Healing og annen alternativ medisin ⇒ Aura?

[Rayleigh]

Jeg opplever hele tiden når jeg møter nye mennesker, at jeg vet før jeg er kjent med de om de er til å stole på eller ikke. Det har aldri slått feil så langt og ingen av de jeg føler denne auraen, om du kan kalle det, har noensinne sviktet meg eller fortalt andre om de ting jeg har diskutert med dem.
Jeg merker også når at en person er spessielt ikke til å stole på, som at de stjeler, lyver mye osv.

Jeg har en venn som har det samme, og vi begge har opplevd mye motgang i livet, og mener denne egenskapen har blitt utviklet utifra det. Skal ikke gå i detalj her, men jeg ble i mine yngre dager ekstremt skeptisk til nye personer jeg ikke kjente fra før av pga mobbing. Samme gjelder vennen min.

Er dette en form for aura eller er det bare ganske sterk intuisjon?

[Lilja]

Hei, og velkommen hit :mozilla_smile:

Aura er energifeltet rundt mennesker (og dyr og planter og...), og jeg tror at det er denne vi sanser. Men alle har en aura, ikke bare dem som er "til å stole på", som du snakker om.
Vi snakker jo gjerne om menneskers utstråling, og det er vel noe vi alle kan føle i større eller mindre grad. Kanskje leser du ubevisst menneskers aura, og plukker en del informasjon fra den?
Eller kanskje du har en godt utviklet intuisjon. Aller helst er det vel en kombinasjon av disse to.

Jeg kaller det gjerne magefølelse, og har lært meg etter hvert å lytte til den, for den stemmer som regel. Husk bare å ikke stole blindt på den, for du kan risikere å møte mennesker som egentlig er helt ok, men som trigger vonde minner i underbevisstheten din pga ørsmå detaljer som f.eks fakter, stemmeleie eller ting ved utseende

Mvh Lilja

[Slettet_Lilije]

Samme her. Jeg kan møte et mennesker og vite hvordan de er med en gang. Jeg har lagt merke til at når jeg kommer "forbi" intimsonen (alså at du er ubehagelig nær), så blir jeg overvelmet med den personens energi eller.. ja, masse inntrykk. Jeg vil tro det er auraen det er snakk om.

[tvilerlitt]

Heisan,

Kan vell være en kombinasjon av både god intuisjon og dette med aura.

Om du til tider kan føle dette ubehaglig, så er det første som slår meg; driver du daglig med å gjorde og beskytte deg selv?

[Diffusa]

Jeg kjenner meg igjen i noe av det trådstarter skriver om her, men jeg er usikker på om det handler om auraen.

Jeg har to ganger i mitt liv gått i mot varselen, altså trykket i magen og tanken om at her må jeg være på vakt. Og det er disse to personene jeg har svidd meg mest på. Årsaken til at jeg ikke tror det handler om auraen er fordi selv om disse har sviktet og såret meg dypt så kan jeg ikke si at de er dårlige mennesker. De har gjort mye bra på andre områder, det må jeg innrømme selv om jeg ikke liker det.

Jeg vet ikke om jeg missforstår dette med aura, jeg trodde en kunne lese hvilket type menneske en er ut i fra det? Men så er det alle nyansene, og hvilke valg en person kan ta ut i fra hvilke situasjoner personen befinner seg i. Noen ganger gjør en jo feil liksom, og en kan jo ikke klandre en person for et feilgrep eller fordi en person tar et valg som svir for deg men som fungerer for en selv, kan en vell?

Hvis en snur litt på det så fikk jeg varselen, men jeg slapp vedkommende innpå meg for det om. Med andre ord lot jeg muligheten komme, altså til å bli såret. Det jeg burde gjort var å holde dem på avstand, ikke gi dem noe som kunne missbrukes. Men det er faktisk kommet en del godt ut av det, jeg har for eksempel lært meg at når varselen kommer så skal jeg lytte til den. Jeg har lært at kroppen fungerer som et verktøy som det er viktig å lytte til. Og det er mitt ansvar å lytte til meg selv og når jeg glemmer det og det skjærer seg så kan jeg ikke rette sinnet mitt mot andre.. Eller?

Om det er aura, sjelskarrakter eller om ubevisstheten ser frem i tid, det aner jeg ingenting om.

[Slettet_Lilije]

Jeg kjenner meg igjen i noe av det trådstarter skriver om her, men jeg er usikker på om det handler om auraen.

Jeg har to ganger i mitt liv gått i mot varselen, altså trykket i magen og tanken om at her må jeg være på vakt. Og det er disse to personene jeg har svidd meg mest på. Årsaken til at jeg ikke tror det handler om auraen er fordi selv om disse har sviktet og såret meg dypt så kan jeg ikke si at de er dårlige mennesker. De har gjort mye bra på andre områder, det må jeg innrømme selv om jeg ikke liker det.

Jeg vet ikke om jeg missforstår dette med aura, jeg trodde en kunne lese hvilket type menneske en er ut i fra det? Men så er det alle nyansene, og hvilke valg en person kan ta ut i fra hvilke situasjoner personen befinner seg i. Noen ganger gjør en jo feil liksom, og en kan jo ikke klandre en person for et feilgrep eller fordi en person tar et valg som svir for deg men som fungerer for en selv, kan en vell?

Hvis en snur litt på det så fikk jeg varselen, men jeg slapp vedkommende innpå meg for det om. Med andre ord lot jeg muligheten komme, altså til å bli såret. Det jeg burde gjort var å holde dem på avstand, ikke gi dem noe som kunne missbrukes. Men det er faktisk kommet en del godt ut av det, jeg har for eksempel lært meg at når varselen kommer så skal jeg lytte til den. Jeg har lært at kroppen fungerer som et verktøy som det er viktig å lytte til. Og det er mitt ansvar å lytte til meg selv og når jeg glemmer det og det skjærer seg så kan jeg ikke rette sinnet mitt mot andre.. Eller?

Om det er aura, sjelskarrakter eller om ubevisstheten ser frem i tid, det aner jeg ingenting om.

Ja, at man merker at noe byr deg i mot med en person, betyr jo ikke at de er dårlige mennesker. Eller om man gjør noen ting feil, så betyr det ikke at man er et dårlig menneske. Nei huff. Alle gjør jo feil. Men denne følelsen jeg får når noe "byr meg imot" med en person.. Kanskje man ikke passer sammen med dem? Eller at dere ikke er på samme plass i livet og "noe" prøver å si ifra til deg? Noen ganger har ikke jeg heller fulgt intuisjonen min når det gjelder andre mennesker, og ja, da har jeg "fått svidd" i og med at de har såret meg. Men såklart, man lærer jo av det. Men nå i det siste har jeg omgått mennesker som jeg virkelig vil være sammen med og unngått mennesker som får meg til å tvile..

[Slettet_Lilije]

Jeg kjenner meg igjen i noe av det trådstarter skriver om her, men jeg er usikker på om det handler om auraen.

Jeg har to ganger i mitt liv gått i mot varselen, altså trykket i magen og tanken om at her må jeg være på vakt. Og det er disse to personene jeg har svidd meg mest på. Årsaken til at jeg ikke tror det handler om auraen er fordi selv om disse har sviktet og såret meg dypt så kan jeg ikke si at de er dårlige mennesker. De har gjort mye bra på andre områder, det må jeg innrømme selv om jeg ikke liker det.

Jeg vet ikke om jeg missforstår dette med aura, jeg trodde en kunne lese hvilket type menneske en er ut i fra det? Men så er det alle nyansene, og hvilke valg en person kan ta ut i fra hvilke situasjoner personen befinner seg i. Noen ganger gjør en jo feil liksom, og en kan jo ikke klandre en person for et feilgrep eller fordi en person tar et valg som svir for deg men som fungerer for en selv, kan en vell?

Hvis en snur litt på det så fikk jeg varselen, men jeg slapp vedkommende innpå meg for det om. Med andre ord lot jeg muligheten komme, altså til å bli såret. Det jeg burde gjort var å holde dem på avstand, ikke gi dem noe som kunne missbrukes. Men det er faktisk kommet en del godt ut av det, jeg har for eksempel lært meg at når varselen kommer så skal jeg lytte til den. Jeg har lært at kroppen fungerer som et verktøy som det er viktig å lytte til. Og det er mitt ansvar å lytte til meg selv og når jeg glemmer det og det skjærer seg så kan jeg ikke rette sinnet mitt mot andre.. Eller?

Om det er aura, sjelskarrakter eller om ubevisstheten ser frem i tid, det aner jeg ingenting om.

Ja, at man merker at noe byr deg i mot med en person, betyr jo ikke at de er dårlige mennesker. Eller om man gjør noen ting feil, så betyr det ikke at man er et dårlig menneske. Nei huff. Alle gjør jo feil. Men denne følelsen jeg får når noe "byr meg imot" med en person.. Kanskje man ikke passer sammen med dem? Eller at dere ikke er på samme plass i livet og "noe" prøver å si ifra til deg? Noen ganger har ikke jeg heller fulgt intuisjonen min når det gjelder andre mennesker, og ja, da har jeg "fått svidd" i og med at de har såret meg. Men såklart, man lærer jo av det. Men nå i det siste har jeg omgått mennesker som jeg virkelig vil være sammen med og unngått mennesker som får meg til å tvile..

Åh, forresten. Jeg aner heller ikke "hva det er", så det kan jo være hva som helst. Men jeg merker det liksom når jeg kommer nær mennesker. Har alltid tenkt på auraen da. Eller energien som omgir personen.

[Skogalven]

Jeg kjenner meg igjen i noe av det trådstarter skriver om her, men jeg er usikker på om det handler om auraen.

Jeg vet ikke om jeg missforstår dette med aura, jeg trodde en kunne lese hvilket type menneske en er ut i fra det? Men så er det alle nyansene, og hvilke valg en person kan ta ut i fra hvilke situasjoner personen befinner seg i. Noen ganger gjør en jo feil liksom, og en kan jo ikke klandre en person for et feilgrep eller fordi en person tar et valg som svir for deg men som fungerer for en selv, kan en vell?

Jeg har lært at kroppen fungerer som et verktøy som det er viktig å lytte til. Og det er mitt ansvar å lytte til meg selv og når jeg glemmer det og det skjærer seg så kan jeg ikke rette sinnet mitt mot andre.. Eller?

Om det er aura, sjelskarrakter eller om ubevisstheten ser frem i tid, det aner jeg ingenting om.

Jeg er helt enig,.... i at jeg er begrepsforvirret her. Om det er ubevisst (for mitt vedkommende) sensing / tolking av aura, sundt bondevett, magefølelse eller sympati/antipati som gjør om at man liker et menneske eller ikke, aner jeg ikke. Vet bare at enkelte mennesker kan jeg bare ikke utstå, og da er det som oftest gjengjeldt. Jeg taff en slik fyr for 13 år siden. Det er synd å bruke et så sterkt ord som hate om et annet menneske, men jeg virkelig hatet han, og det var i høyeste grad gjengjeldt. Men han og min daværende samboer var kompiser, så vi hadde en del med hverandre å gjøre. For litt over 2 år siden fikk jeg ny samboer, som jeg elsker over alt, og ja..... det er denne mannen jeg ble dårlig av å være i nærheten av tidligere, Så ting kan forandre seg, men som oftest holder meningen min om folk seg ganske konstante, selv om jeg gir dem en sjanse.