Paranormale / uvanlige hendelser ⇒ Synlig vardøger og Åsgårdsreien med dombjeller

[sliten]

Deilig å være norsk – i Danmark ………….
Vi var på ferie i Danmark for en 5-6 år siden, på et feriesenter, Grønhøj Strand, leiligheter i kjede og stranda et par hundre meter unna. Leiligheten var på to etasjer, du kom inn en smal gang, et soverom til høyre med dør inn fra gangen, et bad med dør fra gangen inn til venstre, rett fram dør inn til stua og kjøkkenet. Trapp opp til annen etasje fra stua, hvor det var en hems og to soverom og et bad.
Alt OK, inntil siste natta. Vi to voksne lå i soverommet nede, ungene i soverommene oppe. Vi våknet rundt 12 – 1 av at det var tunge, subbende skritt ute i gangen, som om en tung mann gikk og subbet og hadde sand under skoene eller støvlene. Det subbet og gikk hele natta, fram mot 4 – 5-tida da det ble lyst. Vi lå våkne begge to, og en er i en rar slags stemning eller situasjon. En er halvvåken, en er ikke redd, men en er klar over på en måte at det er noe unaturlig som skjer. Jeg ville ikke gå ut i gangen for å se etter, enten ville jeg møte noen jeg helst ikke ville møte eller så ville jeg møte ingenting – og begge muligheter syntes like ubehagelige.
Men vi lå nå der og hørte på gubben som subba og gikk i timevis, gikk fra den ene enden av gangen til den andre, tok en pause, subba tilbake, stoppa litt midt i gangen, sto stille noen minutter, subba videre. Definitivt ingen mus eller rotte eller vind eller noe sånt. Klare, tunge, subbende skritt.
Guffent, og vi hadde begge en veldig klar følelse av at dette var ”out of this world”.
Mer senere.

[Slettet_Ghostgirl5]

Hadde en lignende episode hos min bestemor,jeg. Om natten hørte jeg noen tunge skritt utenfor døra. Den personen ( om det i det hele tatt var en person, hehe ) Gikk fram til døren til soverommet vi lå i, knøvlet papir, gikk ut i stua, åpnet ovnen, la papiret inn, hadde igjen ovns-døra, og gikk tilbake til døra vår igjen. Slik fortsatte det hele tiden. Fram og tilbake. Jeg vekte bestemor og ba henne sjekke. Men når hun kom ut i gangen var det ingenting der. Og skrittene hadde stoppet. Når hun la seg igjen, tok det noen minutter, så startet det igjen. Fram og tilbake og knøvlet papir. Til slutt sovnet jeg.

Jeg forklarte det til bestemor dagen etter, men så klart.. hun trodde jo meg ikke. Men jeg kunne høre skrittene klart og tydelig!

[sliten]

Kommer og går – med 20 års mellomrom

Faren min flyttet som liten gutt med familien til et nytt sted, og de fikk høre at den tidligere eieren gikk igjen på stedet og lette etter pengene sine. Faren min husker særlig en opplevelse, han var rundt 13 eller så. Alle satt nede i første etasje, og da var det et lurveleven i annen etasje, det var tunge møbler som ble flyttet rundt på, skubbet fra den ene siden til den andre, de hørte hvordan et veldig tungt skap ble skubbet over gulvet og hvordan skuffer ble åpnet osv. En liten niese på tre år begynte å storgråte nede i første etasje. Et par voksne tok mot til seg og gikk opp for å se, og ”selvsagt” var alt i orden, ikke noe var flyttet på.

Et par år senere. Faren min har ”rommet sitt” sammen med et par brødre i uthuset, et vedskjul, tjue meter fra selve huset. Det er tre rom i uthuset, du kommer inn i en gang som går på tvers av huset midt på, så er det en dør til høyre inn til soverommet, og det er en dør til venstre inn til det største rommet, som er selve vedskjulet. Faren min sitter en ettermiddag inne på soverommet, og hører at døren inn til gangen går opp og lukkes, hører at noen går bort til døren inn til vedskjulet, åpner den, lukker den etter seg og gå rundt inne i vedskjulet. Han roper og spør hvem det er, ingen svarer, han går ut i gangen og inn i vedskjulet – ingen der. Og han løper inn i hovedhuset og forteller om det og er rimelig oppskaket.

Det går 20 år. Det har vært krig og mangt og meget i mellomtiden, og han har aldri fortalt om dette noe mer, det var jo relativt mye annet som hadde skjedd, å fortelle om. Moren min er gravid med meg underveis, og ligger og hviler i soverommet i vedskjulet mens hele resten av family’n er et par kilometer borte og besøker noen andre. Så hører moren min at noen går inn i gangen og inn i vedskjulet akkurat som 20 år tidligere. Hun roper og spør om det er faren min, ikke noe svar, hun går ut i gangen og inn i vedskjulet – ingen der. Og kommer løpende de par kilometerne, hvit i ansiktet og livende redd og forteller de andre hva som har skjedd. Og får fortalt at det har skjedd før – for mange år siden.

[gullhår]

Da jeg og mine brødre var i småbarnsalderen, kom min fars vardøger alltid "hjem" før han selv var der.
Min mor kunne feks høre at han trampa av seg sne på trappa, -og brukte kosten til å børste bort siste rest av sne..
- Men han kom ikke før 5-15 minutter senere; - da min mor -igjen- hørte tramping og børsting av sne..
Min far kjørte på denne tiden drosje, så min mor visste aldri når han var ventende hjem. Det varierte fra dag til dag.
- Men han ga alltid "lyd" fra seg 5-15 minutter før han i virkeligheten kom..

Jeg har opplevd akkurat det samme med min ex-mann, på midten av åttitallet.
Jeg hørte alltid både bilen, og han - ca 5-15 minutter før han egentlig kom.
På denne tiden hadde vi 3 små barn (og dårlig råd), så han hadde ekstraarbeide om kveldene - og jeg visste heller aldri når han ville være hjemme de dagene han jobba på kveldene.
Dette ble på en måte "normalt" for meg (og min mor, i sin tid), så har aldri tenkt over at dette kunne være noe paranormalt.

NB: Verken min mor eller jeg så min far/min ex-mann. Vi bare hørte de vante lydene som pleide å være når de kom hjem.

[sliten]

A propos noe HELT annet ………….

Jeg liker ikke å fortelle hva andre har fortalt, fordi det ikke er selvopplevd, men jeg skal fortelle to episoder, en nå og en om et par dager, som er 100 % sikre, fordi jeg kjenner kilden ut og inn og VET at de snakker sant, at de aldri ville lyve eller farge noe slikt.

Rn god venn har ganske kraftige problemer med manisk depresjon og splittet personlighet, så han kan i enkelte tilfelle nok ”fremprovosere” hendelser, av typen at han må ha føttene inn under sengeteppet når han er syk, for hvis ikke, så mener han at de fra den andre siden napper ham i føttene om natta slik at det blir synlige klypemerker osv. Men det som ble opplevd her, er av en annen kaliber:
Han kjørte bil fra Trondheim til Oslo sammen med tre andre, det var altså fire i bilen (jeg kjenner to av dem og har fått historien fortalt identisk fra dem, separat), og de kjørte om natta. For dem som ikke har kjørt Østerdalen, som de valgte, så er det en usedvanlig lite bebodd, øde og kjedelig, skogfylt strekning. Du kjører lange, rette strekninger hvor det bare er skog, skog, skog, og en sjelden gang et hus eller to.
De legger så merke til at det kommer en bil bak dem, eller det vil si at de ser to lys, frontlys som på en vanlig bil, som ligger noen hundre meter bak, men som kommer nærmere. Ellers er det helt mørkt, og de er inne på en øde strekning. Så kommer de til en lang og rett strekning, og bilen bak begynner å nærme seg raskt, den haler innpå og er snart rett bak dem.
Så, i et øyeblikk, kommer det et enormt brøl, og det som er bak dem skyter fart og passerer dem PÅ OVERSIDEN. Det er som om et fly letter og flyr over dem. I løpet av et sekund kommer altså et motorbrøl, det som er bak dem tar av og passerer dem på oversiden, og i samme sekund blir det helt mørkt og stille. Bilen eller hva i all verden det var blir fullstendig borte i samme øyeblikk. De er plutselig helt alene på veien, det er mørkt, ingen lys, ingen lyd.
Føreren, kameraten min, bare lar bilen gå i fri og sakne av seg selv til den står stille i veikanten, og alle fire i bilen ser på hverandre og sier nærmest i munnen på hverandre: ”Hva i all verdens navn var DET?”
Dette er omtrent ti år siden, og de kan til dags dato ikke si noe særlig annet enn nettopp det, ”Hva i huleste var DET for noe?”

[Isan]

Sliten,det er da man begynner å lure på om akkurat på det stedet der "det" passerte over dem, om det tidligere kan ha skjedd en ulykke akkurat der med et kjøretøy i høy fart?

Det kan selvfølgelig ikke du vite, og neppe kameratene dine, heller. Men lure kan vi alle sammen.

[Isan]

Gullhår, etter det du fortalte om din mor og deg, da har jeg veldig lyst til av ren nysgjerrighet å spørre om følgende:
Når du hørte din eks-mann, hørte du nøyaktig de samme lydene hver gang, eller varierte lydene litt og heller gjenspeilte nøyaktig de lydene du kom til å høre noen minutter senere? Jeg syns akkurat det er litt spennende å få rede på. Håper det går greit å skjønne spørsmålet mitt?

[gullhår]

Gullhår, etter det du fortalte om din mor og deg, da har jeg veldig lyst til av ren nysgjerrighet å spørre om følgende:
Når du hørte din eks-mann, hørte du nøyaktig de samme lydene hver gang, eller varierte lydene litt og heller gjenspeilte nøyaktig de lydene du kom til å høre noen minutter senere? Jeg syns akkurat det er litt spennende å få rede på. Håper det går greit å skjønne spørsmålet mitt?

Dette er mange år siden (vi har vært skilit i 16 år nå..) så måtte tenke litt.. Og vet ikke om jeg helt skjønner spørsmålet ditt.. Men vel:
Vanskelig å svare på.. Jeg hørte de "vanlige" lydene som vanligvis også kom da han "virkelig" kom.. Det var lyden av bilen, og feks skrittene i snøen fram til huset vårt.. Hørte (såvidt jeg husker) ikke lyden av at han tok i døra eller kom inn. Disse hendelsene skjedde seint på kvelden (ca mellom 21:00 og 23:00), så rundt om i nabolaget var det rimelig stille. Lett å høre..
Han hadde sin "egen" måte å komme kjørende på, parkere på, gå til inngangsdøra på...
Disse lydene hørte jeg +/- 15 minutter før han kom. Om lydene varierte, husker jeg ikke. Men tror ikke det - annet enn at de kunne variere alt ettersom det var vinter (snø) eller vår / sommer.
Skritt, feks, høres jo annerledes ut på vinteren enn om sommeren.
Kort sagt: Det var hans vanlige lyder jeg hørte. Og lydene skiftet vedr, skifte til ulike årstider.

[sliten]

HJEMME-ALENE - FEST

Jeg tar fortelling nummer to, og den er også fra en fullstendig sikker kilde, vi kjenner dem godt og opplevde en av tingene da vi besøkte dem.

De bodde nordover et sted, kona mi opplevde en god del ting da hun besøkte dette paret, sofa de satt i begynte å sveve, rommet ble fullt av røyk osv. De kvittet seg med alt og flyttet til Buskerud, et lite tettsted.

Huset de bodde i, hadde tre etasjer. I første var det en butikk, i andre bodde huseierne, som nå var et eldre par, og i tredje bodde vennene våre. For å komme inn i huset fra baksiden, var det en låst dør med ringeklokke av typen ”rrrrrrrrrrrring”, når du ringte på så sto klokken på innsiden, slik at man hørte over alle etasjene at det ble ringt på fra utsiden. Ingen calling, men man tittet ut av et vindu i tredje etasje for å se hvem som ringte på. I gangen utenfor leiligheten i tredje etasje var det så en ny ringeklokke av typen ”ding-dong”, slik at hvis de i annen etasje kjente dem som ringte på fra utsiden og slapp dem inn i gangen, så gikk disse opp i tredje og ringte på på nytt der. Høres dumt ut når jeg skriver det, men du skjønner det sikkert.

OK. Så begynner det å ringe på at typen ”ding-dong” innimellom, slik at noen jo må ha kommet seg inn i gangen og så står på utsiden av leiligheten i tredje og ringer på. Men – riktig gjettet! – når de åpner, er det ingen der. Og ikke har de hørt ”rrrrring” på forhånd, heller. Og dessuten er ikke de gamle i annen etasje av den typen som skulle være morsomme og tøyseringe. Dette hørte jeg og kona ved et par anledninger da vi var på besøk.

Så kommer vi til annen akt. På kveldene begynner de å høre dempet pianospill fra annen etasje, og svak klirring i glass og lavmelt samtale med dempet latter osv. Du kan tenke deg et gammeldags engelsk cocktailparty, der ”dannede og pene mennesker” står eller sitter og snakker dannet sammen, mens en vertinne eller hennes datter spiller dempede klaverstykker. Ikke plagsomt, men de registrerer det. Men – så begynner de å tenke over at de hører jo aldri at det kommer noen til leiligheten i annen etasje, og de ser aldri biler parkert på utsiden. De begynner å ta tester, og mannen vi kjenner går ut mens selskapelighetene foregår – og ser at lyset er slukket i alle rommene i annen etasje. Kan det være en ”slukk-lyset-fest”? De spionerer litt mer, og så er det de gjør Oppdagelsen med stor O:

Det er fest i leiligheten under MENS EIERNE SOM BOR DER, ER BORTE! Mens de er hjemme, er det stille. Når de gamle er ute en kveld innimellom og besøker sønnen sin (de ser at han kommer og henter dem i bil) – så begynner pianoet og klirringen av glass og de dempede samtalene. Creepy.

De spør seg litt rundt, og får vite at MOREN til hun som bor der nå, i sin tid var et kjent medium og ofte arrangerte seanser i den leiligheten. Kreftene som var til stede, syntes antagelig at det var så hyggelig, at de benytter anledningen til å arrangere ”hjemme-alene – fester” når eierne er borte, etter mottoet ”når katten er borte, danser musene på bordet (eller spiller i hvert fall litt klaver og tar seg en drink eller to).

Våre venner – flytter igjen.

[Isan]

Tusen takk for svar, gullhår! Jeg syns det ser ut som du har skjønt spørsmålet mitt

Selvfølgelig kan man ikke forvente at du husker så nøyaktige detaljer etter så mange år - særlig når man ikke var opptatt av en slik problemstilling den gangen

Grunnen til at jeg syns det var spennende å finne ut litt om hvordan slikt høres, var at hvis man hører en nøyaktig kopi av hva man kommer til å høre om noen minutter når vedkommendet kommer hjem, kunne man kanskje kalle det en slags nøyaktig forvarsel om at _akkurat sånn_ kommer jeg til å komme hjem i dag. Men hvis man bare hører et fast mønster, kan man kanskje betrakte det som en generell hilsen om at nå er jeg på vei hjem. En slik nyanseforskjell har jo ingen praktisk betydning, men det er nå litt spennende å grave i fenomeners natur.