Religion & livssyn ⇒ Selvmord-konsekvenser ?

[Kaptein Deca]

hei, hva tror dere skjer om man velger å ta livet sitt ? Tror dere at det vil få konsekvenser etter døden ?

[Svartepus]

Jeg tror man blir sendt rett inn i ei livmor og rett ut i verden som baby i et nytt liv. Man er her for å lære, så prøver man å slutte skolen for tidlig er det rett tilbake til første klasse igjen.
Det hadde ihvertfall vært en passende "straff"

[jeditrond]

Svartepus har rett, selvmord er vanligvis ikke en del av planen for livets skole, derfor må man nærmest snu i døra i det man kommer over til den andre siden og gjenoppta samme læreprosess i et nytt liv. Rykk tilbake til start så og si

[helgemann]

Nå synes jeg the black cat lady er litt for krass eller litt nesevis. Er det en straff å ta livet sitt? Skal de lide i helvete for det? Selvfølgelig er det jævlig for de som blir tilbake!! Og selvfølgelig kan man være feig, som ikke orker mer. Men hva med de som ikke klarer dette livet mer? Hva med de som har opplevd f.eks. voldtekt, og ikke klarer mer? Skal de straffes for det, at de ikke klarer mer? Eller de som ikke finner vei ut av problemene, skal de også straffes for det?

Prøv du å være på grensen til det hinsidige, så tror jeg at du forandrer mening!

--

Som de ovenfor sier, så må man begynne på nytt. Man kan velge om man vil begynne med en gang, eller om man vil vente til man er klar.

[Lilja]

Nå synes jeg the black cat lady er litt for krass eller litt nesevis. Er det en straff å ta livet sitt? Skal de lide i helvete for det? Selvfølgelig er det jævlig for de som blir tilbake!! Og selvfølgelig kan man være feig, som ikke orker mer. Men hva med de som ikke klarer dette livet mer? Hva med de som har opplevd f.eks. voldtekt, og ikke klarer mer? Skal de straffes for det, at de ikke klarer mer? Eller de som ikke finner vei ut av problemene, skal de også straffes for det?

Prøv du å være på grensen til det hinsidige, så tror jeg at du forandrer mening!

--

Som de ovenfor sier, så må man begynne på nytt. Man kan velge om man vil begynne med en gang, eller om man vil vente til man er klar.

Var det ikke akkurat det Svartepus sa også? Det er nesten så jeg lurer på om vi har lest samme innlegg...
Det er ingen som har sagt noe om å lide i helvete som straff for å ha tatt livet sitt.

Men for dem som tror at vi lever våre liv for å lære og gjøre oss erfaringer, er det vel naturlig å tenke at det ikke finnes noen "snarveier" (Ikke at jeg tror selvmord er noen enkel løsning, bare for å understreke det!)
Man har en viss mengde erfaringer man skal gjøre seg, og dersom man velger vekk livet sitt, og dermed også disse erfaringene, må man gjennom det på nytt.

Eller kanskje er også selvmordet en del av livsplanen?

Jeg aner virkelig ikke, jeg er veldig splittet i synet på dette med forutbestemte livsplaner, men dersom man skal anta at det er sånn, vil jeg tro at det å måtte "rykke tilbake til start" er en naturlig konsekvens av å velge å hoppe av.

[helgemann]

Ja, vi har lest samme innlegg! Men reagert på den litt morsomme innlegget av en for meg seriøst tema.

Det hadde ihvertfall vært en passende "straff"

[Borte..]

Jeg tolket ikke det som om hun mente det på den måten. Litt derfor hun skrev "straff" og ikke straff.

Selvmord er et alvorlig tema ja, men jeg er enig. Det hadde vært en passende "straff" å begynne fra scratch igjen og da forhåpentligvis lære av sine "feil". Heller det enn å brenne innvendig og ut i helvetet som noen også mener.

[Svartepus]

Wow, tror aldri jeg har blitt så til de grader misforstått her inne som nå. Beklager helgemann dersom du følte deg såret av innlegget mitt, følte jeg var krass eller syntes jeg var useriøs! Ja svaret mitt var litt muntert i utformingen (derav "straff" i gåseøyne), men det betyr ikke at jeg ikke ser alvorligheten i selvmord og bakgrunnen for at enkelte velger å forlate for tidlig. Og det med helvete orker jeg ikke kommentere en gang, for det var så fullstendig tatt ut av kontekst og hadde ingenting med mitt innlegg å gjøre.

Må ærlig innrømme at jeg faktisk ble litt lei meg for at du reagerte så sterkt på innlegget mitt, helgemann. Både fordi jeg ikke ønsket å være respektløs, men også fordi jeg ble litt såret over at du velger å feiltolke og mistro meg så grundig. Har jeg gitt deg noen grunn til å reagere så sterkt på et ganske så uskyldig innlegg?

Jeg mener at å ta selvmord er å bryte ut av livsplanen sin, og da tror jeg at man blir sendt tilbake til start som jeditrond sier. Man må prøve igjen og forsøke å komme seg gjennom det man trenger å lære for å gå videre.

[Kaptein Deca]

tror dere isåfall at feks "neste" liv blir litt enklere enn det man nettop har endt ? Altså med et litt bedre utgangspunkt eller noe? Liker ikke tanken om straff ved å ende sitt eget liv

[Svartepus]

Jeg har hørt noen si at man faktisk selv har valgt livsveien sin, men at man ikke husker dette mens man er i menneskekropp og lever livet i denne verdenen. Dermed er ikke det å starte på nytt en straff i ordets rette forstand, men en mild reprimande fra seg selv om at man kanskje har mer å lære før man kan dra videre. Jeg er også på samme tanke som Lilja at i noen tilfeller er kanskje selvmord en del av planen, men jeg tror det er sjeldent. Jeg tror ikke det neste livet blir lettere, for det lærer man ikke så mye av, men det kan godt bli annerledes der problemstillingene er vinklet annerledes.
Dette er da min personlige mening, og slett ingen fasit. Jeg vet ikke dette, jeg tror.

[Borte..]

tror dere isåfall at feks "neste" liv blir litt enklere enn det man nettop har endt ? Altså med et litt bedre utgangspunkt eller noe? Liker ikke tanken om straff ved å ende sitt eget liv

Du får det til å høres ut som om det er noe å ta stilling til. Jeg tror ikke at livet blir (om man skal ta utgangspunkt ut i fra den biten) noe enklere eller vanskeligere enn det forrige eller neste. Det blir litt som ta to nyfødte babyer nå og si hvorvidt deres liv blir noe enkelt eller vanskelig. Det går bare ikke. Man vet ikke hvilke utfall livet får. Det var nå litt av en ting å ta stilling til også. Når du sier at du ikke liker tanken...hva mener du egentlig? For det å ta selvmord kan jo på en side være en straff i seg selv, hvis man tenker på hva man kommer til å gå glipp av. Hva er dine tanker rundt det?

[Kaptein Deca]

Ja, mulig mange går glipp av noe, det vet man aldri. Var bare nysgjerrig. På en annen side så er det ikke noe gøy at man vet at man skal bli gammel og slikt. Liksom leve mens man er på topp, er nettop blitt 21.

Ikke at jeg funderer dette, men bare litt nysgjerrig. Men takk uansett for mange fine svar.

[Borte..]

Ja, du er nå i alle fall ikke på toppen av livet i en alder av 21 Du skal bare se om noen år, du føler det kanskje nå. Følte selv for et par år siden at livet var bare downhill fra det punktet. Når det er sagt, voksenlivet er noe dritt og det står jeg fast på, men det er nå ingenting i forhold til alt man kan oppleve sånn ellers Jeg tror det er noe fint i det å leve et langt liv. Når den tiden kommer og man er eventuelt 80 og føler fremdeles at man er 16, så har man nok opplevd så mye at man kanskje er klar for å gi slipp og vandre videre

Nysgjerrighet driver deg fremover, så det er ikke noe galt i å være det nei

[Arven]

Voksenlivet kan føles som noe dritt innimellom, men det blir bare bedre og bedre med alderen
ok, nå hørtes jeg ut som 90 eller noe sånt ...

[ludoburgero]

Jeg tror straffen for en selv er at man ikke får leve mer.
Husk: tenk positivt!

Straffen er nok hakket verre for de pårørende.
Selv om selvmorderen antageligvis tok det for gitt at de ikke brydde seg likevel.

Snakk om skivebom, hva?

Et verre spørsmål er hvordan man skal forholde seg seriøst til et gravalvorlig tema som for mange er ømfintlig, og hvor mange er berørte av det. Et enda verre spørsmål er hvorvidt man kan harsellere med det uten å mene noe vondt. Det aller verste spørsmålet er sikkert at noen vurderer opp pros mot cons i forhold til om de har tenkt å ta valget med å avslutte livet sitt selv.

For helt ærlig har man jo ikke noe annet enn livet. At det skal være så uutholdelig for noen, sier mye om både deres ulykkelige skjebne, den manglende evnen til å bry seg mer av de rundt en, den manglende evnen vedkommende har til å uttrykke frustrasjon på en slik måte at de bryr seg mer, og kanskje de ikke bryr seg likevel, og kanskje det blir for mye å bære på..?

Selvmord er kanskje et prima eksempel på der kommunikasjon ikke lenger fungerer i det hele tatt?

Og uansett hvor trivelig det enn er å diskutere ufiltrert om alskens, for det har jeg selv gjort, så er det fremdeles komplett uforståelig for meg at noen faktisk spekulerer i konsekvenser i det såkalte etterliv etter å ha tatt sitt eget liv. Jeg tar sterkt avstand fra akkurat det, fordi det virker helt fjernt. Spørsmålet burde være hva som kunne vært annerledes FØR man tok den beslutningen.

Vi må tenke forebyggende - ikke religiøst.