Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Er mange inkarnert som menneske for første gang?

[Moondancer]

Jeg har vært katt og menneske, men katten har alltid vært et sterkt symbol i alle livene. Og jeg har blitt brent på bålet av kirken, som heks

[galaxy - sluttet]

Og til de som påstår at man har en oppgave å fullføre, hva når man ikke har fått muligheten til å gjøre det fordi man har en negativ utstråling? Har erfart dette flere ganger, fått mange overraskelser på det området, det har fulgt meg hele livet.

Man har kun en oppgave og gjøre og det er og leve livet enten det ble mest fylt av positivitet eller negativitet for alt handler bare om forskjellige slags lærdom. Av og til så har man et vanskelig liv og andre ganger så har man et lettere liv, igjen; lærdom som igjen øker bevisstheten i sjelen. Kan godt skjønne det ikke føles slik når man står oppi det vanskelige og svarte og det som føles urettferdig. Og ofte så handler det om at man selv har valgt det for dette livet. Hvilke gener du arver, hvilke foreldre du har og ditt oppvekstmiljø styrer endel av hvordan livet ditt blir da dette programmerer deg i veldig stor grad.

Oppgaven var tross alt og bare oppleve dette og lære av det
For og vokse som sjel.

Ellers anbefaler deg og kontakte noen og snakke med om du har det vanskelig, en psykolog for eksempel, det kan lette på trykket.

[Isan]

Noen forteller om det som skjer rundt dem, selv om de pr definisjon har vært klinisk død.
Dvs alle linjer har vært flate. Også hjernen...

De kan beskrive i detalj hva helsepersonellet rundt dem har gjort, - hva de har snakket om, -
bekledning, - teknisk utstyr, og så videre.

Det er de beskrivelsene der, som gjør det interresant å lure på andre forklaringer enn bare nevronkollaps o.l.

[ludoburgero]

En annen kort historie når det kommer til eventuelt etterliv/inkarnasjon/reinkarnasjon/NDO:

Tanten min har hatt store komplikasjoner med helsen i det siste. Hun har vært innlagt på sykehus, havnet i koma, blitt operert for kreft - og ble nylig erklært død. Det var hun i nærmere en time.

Hun så ingenting. Ikke noe lys i en tunnel. Ikke noe safari rundt i verdensrommet. Ingenting.
Stillhet og mørke, sa hun... det eneste hun følte var at hun ble trukket inn i det evige mørket, og så var "lyset slukket" og ingenting som helst var der i nesten en time. Før hun da ble gjenopplivet.

[galaxy - sluttet]

Og en sak er jo også at det er faktisk ikke alle dem som dør som kommer over til den andre siden.
De ender opp med og bli et spøkelse, gjenblivende sjel her på jorden. Hvordan opplever DE det tro.... ? Men vil tro at de ser nok ikke lyset og tunnelen slik de andre gjør og blir trukket mot.



By the way håper jeg ser lyset når min tid er inne for har lite lyst til og vandre rundt som et forvirret spøkelse i ingenmannsland ......

[Asbjørn]

En annen kort historie når det kommer til eventuelt etterliv/inkarnasjon/reinkarnasjon/NDO:

Tanten min har hatt store komplikasjoner med helsen i det siste. Hun har vært innlagt på sykehus, havnet i koma, blitt operert for kreft - og ble nylig erklært død. Det var hun i nærmere en time.

Hun så ingenting. Ikke noe lys i en tunnel. Ikke noe safari rundt i verdensrommet. Ingenting.
Stillhet og mørke, sa hun... det eneste hun følte var at hun ble trukket inn i det evige mørket, og så var "lyset slukket" og ingenting som helst var der i nesten en time. Før hun da ble gjenopplivet.

Det er jo det som gjør det hele så vanskelig å forstå, - alle opplever ikke det samme....

Det hun forteller her,- er like vanlig som de som opplever "noe" annet.

Og derfor vet vi jo ikke med sikkerhet, - nettopp fordi det er forskjeller i hva folk opplever.
Men de som opplever å se seg selv utenfra og kan beskrive saker og ting, - de kommer med informasjon vi ikke kan la være å vurdere ....
Ihvertfall når det de beskriver ikke KAN ha bli sett av pasienten på forhånd, eller under "våkne øyeblikk" . . .


A

[ludoburgero]

Jeg synes "vi forstår det ikke"-faktoren her er kanskje nøkkelen til hele mysteriet i seg selv.
Det kan godt hende at våre rammer av hva vi aksepterer skal gå an, f.eks. innenfor fysikkens lover og overbevisningenes regelverk, hindrer oss i å godta at legeme og sjel kan eksistere separat - men dette impliserer ikke nødvendigvis et liv etter døden.

På lik linje med at DMT og diverse nevroner som fyres av i dødsøyeblikket, så kan det også være et resultat av noe som inntreffer FØR døden er et faktum.

[dronjom]

hei, jeg har ikke logget inn pâ paranormal pâ en stund og leser deres kommentarer i trâden og sâ minnes jeg at jeg hadde jo en ut-av-kroppen-opplevelse i 2008, hvis jeg ikke har nevnt det .

jeg var jo veldig langt nede i slutten av 2008 og meningen med livet falt fra hverandre og jeg hadde ikke spist mye og ikke sovet pâ flere dager tror jeg og lâ pâ sengen pâ rommet jeg hadde pâ psykiatrisk: jeg lâ med ôynene oppe, og jeg lâ pâ siden med ansiktet mot veggen. Men sâ plutselig kunne jeg se rommet, men det var jo bak meg! Jeg var helt "freaked out" et ôyeblikk, for jeg skjônte ikke hvordan jeg kunne se gjennom bakhodet mitt, kanskje som at sjelen var pâ vei ut av kroppen? enda jeg hadde jo ôynene mine âpne, sâ jeg mâtte blunke mange ganger for â komme til meg selv igjen. men det var sâ rart.

hvis dere har interesse av trâdstarters liv siste 6 mâneder sâ har jeg vêrt 3 mâneder i spania og 3 mâneder i frankrike, hehe, pâ en lystig sôken etter lykke og môter masse mennesker enda jeg ikke kan fransk. livet er rart.

[Isan]

Livet er alltid rart - og fantastisk. Ikke snilt, men fantastisk.

[Mystical]

Jeg vet sant og ikke hva jeg har vært før.
Men jeg må innrømme at jeg har filosofert mye over temaet og lurt på om det finnes noen regler i sjelevandringen om hva man gjenfødes til; Kan man gjenfødes til et hvilke som helst vesen? Det må da liksom være rart å ha vært menneske og så plutselig erfare at man befinner seg i en hundekropp og plutselig går med "trynet" ned i bakken og snuser. Når man observerer hunder, f.eks., rundtomkring så ser man jo hvor naturlig de fører seg og slår seg til ro med den firbente pelskledte kroppen sin og tusler rundt og snuser. Det er akkurat som at de selv i sjelen er HUND med stor H.

[UFO]

Jeg vet sant og ikke hva jeg har vært før.
Men jeg må innrømme at jeg har filosofert mye over temaet og lurt på om det finnes noen regler i sjelevandringen om hva man gjenfødes til; Kan man gjenfødes til et hvilke som helst vesen? Det må da liksom være rart å ha vært menneske og så plutselig erfare at man befinner seg i en hundekropp og plutselig går med "trynet" ned i bakken og snuser. Når man observerer hunder, f.eks., rundtomkring så ser man jo hvor naturlig de fører seg og slår seg til ro med den firbente pelskledte kroppen sin og tusler rundt og snuser. Det er akkurat som at de selv i sjelen er HUND med stor H.

Jeg holdt på å si at "Ja den som lever får se", men det blir jo helt feil her. :mozilla_wink:

Ikke godt å si. Sjøl er jeg en som tror på reinkarnasjon, men har vel aldri tenkt så mye på det du stiller spørsmålstegn om her "Mystical". Om jeg filosoferer litt rundt dette så tror jeg kanskje ikke at vi ender opp som dyr. Tror vi som mennesker er på vei oppover til et individ som ikke hele tiden skal krige, drepe, karre til oss osv osv.

Jeg har alltid hatt dyr og har alltid behandlet dem veldig pent og omsorgsfullt. Som mine egne unger. Så Om jeg skulle bli reinkarnert som dyr, så får jeg håpe at det kan komme meg til gode og at jeg blir behandlet like godt som de ble.

Det er nok en grunn til at vi ikke skal vite alt - tror du ikke ?

[Slettet_Fighteren]

Det er nok en grunn til at vi ikke skal vite alt - tror du ikke ?

nei as

[Irrlys]

Perser/Afganeren Rumi trodde på sjelevandring. Han mente man kan bli inkarnert fra form til form, fra lavere form til høyere, mineral, til plante, til dyr og til menneske. Så, som noe sånt som. Stein til tre til and, og til menneske.
Rumi er stifteren av Sufismen innen Islam, som antagelig er mest kjent for sine musikk og danse ritualer. Men, hvordan reinkarnasjon kom inn i Islam, aner jeg ikke. Platonske ideer, eller hans egne tanker?

[Isan]

Her må jeg arrestere deg litt, Irrlys.

Rumi er på ingen måte stifteren av sufismen. Han tilhørte den. Sufisme er mye eldre. Etter hva jeg har lest, kan det være at sufismen var en egen religiøs mysterieretning før islam oppstod, og at den lot seg "bøye" inn under islam da islam ekspanderte, dels for å få være i fred, dels for å kunne formidle sin visdom videre til dem som valgte å fordype seg i sufisme. Og at den ytre sett i dag ser annerledes ut for muslimer enn den ser ut på innsida for dem som har fordypet seg.

[jeditrond]

Her må jeg arrestere deg litt, Irrlys.

Rumi er på ingen måte stifteren av sufismen. Han tilhørte den. Sufisme er mye eldre. Etter hva jeg har lest, kan det være at sufismen var en egen religiøs mysterieretning før islam oppstod, og at den lot seg "bøye" inn under islam da islam ekspanderte, dels for å få være i fred, dels for å kunne formidle sin visdom videre til dem som valgte å fordype seg i sufisme. Og at den ytre sett i dag ser annerledes ut for muslimer enn den ser ut på innsida for dem som har fordypet seg.

:like

Mistenker at du har veldig rett her Isan Sufismen er antageligvis en mye eldre religion/ filosofi som har fått lov til å bevare hovedtrekkene sine innenfor Islam fordi de har byttet ut litt gudenavn og sånn og dermed fremstått som rettroende. Men de blir litt uglesett av visse retninger innenfor islam pga. dette med ekstase i form av dans for å komme i kontakt med Gud osv. Men fordyper man seg finner man nok mye fascinerende tankegods, inkl. dette med reinkarnasjon som var akseptert tankegang lenge før Platon. Den gamle egyptiske religionen hadde tanker i den retningen før mumifiseringshysteriet overtok helt Den gamle religionen i Tibet likeså, reinkarnasjon var ikke fremmed for dem.