Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Er mange inkarnert som menneske for første gang?

[dronjom]

jeg ble minnet på i en artikkel som argumenterte mot reinkarnasjon at det bor fler mennesker på jorden nå på en gang enn det har levd siden adams tid tilsammen. da fikk det meg til å tenke; er veldig mange av oss inkarnert som menneske for Første gang? (i denne omgang altså), at det er derfor enkelte har vanskelig å tro på reinkarnasjon fordi de var dyr forrige liv og derfor kanskje ikke har de samme sterke minnene og drømmene for eksempel som andre tenker kan være tidligere liv? en 8årig gutt jeg kjenner mener han var ugle og reinsdyr i tidligere liv, vet ikke om det er han selv som har minner eller om det er andre som har sagt det til han, men dette og verdens overbefolking fikk meg til å tenke på dette. kanskje verden deler seg litt, at de som søker paranormalt stoff og nettsider som denne er de som har vært ofte menneske, mens de som har vanskeligere for å tro på overnaturlige fenomen er de som ikke har menneskeminner?
mvh daniel

[ludoburgero]

Spennende resonnement, og godt spørsmål, Daniel! :like

Jeg utsetter meg for et tankespill her og nå:
Hva om reinkarnasjon skjer hele tiden og alltid har skjedd, men at det er i form av energier som befinner seg i alt til den tiden inkarnasjonen første, andre og alle andre ganger er?

For å forklare litt hva jeg tenker på, så kan man se for seg at alt av energi rundt en... i form av natur, for eksempel trær, hunder, kaniner, fugler, mennesker og alt som er av liv egentlig... er SAMLET SETT en inkarnasjon i seg selv fordi det hele deler en kollektiv bevissthet?

Grunnen er kanskje i et slikt system rett og slett sånn at noen kjenner seg mer igjen i tidligere liv fordi energien har vært mer samlet på ett sted, istedenfor at disse bruddstykkene av energi for eksempel har flyttet på seg; mennesker som har reist, flyttet, immigrert, eller planter som har blitt revet, kappet, luket for å gjøre rom for andre byggverk eller installasjoner, og dyr som har blitt avlivet tidlig i livet, drept av andre dyr, eller slaktet av mennesker. Osv.

De som har holdt sammen på dette tidspunktet har utgjort en energi, for eksempel mer sentrert rundt et menneske som har hatt sterk utstråling/karma. Dette mennesket bærer en inkarnasjon som gir lettere avtrykk til fremtidige avkom, og derfor kan dette huskes av andre mennesker. I andre forbindelser kan det være dyr, som etter sigende skal dele en større kollektiv sjel, som reinkarnerer i et menneske? Kanskje i et flokksamfunn, der dyret med tydeligste lederegenskaper gir størst avtrykk og dermed reinkarnerer?

[Tassen]

om de fleste har reinkarnert tidligere, har de et problem: de husker det mest sannsynlig ikke, vel... noen gjør . og vi har jo "past life regression".

[Svartepus]

Det skulle ikke forundre meg om jeg er inkarnert for første gang. Jeg føler meg alltid litt "ny" i alt og mindre moden enn mange andre på min alder, nesten som om jeg famler meg frem i den store verden for aller første gang. Men hvor jeg har fått sjelen min fra er ikke godt å si. Kanskje jeg er en inkarnert katt. Eller kanskje en ulv eller en liten mus. Hvem vet.

[Arven]

Du må ha vært Løvinne !!

[Svartepus]

Nesj, det er sikkert bare dine synske evner som fanger opp at jeg har Løve som stjernetegn :mozilla_wink: Jeg føler meg veldig lite løvinneaktig egentlig. Tror heller jeg har vært en liten nervøs mus med godt pågangsmot eller noe sånt.

Men selv om jeg føler meg som en ny sjel tror jeg likevel på reinkarnasjon.

[Anonymius]

Først og fremst må jeg si at det var et spennende spørsmål og tanke du tok opp :like

Sånn som jeg ser dette for meg er det nok noe i det du sier. Jeg tenker også litt som det. Sånn som jeg ser det er det dette en del religioner handler om å kunne bli et menneske og hvor hen du blir født som i eksempelvis rik/ fattig eller om du blir et dyr osv. Man finner noe av denne filosofien innenfor buddismen blant annet men man kan jo også kanskje velge å tolke det som mer konkrete valg som presentert i bibelen himmel og helvete. Grunnen til at jeg tror det er at jeg tror når et menneske dør avgir det energien det bærer på å den energien som vi alle har inni oss vi vandre videre når vi dør. For energi forsvinner ikke men det tar bare en annen form. Skulle man dø i en skog ser jeg for meg at den energien som er i den levende kroppen vil sveve "vandre" til et tre da den døde kroppen ikke kan klare å holde på energien. Men når vi dør tror jeg ikke at det alltid dreier seg om all energien vi har. Om vi dør på en behagelig eller rolig måte vil man avgi mindre energi å man vi ta plass i mindre ting, eller levende skapninger. Så på den måten kan det nok være vanskelig å huske sitt tidligere liv om det er mindre energi som har gått videre. Men den lille energien kan også "vandre" frem til noe større igjen å da ser jeg for meg at man automatisk vil få et problem med å både tro å forstå livet fullt ut å derfor mer opptatt av det kjødelige og seg selv som om man på en måte må lære alt på nytt. Eller ser jeg også for meg at man kan videreføre energi om man ønsker det.

Men til syvende å sist handler det om å oppnå det store som f.eks å bli ett med universet, opplysning, osv. Å pga dette tema om å ha levd tidligere tror jeg også har en sammenheng med hvorfor man skal være et godt menneske blant annet.

[Tassen]

egentlig et av de mest paranormale temaene hvis dere spør meg (selv om dere ikke har gjort det ). fins det noe som sier imot temaet egentlig? har aldri hørt om en motsigelse.

[jeditrond]

De eneste som evt. sier noe i mot temaet er alle skeptikerne som vil ha bevis på reinkarnasjon. Og det er vel så og si ubeviselig utenom barn som forteller om det de sier er tidligere liv. Men slike tilfeller er ikke gode nok for skeptikerne såvidt meg bekjent

[?]

De eneste som evt. sier noe i mot temaet er alle skeptikerne som vil ha bevis på reinkarnasjon. Og det er vel så og si ubeviselig utenom barn som forteller om det de sier er tidligere liv. Men slike tilfeller er ikke gode nok for skeptikerne såvidt meg bekjent

jeg er ikke skeptiker, til annet enn synsing, og i denne tråden er det en del synsing, og "jeg tror, antar eller aner" uten at noen har kommet med en skikkelig forklaringsmodel, hvor en sebra ikke blir en mus, eller menneske ikke blir et tre.

det er et par prinsipper man bør sette seg inn i for å forstå reinkarnasjonsprinsippet, og i første omgang at det ikke er noe sjanse for at ting går baklengs, altså, at man kan reinkarnere nedover i utvikling, med noen få unntak av predestinerte viljesakter, hvor man selv går inn for hemminger, for å kompletere en fullstendig utvikling, men altså ikke bli en furu eller spurv, men man kan velge former for lidelse som man kosmisk sett ikke helt har forstått, og at man søker dette fra disinkarnert tilstand. merk at tid er en illusjon og et liv er et blaff.

altså, et menneske kan ikke bli f.eks. et tre eller en gris, slik som mange religioner hentyder.

konstellasjonene av mikro og makrokosmos i oss selv vil være avgjørende for videre inkarnasjoner, og derfor er vi til dels ansvarlige for vår videre skjebne, uten at det skal virke som en hemsko for oss, som fryktbasert religion ofte prediker.

kort sagt kan man tenke seg at en kropp består av mange mikroindivider, som lever inne i en stor, som stadig prinsipielt ekspanderer i uendelighet, og disse kombineres ved neste inkarnasjon, osv, men altså, dette er forklaringsmodeller som tar vinter og vår og beskrive.

tilbake til det opprinnelige spørsmålet, og, at kloden inneholder så mange flere inkarnerte mennesker enn det som har vært i våres kjente historie, så bør man legge seg på minnet at jorden, den lille blå planeten, er bare en pytteliten prikk i evigheten, og med myriader av bebodde kloder (lokaer) er det nok av materiale å ta av for å skape utviklende konstellasjoner for mengdeinkarnasjoner her og nå, samt det faktum at man kan dykke ned i prinsippene om forståelse av våres egentlige oppfattning av mange elller få.
altså, ingen her som er nye mennesker, da det har vi helt andre lokaer til å skolere oss i..

fortsatt god søndag..

[Kiara]

Jeg leste for en liten tid tilbake, en bok som var skrevet av en psykolog som hadde begynt å utføre hypnose med regresjon (med tilatelse) fra pasienter. Første tiden kun for å føre dem tilbake i sitt eget liv for å klare å finne årsken til pasientens problem. Tror det var sånn at under et tilfelle, fant de ingen årsak til problemet i pasientens liv, og at han da ba om tilatelse til å forsøke å gå enda lengre tilbake.

Så ved årenes løp hadde han utført enormt mange regresjoner, og førte pasienter tilbake til mange tidligere liv. Han brukte mye tid på å lete etter bevis på at det pasientene hadde fortalt, stemte med klær, skosåler, utstyr, måte å prate på, steder som ikke finnes på kartet lengre,, altså skiftet navn eller rett og slett er borte. Osv... Veldig interessant bok!

Iallefall, ifølge det han fikk svar på under regresjoner, så blir ikke mennesker til dyr i sitt neste liv! Og det har jeg også lest av andre som har skrevet om liv etter døden, og mellom livene..

[Isan]

Tja - vi må vel innrømme at på dette området er den ene synsingen like god som den andre.

[?]

Tja - vi må vel innrømme at på dette området er den ene synsingen like god som den andre.

logik, min venn, logik!

[Isan]

At du mener at den varianten du beskrev, er mer logisk enn andre varianter - er det slik jeg skal forstå deg?

[Svartepus]

Logikk så god som noen annen: