Litt tanke spinn.
Jødene ble ledet ut av Egypt av Moses. Abramham og hans familie ble reddet ut av Sodama, før byen ble lagt i grus. Tre engler
befalte Abraham å bli gravid med en tjenerinne, fordi hans hustru ikke kunne bli gravid. En stund senere ble hustruen gravid (stammor til Jødene), og tjenerinnen og hennes barn ble kjeppjaget ut av det forjettede land (disse to er mest sansynlig stamgreinen til Muslimene). Noah tok hans familie og venner ombord i arken, sammen med dyr, hvorpå de, i følge biblen, var de eneste overlevende. Noahs døtre sjenket sin far full, og lå med sin far. Det ble snakket og spådd om at et lam skulle slaktes og ofres for menneskeheten. Jesus ble født, som Jøde. Jødene, de ortodokse og bibeltro, likte ikke Jesus. Det er jo de ekstreme og ortodokse Jødene som lager bråk med Palestinene. Mens Jesus gikk rundt å lære hvordan menneskene skulle leve på en sunn og fornuftig måte, jobbet de ekstreme Jødene bak ryggen til Jesus. Jesus ble så forrådt av sine egne, torturert, korsfestet og drept. Under dommen, før Jesus ble dømt, ropte de mot den romerske høvding: "Korsfest, korsfest, og la våres blod komme over våres barn!!". Så, på 1920-/1930-tallet begynte opparbeidingen av hatet mot Jødene. Hvor på den 2. verdenskrig kom, og mange tusen Jøder ble drept. For så å få tilbake Israel etter denne krigen, noe som var spådd og snakket om i bibelen, at de skulle få det forjettede land tilbake igjen, engang. De tapte jo landet etter Jerusalems ødeleggelse. En grusom situasjon hvor de av rein nød, begynte å spise sine egne barn. I dag, USA og NATO er den store beskytter av Israel. Mange prøver å ødelegge landet, men de klarer det ikke.
Og så har man den evige krangelen om okkupasjon. Noen hevder at Israel er den store Djevel og okkupant, men egentlig er det jo Nato og USA som er det, fordi de tillot Jødene å få Israel tilbake. Så kan man krangle om at alle Palestinene bor en flykting leir, og har det jævlig, men mange Palestinere bor og jobber i Israel, og trives der. Og så har man krangelen om at Israel skyter raketter mot uskylde folk, mens det uskyldige folket kler på seg bombebelter, drar over til Israel, og trykker av, slik at andre uskyldige folk blir drept.
Jeg vet ikke - man kan kaste bibelen og toraen, og alle andre bøker på bålet, og si at det er eventyr og bullshit. Man kan være både Ateist, og Muslim. Men likevel er Israel og Jødene enda der....
Men Dommedag, jeg trodde på det før, men tviler på den i dag. For det vil jo ikke være rett i henhold til det jeg har lært av erfaringer til i dag. Hvem vet, kanskje mye av det som står i det Nye Testamente, egentlig er en slags "trussel", som egentlig ikke har så mye sannhet i seg. Kanskje ble denne "trussel" satt sammen for å holde hjorden på plass. Johannes Åpenbaring kan jo forståes på mange måter. Men mye av det stemmer jo, og har også paralleller til Mayakalenderen. Som at det skal komme en slags oppvåknings tid. Jorda kommer nok ikke til å gå under desember 2012. Jeg tror at vi kan komme til å endre både forståelse og holdninger. 22. juli ga oss en pekepinn på det. Sigrid saken det samme. Aldri før hadde en hel nasjon engasjert seg i hennes forsvinning. Aldri før har vært delt ut så mye kjærlighet og samhørighet som under forsvinningen, og etter at forsvinningen var oppklart. Da Therese i fra Drammen forsvant, var det en sak i VG. Og ingen brydde seg noe særlig om det, enn de som var innvolvert, og de som ville hjelpe. Man tenkte kanskje "huff, stakkars folk, glad for at det ikke gjaldt meg". Og så fortsatt man videre med det man holdt på. Slik har det vært gjeldende med de aller fleste sakene som har vært, frem til i fjor. Hvor hele landet plutselig lå badet i roser, og alle gikk å leide på hverandre, og tente lys over alt. Og erklærte kjærlighets gjerninger til hverandre. Plutselig er det blitt moderne med hjerter over alt. Enten som tegn
, eller med hendene (tommel mot tommel og pekefinger mot pekefinger, mens man former et hjerte). Vi er på god vei til å endres!
