Religion & livssyn ⇒ Damned if you do, damned if you don't

[ludoburgero]

Vel, det er vel noe med det å svømme på tilkommelig vis også, dersom man faller uti - istedenfor å svømme plent og sta etter et visst mønster, siden strømmen kan være vanskelig å håndtere.

[Nephandi]

Ikke alle har evnen til å svømme i en sterk strøm, og det er heller ikke alle dette er den beste løsningen for, for noen er en fast klippe den beste muligheten til å ikke bare redde seg ut av fare men å slå røtter og vokse.

[ludoburgero]

Ja, det er jeg enig i - men en kan ikke alltid velge heller.

[Nephandi]

Nei man kan ikke alltid velge og da får man gjøre det meste man kan med de mulighetene man har, og forsøke å snu en situasjon slik at den blir slik man vil ha den, eller ta utfordringen på å skape en ny situasjon som kan bli bra med det livet gir en.

[Joline]

Synes dette var en veldig interessant diskusjon!
Bra videorespons du la ut Nephandi, du fremstår som både ydmyk og reflektert synes jeg.

Jeg må innrømme at jeg har tenkt noe i samme gata som han som la ut den første videoen, i forhold til at man kan ikke vite om man faktisk har fått kontakt med den ånden som ånden utgir seg for å være, da vi som dødelige mennesker har absolutt ingen kontroll på åndeverden eller mulighet for å dobbelsjekke informasjonen man blir gitt.
Men selvsagt, gjennom erfaringer kan en lære mye, og en eller annen gang må man ta et standpunkt om dette (mediumskap) er noe man føler seg trygg på og har tillit til, eller ikke. Og så har du jo dette med å lære å beskytte seg, som du nevnte i videoen din. Men igjen kan man jo spørre seg, blir man beskyttet eller fungerer det som en falsk trygghet?

Skepsis er sunt å ha om en er kristen, spiritist, muslim eller annet. Religion er noe som kan være skummelt når man ikke får "lov" å stille spørsmål og alle forsøk på kritisk vinkling blir slått ned på og prøvd å knebles. Dette er noe som vises når fundamentalister ikke kan svare på enkelte spørsmål, men i stedet gjentar nedskrevne ord og gjemmer seg bak boka (Koranen, Biblelen etc).
Samme gjelder spiritisme - at en del nekter å ville ta del i diskusjonen om muligheten for at det faktisk kan være en muligheten for forførelse og misledning fra åndeverdenes side.

[Diffusa]

Så de Kristne er de slemme om dagen?


Hva med de som BARE tror på en GUD?


Er vi like slemme?
Eller må vi, BARE må vi puttes i en bås?

Neinei, de "slemme" er de som fraskriver seg ansvar for sine handlinger med å skylde på en gud.

De som tillegger sin gud sine egne dårlige egenskaper.

[Nephandi]

Synes dette var en veldig interessant diskusjon!
Bra videorespons du la ut Nephandi, du fremstår som både ydmyk og reflektert synes jeg.

Takk for komplimentet.

Jeg må innrømme at jeg har tenkt noe i samme gata som han som la ut den første videoen, i forhold til at man kan ikke vite om man faktisk har fått kontakt med den ånden som ånden utgir seg for å være, da vi som dødelige mennesker har absolutt ingen kontroll på åndeverden eller mulighet for å dobbelsjekke informasjonen man blir gitt.

Dette er en helt akkseptabel holdning som man ikke tenger å undskylde seg for, jeg kan mene at jo man kan få kontroll på elementer av Åndeverden og at en god del ting kan verifiseres, men det er nå bare min mening. Men det jeg skulle frem til er at enig eller uenig det er ikke noe galt å tenke slik, det jeg reagerer på er ikke de som er skeptiske til Ånde kontakt, men når man vikler seg inn i sirkel argumenter hvor hvis man får gode resultater er det bevis for at Åndene er onde og hvis man får dårlige reultater er det bevis for at Åndene er onde, da er det ikke lenger en tanke og en mening, det er da blitt et dogme man vil tviste alt man hører enten for eller mot for å passe med og for meg blir det å begrave hodet litt i sanden, men å være skeptisk til Ånder tror jeg til tider bare er sundt.

Men selvsagt, gjennom erfaringer kan en lære mye, og en eller annen gang må man ta et standpunkt om dette (mediumskap) er noe man føler seg trygg på og har tillit til, eller ikke. Og så har du jo dette med å lære å beskytte seg, som du nevnte i videoen din. Men igjen kan man jo spørre seg, blir man beskyttet eller fungerer det som en falsk trygghet?

Jeg mener man blir beskyttet, jeg mener at det finnes Ånder der ute mektige nok til å kutte igjennom de fleste okkultister sine beskyttelser som en varm kniv igjennom smørr så man er aldri sikker, men man kan beskytte seg temmelig bra, men som sagt enten man mener Ånder er det ene eller det andre så har de uansett egene agendaer og de bør respekteres og ikke lekes med, men jeg mener at hvis man er forsiktig og beskytter seg så kan man få veldig mye ut av kontakt med Ånder.

Skepsis er sunt å ha om en er kristen, spiritist, muslim eller annet. Religion er noe som kan være skummelt når man ikke får "lov" å stille spørsmål og alle forsøk på kritisk vinkling blir slått ned på og prøvd å knebles. Dette er noe som vises når fundamentalister ikke kan svare på enkelte spørsmål, men i stedet gjentar nedskrevne ord og gjemmer seg bak boka (Koranen, Biblelen etc).
Samme gjelder spiritisme - at en del nekter å ville ta del i diskusjonen om muligheten for at det faktisk kan være en muligheten for forførelse og misledning fra åndeverdenes side.

Jeg e helt enig :like Forskjellen på mitt syn og mange Kristene sitt syn er at jeg mener det finnes mange slags Ånder, alt fra spøkelser til inter dimensjonale vesener, jeg har møtt fullstendig ufarlige Ånder, jeg har møtt hjelpsomme Ånder, jeg har møtt truende Ånder og jeg har møtt en demon. Jeg mener det er like feil og temmelig farlig å sitte på en rosa sky og tro at alle Ånnder er vennelige guruer sendt for å hjelpe oss mennesker, for det finnes Ånder som er livsfarlige, men jeg mener at det også blir feil å si alle Ånder er demoner og ute etter å lure deg fordi jeg mener veldig mange av dem er vennelige.

[Joline]

Synes dette var en veldig interessant diskusjon!
Bra videorespons du la ut Nephandi, du fremstår som både ydmyk og reflektert synes jeg.

Takk for komplimentet.

Jeg må innrømme at jeg har tenkt noe i samme gata som han som la ut den første videoen, i forhold til at man kan ikke vite om man faktisk har fått kontakt med den ånden som ånden utgir seg for å være, da vi som dødelige mennesker har absolutt ingen kontroll på åndeverden eller mulighet for å dobbelsjekke informasjonen man blir gitt.

Dette er en helt akkseptabel holdning som man ikke tenger å undskylde seg for, jeg kan mene at jo man kan få kontroll på elementer av Åndeverden og at en god del ting kan verifiseres, men det er nå bare min mening. Men det jeg skulle frem til er at enig eller uenig det er ikke noe galt å tenke slik, det jeg reagerer på er ikke de som er skeptiske til Ånde kontakt, men når man vikler seg inn i sirkel argumenter hvor hvis man får gode resultater er det bevis for at Åndene er onde og hvis man får dårlige reultater er det bevis for at Åndene er onde, da er det ikke lenger en tanke og en mening, det er da blitt et dogme man vil tviste alt man hører enten for eller mot for å passe med og for meg blir det å begrave hodet litt i sanden, men å være skeptisk til Ånder tror jeg til tider bare er sundt.

Men selvsagt, gjennom erfaringer kan en lære mye, og en eller annen gang må man ta et standpunkt om dette (mediumskap) er noe man føler seg trygg på og har tillit til, eller ikke. Og så har du jo dette med å lære å beskytte seg, som du nevnte i videoen din. Men igjen kan man jo spørre seg, blir man beskyttet eller fungerer det som en falsk trygghet?

Jeg mener man blir beskyttet, jeg mener at det finnes Ånder der ute mektige nok til å kutte igjennom de fleste okkultister sine beskyttelser som en varm kniv igjennom smørr så man er aldri sikker, men man kan beskytte seg temmelig bra, men som sagt enten man mener Ånder er det ene eller det andre så har de uansett egene agendaer og de bør respekteres og ikke lekes med, men jeg mener at hvis man er forsiktig og beskytter seg så kan man få veldig mye ut av kontakt med Ånder.

Skepsis er sunt å ha om en er kristen, spiritist, muslim eller annet. Religion er noe som kan være skummelt når man ikke får "lov" å stille spørsmål og alle forsøk på kritisk vinkling blir slått ned på og prøvd å knebles. Dette er noe som vises når fundamentalister ikke kan svare på enkelte spørsmål, men i stedet gjentar nedskrevne ord og gjemmer seg bak boka (Koranen, Biblelen etc).
Samme gjelder spiritisme - at en del nekter å ville ta del i diskusjonen om muligheten for at det faktisk kan være en muligheten for forførelse og misledning fra åndeverdenes side.

Jeg e helt enig :like Forskjellen på mitt syn og mange Kristene sitt syn er at jeg mener det finnes mange slags Ånder, alt fra spøkelser til inter dimensjonale vesener, jeg har møtt fullstendig ufarlige Ånder, jeg har møtt hjelpsomme Ånder, jeg har møtt truende Ånder og jeg har møtt en demon. Jeg mener det er like feil og temmelig farlig å sitte på en rosa sky og tro at alle Ånnder er vennelige guruer sendt for å hjelpe oss mennesker, for det finnes Ånder som er livsfarlige, men jeg mener at det også blir feil å si alle Ånder er demoner og ute etter å lure deg fordi jeg mener veldig mange av dem er vennelige.

Takk for fint og informativt svar!

Ja, jeg er langt på vei enig med deg i det du skriver her.
Når det kommer til vennliginnstillte og fiendtlige ander, har jeg selv vært borti både vennlige og ikke fullt så vennlige ånder. Min utfordring i dette har vært mye det at jeg ikke kan nok og at jeg derfor ikke er trygg nok på min rolle og selve åndeverden og alt som følger med. Dette har igjen skapt skepsis og i perioder nok også frykt. Man blir dradd mellom skepsis og tro - når logikken trår for mye inn på banen
Jeg skrev et innlegg her, her om dagen, som omhandlet såkalte intime ånder. De fleste i tråden mente at det hørtes mer ut som noe mevrologisk galt og at jeg burde oppsøke lege. Jeg støtter absolutt den med å få utelukket at det er noe medisinsk galt - så jeg setter selvdagt pris på at andre gjør meg oppmerksom på den biten og kan trekke meg litt mer ned på jorden igjen.
Men, jeg har vanligvis en en god magefølslese og intuisjon, og jeg kjenner at berøringen jeg utsettes for er meget målrettede og ikke tilfeldige (som det kunne ha blitt avskrevet som om det skyldtes noe trøbbel med nervebanene o.l). Det er frustrerende...Og en føler seg dum og mistrodd. Temaet er jo på sett og vis..flaut.
Så sånn sett, får jeg lyst å involvere meg mer i det spiritistiske for rett og slett får mer kjenneskap til andres erfaringer og utvikle meg selv mer. Jeg nekter å tro at jeg er alene om mine opplevelser.

Vet ikke hvor jeg skulle med dette her forresten, men jeg putter det i katagorien med "demoner vs Casper the friendly ghost"

[Nephandi]

Åndeverden mener jeg blir omtrent som den fysiske verden, du vil møte venneligstilte og ikke så vennelige mennesker også, Nå å gå ut i verden med en anntagelse om at alle vil skade en, det er lite fruktbart, men å gå ut i verden og andta at alle vil en vel er ikke spsielt lurt heller.

Å bli dradd mellom skepsis og tro er vel noe alle som er opptatt av noe Åndelig opplever til tider tror jeg, det er av og til vanskelig å skille mellom paranormale opplevelser og psykologiske eller nevrologiske, nå heller jeg ofte litt til at det ikke nødvendigvis er et skille i at jeg mener at det er skjelden en forklaring på ting, at noe kan være forårsaket både av Ånder og av noe neveologisk på samme tid alt etter som hvilken Paradigme man ser ting ut i fra, noe som ikke betyr at det å oppsøke lege ikke er lurt, jeg bare sier at jeg mener at det en Paadigme ser som en årsak kan ha en annen Årsak i en annen Paadigme.

Hvis du føler at noe har en overnaturlig grunn så mener jeg du skal arbeide videre på det, men også oppsøke lege. Husk en gang i tiden trodde de alle sykdommer hadde en Åndelig forklaring, hvis man ser slik på det så er medisinsk hjelp en form for magi som faktisk kan hjelpe til å få et problem under kontroll, men man kan jo praktisere med tradisjonelle Åndelige metoder ved siden av.