Religion & livssyn ⇒ Du skal ikke kritisere religion!

[Nephandi]

Vel hvis du ikke vil snakke med dem så er nok pumphagle det beste, men hvis du vil ha dem til å høre på deg så gjør kake mye nyttig. Det er vanskelig å ikke høre på noen som har bakt kake til deg, det betyr ikke at de vil være enig men kake skaper komunikasjon, kake er magisk.

[markoberto]

relegion altså.. en etter en har dem opstått, å alle har dem sine tillhengere.. det er rart med det.

[Nephandi]

Jeg mener at man absolutt kan kritisere religion, men man skal huske på når man gjør det at man diskuterer noe som er den vitkigste tingen i livet til mange mennesker og oppføre seg deretter, man diskutere ikke om jordbær is eller sjokolade is er best, man diskuterer noe som folk lever og dør etter så angrep på religion kan fort bli veldig sårende. Jeg mener også at det er viktig å huske på at der er forskell på å gjøre narr av og rakke ned på, og å kritisere. For eksempel så er ikke de Muhammad tegningene kritikk, de er å rakke ned på Islam, å fornærme for ingen annen grunn enn å fornærme. Derimot en demostrasjon som ble stoppet, hvor en Muslimsk kvinne komm inn i en abaya og gikk med senket hode opp på podiet og skulle rive av seg slørene og brenne dem, det er kritikk siden det er en kritikk mot Islam sitt kvinne syn. Jeg mener denne demostrasjonen burde ha fått fortsatt. Kritiser religion alt dere vil, men jeg mener man bør trå litt varsomnt og holde seg sakelig for man beveger seg rundt noe som er veldig viktig for folk.

[ludoburgero]

Før eller siden kan vi alle havne i den fallgropen hvor noe bikker over fra å være saksorientert kritikk til å bli evneveik, respektløs hån. Det farlige er når man ikke merket at man har gått over streken selv, og det er naturlig nok fordi vi mennesker er litt flokkdyr. Når vi oppfatter noe som allment akseptert eller erfarer at mange rundt oss gjør noe - spesielt når det oppleves som frigjørende og ansvarsfritt - så kopierer vi denne atferd. Vi kan skylde så mye vi vil på eksterne problemer, og kan skrike mye om at opphavet til dette stammer fra mediene og alt det andre som påvirker oss, men vi må aldri glemme at det er vi selv - menneskene - som gjør alt dette for, og mot, hverandre.

Ingen kan fritas komplett fra ansvar. Vi må alle sørge for selv å arbeide med toleransen vår.
Jeg kan være ekstremt uenig i noe, men om jeg ikke skulle kunne diskutere det på en saklig og ikkefiendtlig måte, så er det ikke verdt bryet. Det kan være ganske så opphauset og engasjerende, og det kan godt være rom for å komme med litt sarkasme og overdrivelser, men direkte lavmål bør det ikke være i en debatt - og man bør forstå motpartens grenser. Dessuten må motparten også tørre å si ifra når nok er nok. Det å tegne muhammedtegninger og forvente at det skal aksepteres kan fint sammenlignes med at noen står og tråkker deg på tærne som du tilfeldigvis har neglerotbetennelse i (og det er vondt). Skal du virkelig måtte tåle dette gjentatte ganger, og spesielt dersom det er flere om å tråkke på tærne dine mens et hylekor står i bakgrunnen som ville aper og jubler og skriker over det?

Nei, jeg tror ikke noen er så dum når det kommer til stykke.
Rart hvor mange barneskoleaktige metaforer en må bruke noen ganger, og rart hvor lite forståelse folk viser noe før de er direkte rammet selv. Det er noe lammende med hele denne befolkningen i den vestlige verdenen noen ganger. Jeg har ikke levd i andre samfunn, men jeg har gradvis merket forandringene og observert de over tid. Det er en farlig massementalitet som råder her ute blant oss, og jeg håper virkelig at folk bryter gjennom den ståltykke barrieren det kan være å komme seg ut av disse sirklene av tankemønstre. Det er ikke sunt for noe som helst samfunn å ha en flokk med sauer som er så nedbrutt i selvstendighet over tid at de nærmest vil ledes til slakteriet.

Er forresten dette respektløst av meg å si, så beklager jeg. Det er ikke ment å sette seg på en pidestall her og tro at jeg er noe bedre. Jeg snakker om generelle observasjoner.

[Nephandi]

Godt sagt ludoburgero, jeg er veldig enig med posten din, jeg prøver å komme på noe å legge til men du har vel egentlig sagt det meste så alt jeg kan si om dette er helt enig. :like

[ludoburgero]

Kveruler litt heller da - jeg vil ha noen å diskutere med ikveld!

[Nephandi]

Jeg tror vi får kverulere i noen tråder der vi ikke er enige.

[HappeTittenTooYouNow]

Her er litt om en relgion på tvers av gammel tro...


http://www.klikk.no/produkthjemmesider/ ... 336960.ece

[Nephandi]

Er det noen som Scientologien ikke finner ut at de må slege kurs til? Jeg hørte om noen som hadde fått tak i fasiten og fyllt ut en slik test med den og hodet til Scientologi fruen som evaluerte testen hadde vist nesten eksplodert da hun informerte fyren om at han var perfekt, men jeg vet ikke om det bare er en skrøne historie.

Mye å ta tak i med scientologien, men siden det er noe mange mennesker synes de har utbytte av og som betyr mye for dem mener jeg også her at man skal gå litt stille i dørene og gjerne kritisere, men ikke rakke ned på.

[zind]

Huff, jeg har innsett at jeg kan være fæl til tider. Og da er det ikke fordi jeg egentlig kritiserer, men fordi jeg ikke kan dy meg når jeg ser en humoristisk og drøy kommentar som kan passe seg. (helst ikke passe seg mener jeg, er jo da det blir moro!). Ja, også i skikkelig badass Doug Standhope-stil da. Skade etter å ha tilbragt for mye tid sammen med de "tøffe gutta", folk som ikke eier selvhøytidelighet. Jeg husker selv at jeg ble provosert på andres vegne av sånt før, men nå har jeg vel litt holdningen at det meste bør kunne tulles med så lenge ingen blir personlig støtt. Det er det jo ingen garanti for, men jeg prøver jo å føle litt på situasjonen og selvhøytideligheten som er der.

Hadde en reunion med noen gamle venner for litt tilbake. Venninna mi og jeg startet på et tidspunkt å kødde med kristendommen. Kjæresten hennes og hans familie er jo kristne, så når hun sa svigers så på henne som "spawn of satan" så gikk jo det på deres ekstreme holdninger mot andre som ikke har samme tro, hun BOR og lever sammen med en kristen mann hun elsker. Vi dro det nok langt likevel for jeg så at vennen min la hånda på låret til kjæresten sin og hvisket "jeg er så glad for at ikke du er kristen!". Da følte jeg meg en smule dårlig... Vanskelig det her, humor har en tendens til å være ekstra festlig hvis det er satt på kanten, men da er den nesten dømt til å potensielt kunne være støtende på noen... Hva slags holdning har dere til den type humor? Hvor går grensa, og er det greit så lenge man "ser an situasjonen" og ikke kødder med noe som tydeligvis vil støte noen på et personlig plan?

Det skal nevnes at jeg selv tror på Jesus, men ikke anser meg selv som kristen eller religiøs. Jeg tror på mye rart og kødder også med disse tingene. Humor KAN jo være en fin måte å "herdes" på og samtidig stille litt kritiske spørsmål rundt ting??!? eller?

(sorry if ot!)

[Nephandi]

Å tulle med noe er ikke å rakke ned på noe synes jeg, men det finnes en gense. For eksempel med de Mohammad tegningene så synes ikke jeg at det er å tulle med Islam, det er å fornærme religionen. Det er det også med den kunstneren som laget piss Jesus og så videre. Mens for eksempel Buddy Jesus som en del kristene har skreket opp om ser jeg ikke noe problem med, figuren er kanskje ikke høytidelig, men den er jo positiv og det er ikke som den ikke viser egenskaper som ikke Jesus har sagt å ha, jeg tror Jesus var en skikkelig vennelig fyr så hva er galt med Buddy Jesus. Så ja å tulle med religion må være liv, men det kan fort være en ganske kort vei mellom å tulle med og å rakke ned på og jeg mener man bør holde seg på den vennelige siden av den grensen.

Jeg tror ikke at det ofte er hva man sier heller som definerer denne grenen, men hvem man sier det til, og når man sier noe over internet så sier man det til alle. Jeg mener for eksempel fat jokes er sikkert gøy i et vennelag med tynne, men når en overvektig person er med så er det plutselig ikke så gøy om ikke de spøkene holdes ganske tonet ned, det samme med å spøke kmed religion mener jeg, selv om en spøk ikke menes vondt så kan den fremdeles oppfattes slik.

[ludoburgero]

Hvor jeg står når det gjelder det, så har jeg stor toleranse for å tøyse om nesten hva som helst.
Jeg mener likevel at faren er ikke først og fremst at man kan tråkke noen på tærne, selv om man bør vite når man skal vise hensyn, men at man kan bli likegyldig til alvorlige ting.

Ulv, ulv - om du skjønner.

Det er jo ikke så mange faremomenter koblet til dette når det gjelder religion, så faren for å svekke sin egen tro er jo derimot mer gjeldende der. Stiller man folk tvilende til noe de kanskje har bygget hele livet sitt på kan det fort ta feil retning. Når en person er gjennomsiktig åpen og ikke lengre har noe fotfeste kan det ende med hva som helst. Faktisk tør jeg påstå at selv våre moralske skrupler er noe bundet til hva man tror på, og at alle på sett og vis er religiøse i en eller annen grad - selv om det ikke trenger å være til noen "offisiell religion".

En skal ikke tåle så mye, og en skal ikke forvente av andre "hva man bør tåle".
Prinsippet jeg mener man skal gå ut ifra er hva man selv hadde følt i en annens sko dersom man hadde den samme troen, og ta det derfra. Støter man noen, bør man vise litt mer ydmykhet og beklage. Men hva jeg ut ifra meg selv mener, så synes jeg likevel man skal kunne forvente av andre at de sier ifra hvis de føler seg støtt også. Jeg kan ofte ha en tendens til å tøye spøker veldig langt fordi jeg er litt nihilistisk av meg enkelte ganger, kanskje litt ateistisk, men det er ikke noe jeg vil kategorisere meg som likevel.

Uansett, hovedpoenget mitt er at på samme måte som noen kan være lettpåvirkelige og bli revet med av en og annen trosretning (Jehovas Vitner, sekter, Jesus Revolution, osv.) - så kan man også risikere å rive i stykker hele verdensbildet for noen ved å harsellere for mye eller argumentere "for mye" om hvor irrasjonelt religion mange ganger kan være.

Skjer det, så er man respektløs dersom man skjønner det.
En kan godt ha en oppildnet diskusjoner der begge parter er entusiastiske for sin tro (eller ikke-tro), men når noen føler nærmest et overgrep mot deres livssyn så er det jo bare ubehagelig?
Sikkert..? Jeg vet jo ærlig talt ikke helt selv, for jeg har ikke så mange overbevisninger jeg tror jeg ville forsvart med nebb og klør. Eller så har ingen bare funnet de ømme punktene mine når det kommer til hva jeg tror på av uskrevne sannheter selv. Men jeg tror mye av det vi har med å gjøre er at enkelte knytter opp allslags merkelige ting, som f.eks. religion, til sin identitet.

Da er dette så godt integrert i deres personlighet at det blir vanskelig å adskille hva de tror på fra hva de innerst inne føler de er. Disse personene er det nok ikke så morsomt å kødde med.