druknet sammen).
Føles trist når man samles rundt noen som ikke er "en siste rest igjen av tilstede engang".
Sikkert litt kynisk sagt, men vet ikke hvordan man ellers skal få sagt det.

Greit at når man er død, så er man jo bare død, men det er noe rituelt med hele konseptet det å ha en hvileplass også. Etterlatte får et sted å gå til, og det hjelper nok litt på nærværsfølelsen.

[zind]

Altså, man må ikke begrave folk, man kan også kremeres. Hvis alle skulle begraves hadde det vel knapt vært plass til de levende, så eldre graver må jo fjernes etterhvert og kirkegårdene blir større og større virker det som. Det jeg sier om trær er nå kanskje litt sært, men jeg syntes det hadde vært fint om jeg heller kunne gått til et tre jeg kunne stelle, der asken lå i jorden under treet f.eks. Og det er det jeg mener med at det kunne blitt et hyggeligere sted å gå til enn til store, tunge gravsteiner på rekke og rad. Selvfølgelig er det trist fordi noen har gått bort, men jeg mente egentlig at kirkegårdene i seg selv er tomme og triste. En park full av trær kunne alle ha brukt, ikke bare de sørgende. men, så har jeg kanskje et annet forhold til det enn mange andre da jeg heller ikke har følt behov for å gå til en gravstein når jeg har mistet noen... for meg ligger de ikke der uansett, jeg har kontakt med de der jeg er.

[ludoburgero]

Ja, jeg skjønner konseptet. Har de også i tankene mine, de det gjelder.
Det er bare det at mange synes nok det er greit å ha en plass å gå til, fysisk.
(selv om de også har kontakt)

Enig i at mange kirkegårder kunne sett bedre ut, men det er vel nettopp det du sier om plassen som gjør det litt vanskelig også. Likene ligger jo der stuet i kister, på rekke og rad. Det er jo derfor det blir preget av noe åpent slettelandskap-aktige greier, men flere kirkegårder jeg vet om har et nokså rikt planteliv, og mange gravlunder jeg har besøkt har vært veldig oppstasede og pyntet med busker og trær, og er litt av noen slags labyrinter å gå gjennom.

Så det er nok ikke alltid at de er så trauste og grå heller.

[zind]

Ja selvfølgelig, og jeg skjønner at mange ønsker et sted å gå til. Det er jo en tradisjon for oss også dette, det over er kun min personlige mening

[Glaubenskrieg]

Jeg ønsker ikke under noen som helst omstendighet å bli gravlagt.

Jeg vil at kroppen skal bli brent. Kremert. Hva som skjer med asken eller hvorvidt det skal være en formell sermoni er opp til de etterlatte. Det viktige er at kroppen blir konsumert av flammer.

[Arven]

Kirkegårdene har blitt så triste og symetriske etter at det ble lagt ned strengere bestemmelser og begrensninger på hvor stor stein man kan ha, bredde på blomsterbed og høyde på beplantning. Dette ble gjort utifra tanken om at i døden er vi alle like og at penger og status ikke skal gjenspeiles på gravstedet. Jeg syns dette er synd. De gamle kirkegårdene er mye mer stemningsfulle, med noen steiner på 2 meter, noen hadde et helt lite felt innrammet med gjerde, små trær og benk og noen hadde store skulpturer av engler.
Da var det lettere å sette sitt eget preg på det hvilestedet ens kjære hadde fått.
Likte forresten tanken om å plante et tre istedet for å ha en stein :mozilla_smile:

[Inzide]

man kan brennes i ovnen, om man ikke har forståelse for ens eget ønske om å benytte sitt legeme som hvilested, og man kan brennes om man vil gå inn i en snarlig syklus etter atter nye manifestasjoner i den fysiske verden.
oppholdstiden i fra den virkeligheten vi refererer til er alt fra noen få måneder til flere hundre år, men dette er i stor grad avhengig av hvordan man begraves, eller hva som gjøres med det døde legemet.
for å forstå dette enkelt må man sette seg inn i en del i forhold til "jeg`et" og de myriader av "mikro-jeg" som befinner seg i våres legeme.

Jeg kjenner meg igjen i mye av hva du sier. Det jeg ikke forstår er hvorfor noe avhenger av hvordan man begraves, evt hva som gjøres med et dødt legeme.
For meg betyr dette at hva et menneske gjør av livet sitt ikke har betydning, for betydningen vil avhenge av hva etterkommere velger å gjøre i forhold til det døde legemet. Som du selv vil ha null kontroll over.. På den måten vil et liv være "bortkastet", da du i realiteten aldri hadde noen mulighet til å endre noe som helst..

Eller misforstår jeg deg? .

[Arven]

Jeg forstår ikke at valget mellom kremasjon eller naturlig forråtnelse har noe å si for hvor raskt sjelen forlater kroppen og vender tilbake til kilden. Hvis man skal tro de utallelige vitnesbyrdene fra folk som har hatt nær-døden opplevelser så forteller disse at sjelen forlater legemet i dødsøyeblikket. hvis det er som du sier så tenker jeg at det er enda et argument for kremasjon. Hvorfor skulle man ønske å bli værende i en død kropp ?

[markoberto]

tradisjon