Religion & livssyn ⇒ Når folk prøver å svekke andres tro..

[FFlower]

Hei på dere

Jeg må bare lufte tankene mine litt da jeg begynner å bli en smule provosert, og flere kan sikkert kjenne seg igjen.

Min tro er det åndelige. Det gir meg styrke og noe å vende meg til. Jeg er sikker i min sak om at jeg har hjelpere og andre energier rundt meg til enhver tid som er her for å gi meg støtte, varme og til en grad lede meg gjennom livet. Som alle her vet finnes det jo personer som blånekter for at noe som helst paranormalt eksisterer, og et flertall av disse har det med å prøve å gni dette inn med sine teorier og spydigheter.

Dette reagerer jeg faktisk veldig sterkt på. Hvorfor kan ikke folk respektere hverandres livssyn uavhengig om det er en del av deres egen tro og religion? Den åndelige troen for meg er såpass viktig at det nærmest sårer meg da jeg får høre deres garantier. Greit nok, vi har alle våre fordommer, men om folk har et så stort behov for å praktisere dem hvorfor komme til de det "gjelder"?

[Asbjørn]

Dessverre er det endel folk som av en eller annen grunn har glede av å overkjøre andre med sine meninger.

At folk ikke tror på det samme er en ting, - men det å stappe ens egne meninger ned i halsen på andre - vel det får meg til å ... !

Jeg har følgende forslag til de som opplever slikt, og folk skal /må fortelle om andre årsaker til at fenomen opptrer ;

Alle vet at bensin brenner. Men det er flere ting som skaper energi, også diesel, olje, treverk, og en hel masse substanser.
Alle forårsaker ild / varme eller energi om man vil.

At bensin brenner, utelukker ikke at andre ting også kan brenne.

De som er for ensporet påstår faktisk noe slikt, - "det finnes bare EN forklaring, og det du sier er galt" .

Jeg vet om mange naturlige, psykologiske og vitenskaplige forklaringer når det gjelder fenomener vi i det paranormale miljø opplever.
Men samtidig finnes det også forklaringsmodeller som går på ting vi ikke vet.
ET eksempel er kvantemekanikk ; en av de mest aksepterte teorier, hvor det kun er et mindretall detaljer som man virkelig har påvist. Resten er teorier / tankespinn.
Likevel er kvanteteori og kvantemekanikk vel akseptert blant vitenskapen.

Personlig tror jeg mye av det vi opplever av det åndelige også foregår der, - det vil iallfall for min del forklare mye...

A

[lolah]

i disse tilfellene der personer blir hånlig, spydig og provoserende i diskusjon om paranormal aktivitet lurer jeg bestandig på om dem inners inne er svært redd dette.. at dem som nekter mest er dem som kanskje tviler..

jeg vet godt hva du snakker om, har opplevd det selv,men det skal siest..mye mindre nå en for f.eks 7-8 år siden... virker litt som om samfunnet har en slaks oppvåkning.. i allefall rundt i mitt nettverk.. mennesker som før feide vekk allt går til healere f.eks... å snakkes det om åndenes makt...kan de mest skråsikkre personene jeg kjenner tilate seg å si.."hmm...ja det er veldig rart altså"

Jeg er veldig overbevist over at det fins en åndeverden... at reisen ikke ender ved døden og at vi har noen som ser til oss og passer på. At vi lever og sliter her på gjorden uten grunn, at allt som fins kun kan sees med øyet er for meg direkte unaturlig... så ja, jeg har faktisk også følt meg såra i de tilfeller jeg har hørt mennesker håner og ler av det klarsynte har sakt og gjort... ingen har angrepet meg direkte, men trua mi..å den er jo en stor del av meg.

Leit at noen bare ser en vei.. dem går glipp av så mye takk og pris ikke mitt problem
Selv trår jeg varsomt... jeg tror ikke på allt skal siest... når det kommer til universets betydning for oss på gjorden, "grønne menn" ect ja da faller jeg av lasset... men jeg ignorerer det ikke.. jeg angriper ikke dem som tror på dette.. synes det er interessant å høre hva dem har å si, selv om jeg ikke tror så mye på det.. handler egentlig masse om respekt mener jeg.

[Diffusa]

Det eneste som provoserer meg er når andre tråkker sitt syn ned over hodet på de som er "svake" sånn som barn, unge og de som er så sårbare at de tar alt til seg fordi de er så usikre på seg selv at de trenger noe å forholde seg til.

Ellers så driter jeg i om folk tror det samme som meg eller noe lignende som meg, fordi vi alle har jo vår lille vri på ting eller om de tror på noe helt annet. Av og til så er det jo litt gøy å spille med og provosere litt, det kan også være en fin ting det å få forstålse for hva det er som gjør at en person har sin tro, alt handler jo om perspektiv og det å se en persons perspektiv gjør horisonten mer innholsrik egentlig. De som har forsøkt å " omvende" meg har egentlig alltid gitt opp forsøket før de har fått satt i gang

[Lilja]

Endret: Diffusa hadde visst vært innom her, men svaret mitt er altså til de over

Jeg er langt på vei enig.

Men vi er nødt til å skille skepsisme fra nedlatenhet! Det at noen argumenterer for sitt syn, eller forteller oss at de ikke deler vårt, er ikke nødvendigvis det samme som at de er verken nedlatende eller prøver å svekke troen vår.

De gjør bare det samme som oss, argumenterer for hva de tror er rett

For all del, det finnes noen som bare er ute etter å gjøre narr, men slike folk finnes i alle leire.

Det jeg kjenner mest på, er at jeg bryr meg mindre og mindre om hva folk mener om mitt livssyn. Jeg trenger ikke andres aksept for å stå stødig i meg selv. Dermed biter ikke kritikken på meg på samme måte lenger heller!

[lolah]

skepsisisme og nedlatenhet er to forskjellige ting.. helt greit man er skeptisk, men her var det vel mer snakk om de tilfeller da man trør si tru eller sin skepsis neddover ørene på andre... skepsisisme eller tvil for den del kan i sin renhet være en god ting.. det kommer an på hvordan man utøver den..mener da jeg

[FFlower]

Jeg skjønner hva dere mener og det er klart det er gøy å provosere. Men i mitt tilfelle har jeg ikke opplevd dette i situasjoner hvor dette har vært "tull", folk har vært direkte hånlige og fått meg til å føle meg dum. Samtidig er ikke dette noe som påvirker meg i den grad at jeg begynner å miste min egen tro, absolutt ikke. Det hele handler om respekt fra min side. Jeg ville aldri gått til en person med kristendom som religion og sagt "Jeg skjønner meg ikke på folk som tror at Jesus finnes, det er jo bare latterlig at en mann kunne gjøre det som sies at Jesus kunne".

Samtidig er det nok lettere for folk å kommentere den troen jeg har med tanke på at den er såpass åpen og mindre basert - da spiller det liksom ikke noen rolle. Men selv om jeg/vi ikke følger en fast bok, praktiserer faste rutiner osv. er troen til folk noe jeg syntes man skal være forsiktig å tulle med. Det er en såpass personlig sak og for meg er den så virkelig, så at noen kommer og sier det er ren humbug er provoserende. For noen er det lettere å la det gå, for andre stikker det litt.

[FFlower]

Det at folk er skeptiske er absolutt ikke noe problem. Det har jeg full forståelse for. Men de som er skeptikere er gjerne mer åpne. Det er så mange som er totalt sikre i sin sak som skal komme å påstå at min syn på livet er feil og det er da jeg blir litt trist. For feil for dem er riktig for meg om dere skjønner. Og når det gjelder troen til folk mener jeg at ingenting er feil. Man tror på det man tror på og det skal respekteres.

[Kiara]

Endret: Diffusa hadde visst vært innom her, men svaret mitt er altså til de over

Jeg er langt på vei enig.

Men vi er nødt til å skille skepsisme fra nedlatenhet! Det at noen argumenterer for sitt syn, eller forteller oss at de ikke deler vårt, er ikke nødvendigvis det samme som at de er verken nedlatende eller prøver å svekke troen vår.

De gjør bare det samme som oss, argumenterer for hva de tror er rett

For all del, det finnes noen som bare er ute etter å gjøre narr, men slike folk finnes i alle leire.

Det jeg kjenner mest på, er at jeg bryr meg mindre og mindre om hva folk mener om mitt livssyn. Jeg trenger ikke andres aksept for å stå stødig i meg selv. Dermed biter ikke kritikken på meg på samme måte lenger heller!

Nei, skepsisen biter ikke på meg.. men kritikk og nedlatenheten på noe de ikke har minste peiling på er irriterende... Fordi så vidt jeg vet, så er ikke vi som er "alternative" ute på andres troendes forum og sprer dritt og spørsmål som de heller ikke kan bevise! For de kan da for svarte ikke bevise sin tro heller med håndfaste bevis! Selv om jeg personlig ikke er enig i kristendommen sin lære (ja jeg er døpt og konfirmert)! Og slett ikke er enig i andre religioner!!! så kan jeg ikke på noen måte få meg til å kvervulere med dem, og håne dem, og pakke på mitt syn.. Det er deres valg! Og så lenge de Ikke skader andre, så får de tro det de vil...
Men det jeg er imot, er skading av andre mennesker pga. at de gjør noe som deres religion er imot! Det er IKKE en god religion, eller menneskesyn, uansett hva en tilhører! Ellers får folk bare tro det de vil... Bare det ikke blir påprakket andre, og skader andre!

[ludoburgero]

For min del er det vanskeligere å forstå hvorfor folk som virkelig er sterke i sin tro kan føle seg truet... men ok, det er kanskje bare jeg som ikke klarer å sette meg inn i andres situasjon godt nok, eller så er jeg kanskje et kaldt menneske som bare ikke vil, for alt jeg vet..?

Selv er jeg troende. Og skeptiker.

Jeg tillater meg å kategorisere meg som disse tåpelige, tullete, fjollete betegnelsene "dere" andre så inderlig vel må bruke for å "styrke" deres "tro" på hva enn åndelige greier dere gjør.

Så, over til saken slik jeg ser den:

Hvis man ikke eier litt humor her i livet, og ikke evner å la være med å ta seg selv seriøst til tider, så har man et gravalvorlig problem når det kommer til stykke. Hvordan skal man da kunne omgås med mennesker som mener noe annet, fundamentalt, enn man selv? Er det et problem for "dere" såkalte troende mennesker at noen ikke tror? De har faktisk (tro det eller ei) like mye rett til å diskutere sine meninger uansett hvordan dere liker at de ordlegger seg!

Voks opp, er kanskje et litt stygt uttrykk å bruke - men folk som er sikker i sin sak har sjeldent problemer med å oppleve litt frekkhet og spydighet. Hva er det å være så hårsår for? Vi angriper hverandre hele tiden, men kan man virkelig si at noe så vagt som TRO er noe man kan bli fornærmet for? Jeg forstår det godt dersom det er personangrep, men hvis man virkelig definerer sin identitet og/eller personlighet ut ifra hva man TROR på her i livet... haha... beklager, men da har man vel fremdeles til gode å møte seg selv i døra. Ordentlig. Virkelig.

Jeg gikk tur i forgårs med min kjæreste. Jeg vil nok si at vi begge er i stor grad, eller jeg kan aller best snakke for meg selv og si at jeg er komplett overbevist om at ting vi kaller for paranormale fenomener faktisk SKJER. Til tross for dette klarte jeg på mirakuløst vis å dra en spøk da vi gikk blant skog og trær som gikk i et sarkastisk toneleie slik som dette:

"Flott at vi er ute i skogen nå! Da får vi jordet, og så blir vi mer knyttet til naturen. Du vet... disse åndelige kreftene som bosetter seg i oss akkurat nå mens vi snakker... kanskje vi faktisk får litt vikingånd i oss? Sånn urgamle krefter! Rawr! Hvor faen er fluesoppen?! Jeg vil trippe på fluesopp!"

Vi kan le av det. Likevel tror jeg at - til tross for min parodi og "latterliggjøring" - vi KAN jorde oss, at vi har godt av det, og at det finnes mennesker som føler en større og dypere kommunikasjon med naturen rundt seg enn andre klarer å gjøre. Ja, men hva så? Betyr det at dette er hellig og ikke kan snakkes om? Må jeg vise notorisk respekt? Må jeg tråkke varsomt å ta livet mer alvorlig? Er jeg fratatt min rett til å fleipe?

Nei...

Om jeg så ikke var troende selv, hadde jeg hatt like mye lov. Er ikke friheten fantastisk?

Videre snakket jeg forresten om hvordan forskning viser at mennesker med depresjoner som blir eksponert for bilder av natur, faktisk blir blidere! De produserer mer dopamin... eller endorfiner, eller hva det nå var. Det er flere år siden jeg leste om dette, og jeg er ikke så flink med denslags.

Skal jeg nedverdige meg selv til å si at jeg har sett spøkelser, at det er døde mennesker, slå fast dette? Nei, for meg er det DET som blir nedsettende. For meg er det blind tro som er farlig. For jeg er nemlig, som jeg sier, en "troende skeptiker". En "skeptisk troende". En "skeptisk skeptiker". Samme hva jeg kaller det. Jeg er alt jeg velger å være selv, fordi jeg kan velge å kategorisere meg... eller la være. Det er bare tull alt det der, visste dere det? Å smøre seg med en tittel eller å kategorisere seg selv gjør seg ikke til et annerledes menneske. Det er et valg vi tar, gjennom de valgene vi har tatt tidligere, gjennom de opplevelsene vi har, og gjennom vårt behov - ikke minst - for å identifisere oss med oss selv, og da spesielt i forhold til omgivelsene.

Det finnes ingen "oss mot dem". Det finnes ingen annen krig enn den som er inni deg selv.
Selvfølgelig bomber vi barn gjennom NATO og FN, men noen kaller dette fred også. Blir det mer fred av den grunn? Demokrati? Nei, vi velger å se det slik (tydeligvis). Det jeg vil frem til er at ingen kan rokke ved den SANNHET som faktisk ER - og GJELDER - men vi kan kalle det hva vi vil. Ingenting vil forandre sannheten. INGENTING.

Hva DU tror, er DIN sak!
Hvis du tror du VET noe, er det DIN sak å kjempe for det!
Hva ANDRE tror, er DERES sak - vi kan fremdeles snakke om det.

Diskusjoner, vet du.
Fiffige greier, artige knep.

Respekt gjør man seg forresten fortjent til.
Sårbare er vi alle når det kommer til stykket.

Hvor tidlig velger du å være sårbar i din søken etter sannheten?

[Arven]

Det at folk er skeptiske er absolutt ikke noe problem. Det har jeg full forståelse for. Men de som er skeptikere er gjerne mer åpne. Det er så mange som er totalt sikre i sin sak som skal komme å påstå at min syn på livet er feil og det er da jeg blir litt trist. For feil for dem er riktig for meg om dere skjønner. Og når det gjelder troen til folk mener jeg at ingenting er feil. Man tror på det man tror på og det skal respekteres.

Hvis det er enkelte gjengangere som stadig oppfører seg dårlig mot deg i forhold til det du tror på, så går det vel ann å si det til dem ? Fortelle at du opplever det sårende. Det er ikke sikkert at de forstår at de gjør det.
Hvis disse virkelig bryr seg om deg vil de slutte å gjøre narr , men hvis de fortsatt ikke kan greie å vise respekt for det du tror på, så ville jeg vurdere å velge dem bort og heller bruke tiden på mennesker som bygger opp.

Min tro er min overbevisning og den er med i alle deler av livet. Den er viktig for meg og jeg ikke noe behov for å bruke tid og energi på folk som gjør narr eller på andre måter prøver å latterliggjøre det jeg tror på.
Alle får finne sin egen vei !

[FFlower]

ludoburgero: Dette handler ikke om at jeg tar meg selv høytidelig i det hele tatt, og jeg har ingen problemer med at folk kommer med sine meninger angående mitt livssyn heller. Jeg er fullstendig klar over at folk har den frihet til å stå for sine meninger men jeg syntes faktisk det går noen visse grenser. For meg er min tro og mitt livssyn en del av meg og om noen personer velger å håne min tro når de vet så godt at den troen er hva jeg følger så blir jeg faktisk irritert. Tro og livssyn er jo et tema som kommer opp støtt og stadig og når man da får kommentarer som "Tror du på spøkelser, hah, er det det du tror på" så blir jeg til en viss grad litt opprørt. Troen min går så mye dypere enn det og noen personer virker ikke interessert i å høre mine forklaringer i det hele tatt og det syntes jeg er dumt.

Arven: Det er ingen spesielle som gang på gang drar dette opp. Det jeg vil fram til er at om tema blir lagt på bordet er det så ofte folk som tror på den åndelige verden får høre ditt og datt. Så klart gjelder dette for alle, kristne, muslimer osv. så jeg snakker ikke kun for meg selv. Dette er på ingen måte et innlegg om hvor synd det er på meg, men jeg skulle bare så gjerne ønske at folk kunne åpne seg litt mer opp og vise respekt når en annen part faktisk åpner seg opp for dem!

Et eksempel bare for å komme med et kan være min stefar. Om jeg sitter og ser på åndenes makt eller et annet program som handler om den paranormale verden kan han begynne å le, si han ikke skjønner at de kan tro at det ikke finnes en naturlig forklaring på det, at det er ren fantasi and so on. Og der sitter han, fullstendig klar over at jeg tror på at det eksisterer noe åndelig. Da syntes jeg faktisk sånt noe blir litt dumt.

[helgemann]

Det FFlower egentlig mener at hun ikke får aksept og forståelse for sin åndelige liv og interrese.

Du er jo ikke alene om det! Selv om det åndelige er på bølgen og moten i dag, er det desverre mange som ennå fornekter og latterliggjør dette. Jeg vet hvordan du har det, føler med deg! For jeg har også slitt med å bli forstått, men det beste er å holde kjeft, og holde dette for seg selv, desverre. Det er min erfaring ut av dette.

[Asbjørn]

Det er EN ting alle alternative opplever, eller kommer til å oppleve i varierende grad :

Nemlig at man ikke blir trodd...

Og når man tenker på hvorfor , - så er det egentlig ikke så rart.

Jeg skal ta et eksempel, som kansje kan gi en slags forklaring :

Hvis vi tenker oss en person som er blind, så vil det å forklare farger,
- synet av en solnedgang,
- blomsterprakten utover ei eng,
osv være veldig vanskelig, - fordi den blinde somregel ikke har begrep om hva vi snakker om.

Den blinde har gjerne andre sanser som vi kan forklare med, - men endel ting nytter ikke å fortelle, - h*n har ikke mulighet til å virkelig forstå.
Hva er forskjell på lysegrønn, mosegrønn, mørkegrønn, og blågrønn, f.ex ?

Dette bildet her forklarer ikke hele forskjellen, men indikerer litt hvordan det tolkes av en som ikke opplever de paranormale fenomenene.
Samme bilde kan brukes om døve, men der kan man kansje se lyden i fom av bølger på et måleinstrument, og også kjenne vibrasjoner dersom lyden er sterk nok.

Når de fleste av de som opplever det paranormale opplever litt vage ting, plutselig bare vet ting, merker energier som andre ikke merker, osv, da er det klart at en som er skeptisk ikke vil kunne forstå hva man faktisk opplever.

Og når den skeptiske også kan finne andre forklaringer på hvorfor ting kan oppleves, så sier det seg selv, de velger den ene forklaringen de forstår.

Men ; dette blir som å si at man kun kan tenne på et bål med fyrstikker fra Nitedals...
Vi som har tent bål noen ganger vet at det finnes flere metoder, for å tenne bålet...
( trenger jeg å gå i detalj ? )

Poenget er at selv om man har bevis for at noen ting kan påvirkes av visse forhold ( som ikke er paranormale ), så utelukker ikke det at man også kan påvirkes av det paranormale !

Tilfeldigheter skjer, - magnetpåvirkning og infralyd kan fremkalle reaksjoner som er velkjente også hos de som opplever paranormale fenomen.
En "orb" på et bilde er somregel støv, men KAN i følge de paranormale også være andre ting.

Vitenskapen kan mye idag, men legg merke til at de kan ikke alt.
Vitenskapen snakker om atomer ( bekreftet ), elektroner, protoner, og endel andre typer partikler, hvorav en del er bekreftet, men også om kvanteteori og stringteori, hvor det pr dato IKKE finnes beviser i det heletatt.

Man har påvist mørk masse / mørk energi, fordi man ser resultatet av hva disse forårsaker.
Men man har kalt det for "mørk" - nettopp fordi man IKKE vet hva det egentlig er.

Folk som prøver å svekke troen vår, er folk som av en eller annen grunn (ofte) kan tro på både kvantemekanikk, og stringteori, og også flere dimensjoner, men såsnart det er noe paranormalt, så stritter de værre enn pinnsvin...

Den enkleste løsningen er å ignorere det de holder på med, jeg gjør somregel det, - med den tanken i bakhodet ; noen får en overraskelse etterhvert... ( evt ikke )

Jeg har min tro, - ikke basert på noe jeg har lest og så funnet ut at "dette passer meg"...

Nei, jeg har min tro fordi jeg har opplevet endel ting, og så i ettertid funnet ut at - jeg er jo ikke alene om slike opplevelser !
Det er MANGE som opplever det samme som meg, - over hele verden!

Det blir rett og slett for mange tilfeldigheter til at det bare er tilfeldig...

Så, når de kommer for fullt og påstår at jeg drømte ikke at... (ett eller annet), det var tilfeldig,
eller du tenkte tilfeldigvis på den som kom rundt hjørnet, eller så speilbilde i et vindu eller no slikt...
Jo , det kan hende det og har skjedd, men når det skjer gang på gang, og det ikke er noen vindu eller annet å se speilbilder i... Vel da har jeg mine egne tanker om årsak .
I allefall når det som skjer skjer såpass ofte som det faktisk gjør...

A

[FFlower]

Veldig bra forklart, Asbjørn!