Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Jeg trenger virkelig noens kunnskap her inni!

[Ahmna]

Hei jeg er ny her inne;-)* Jeg trenger virkelig noens kunnskap/hjelp til å forstå meg selv. På en måte føler jeg at jeg har kommet " hjem", lykke og fred. Men på en annen side er jeg litt redd og føler meg så ensom for jeg liksom ingen å dele det med eller sette ord på det som skjer inni meg.
Min Histore er som følgende: Jeg er en 26 år gammel kvinne, født i begynnelsen av februar. Helt siden jeg var liten har jeg følt meg annerledes. Jeg har alltid vært veldig følsom og var for andre menneskers sinnsstemning, å lese mennesker er for meg latterlig lett, jeg kan si veeldig mye om et menneske på kort tid og jeg kan møte mennesker som jeg automatisk trekkes til ( føler fred og glede i deres nærvær, og jeg kan møte mennesker som gjør meg urolig og følelsen av å " komme seg vekk". Da jeg var liten ca fra åtte års alder, så kunne jeg begynne å " føle" på meg at ting skulle skje " situasjoner, hendelser, vennskap som skulle ta slutt osv.
Og jeg husker jeg tenkte" å nei det ville jeg ikke vite, så dumt/trist liksom. Jeg kan føle på hele kroppen når noe liker meg og når noen ikke liker meg ( tar ikke mange minuttene, nok å være i samme rom) ikke særlig gøy/smigrende egentlig:-S.. Akkurat som om det stråler innover i kroppen og setter seg i magen ell no? Da jeg var rundt fire -fem år så hadde jeg en lek jeg likte. Når foreks lå i sengen og stirret ut i luften eller opp i taket og lå helt stille så kunne jeg se må prikker/rundinger av lys ( som sterke små lys stråler) i midten som et kraftig stjerne lys og ringer rundt i rødt. Jeg husker jeg fulgte dem med blikket rundt i rommet og moret meg. Noen ganger kom de rett mot meg og forsvant forran ansiktet mitt, kan styre det slik som jeg vil selv. Jeg har alltid vært veldig glad i flammer ( ikke pyroman altså;-D) men en annen ting jeg likte var å sitte å stirre intest på flammer fra lys( t lys, kube lys osv) for hvis jeg konsentrerte meg veldig hardt så kunne få flammen til å " vokse eller strekke seg om jeg kan si det sånn) jeg kunne få den til å flakke vildt eller " bøye seg mot meg". Hvis jeg slapp fokus og ikke gadd mere så krympet den igjen. Nå er det sånn at jeg har veldig spessielle øyne ( noe andre har kommentert så lenge jeg kan huske) de er veldig store og mandelformet, knall grønne med litt gult innerst) mange sier de nesten ser ut som katte øyne, og de er veldig " dype" på en måte og klare. Jeg føler at det sitter i øynene når jeg vil "styre ting", det er akkurat som de har to moduser, jeg slår av den vanlige meg og går inn i noe dypere. Nå er det også sånn at jeg har vokst opp med kristen tro ( ikke noe meninghets menneske/familie, men mamma mener liksom at alt som er " overnaturlig" er å slippe inn djevelen liksom, i bibelen står det jo så veldig tydelig at man ikke skal drive med heksekunst. Da jeg kom i tenårene ble denne dragningen som jeg har inni meg, enda sterkere. Jeg begynte å drømme så mye om Gudinner, særlig greske og jeg bladde i alle antikk bøker jeg kunne, tegnet dem og elsket disse små statue figurene, etterhvert begynte jeg å bevege meg inn på paganismen ( helt tilfeldig), begynte med tarot, men følte på en måte at jeg ikke var helt klar. Fikk ikke så mye ut av kortene ( men de samme kortene dukket jo opp og opp igjen da, så jeg blei jo så irritert om resultatet ( særlig kjærlighets livet ikke stemte overens mine personlige ønsker). Jeg laget et lite alter på rommet mitt, pentagrammet og gjennstander-elementene. Så klikka jo mamma for nå slapp jeg " djevelen inn i hjertet mitt:-P. Så da var det over å ut.. Siden jeg var så livredd for besettelser og psykiske problemer så la jeg det hele på hylla..og prøvde å bare " gjemme det vekk". Så møtte jeg en mann ( vær) i begynnelsen av mitt voksne liv, det dukket alltid opp en mannlig vær i kortene mine ( husker det fordi han jeg ville ha var nemlig fisk hehe). Vi hadde det fint, fikk barn sammen , men etter 7 år ble det slutt, har vært fri nå i 5 mnd. Han hadde en veldig dyster og mørk energi i seg på slutten og ble voldelig.. For ca ett år siden( da ville jeg ikke mer og lengtet etter frihet). Da begynte alle disse tingene å ta seg opp igjen. En slags ubeskrivelig " kraft" som begynte å sirkle gjennom meg? Jeg kunne høre på en fin sang og det kunne begynne å stråle varmt nedover ryggen, jeg fikk nupper i huden og jeg kjente at jeg manglet noe. Så ble jeg da tilslutt fri fra han. Og nå som jeg kunne ha fred og stillhet rundt meg, slippe frykt og være min egen person, så begynte jeg å endre meg på innsiden.Nå bor vi hjemme alene, uten han,heldigvis for det:-) men så til sakens kjerne: Gradevis har det skjedd en forandring i meg, jeg føler at jeg trekkes mot noe, ibegynnelsen var jeg ikke så bevisst på det, men det begynte med at jeg ble så innmari glad i lys igjen. Helst store krukker med lys, duften av vanilje eller søt kaffi. Mine farger som jeg må/vil ha, er hvit, rosa, brun, lilla. Når jeg brenner dem på kvelden og hører på foreks Enya, enigma, celtic cirkel osv føler jeg en sterk lykke og fred inni meg, følelsen av Tilhørighet , men med hva? Etterhvert følte jeg en sterk trang til å tenne lys hver kveld. Så begynte jeg å samle på steiner? Etterhvert, gips figurer i engler og Gudinner.. Så ble det bare enda mere intenst, så var det da på kvelden når jeg sti å bretter tøy etter å ha lagt ungene ( lysene brenner og meditasjons musikken går i bakgrunnen), jeg ble så varm, glo varm, som når du legger deg under sola, varmen kom innen ifra og strålte ut i armer og hender, ansiktet, kinnene mine " glødet" inni meg fikk jeg et slags bilde, (vet nesten ikke hvordan jeg skal forklare det?, at noen lyse og varme stråler bare skinte ut av meg? Om natten har jeg veldig levende merkelig drømmer, nesten som at jeg ikke har sovd en gang.. Jeg bare trenger hjelp til å forstå hva dette er? Ikke så morro heller å få hodet trykket inn med at jeg liksom slipper djevelen inn i huset mitt heller da:-(.. Begynner jeg å bli " psykotisk:-P eller er dette ingen tegn på noen ting, hva er dette? Føler at den tiden som kom når det er min tur til å være fullt og helt meg selv, så dukket det opp nye ting på kjøpet? Men jeg har jo ingen til å hjelpe meg å forstå.. Noen som vet? Føler meg så tåpelig uff.. Men det er nesten ubeskrivelig ... Blir veldig takknemlig for noen svar jaffal** takk til den som tok seg tid til å lese hele min historie:-)

[Bearchild]

Hei, og velkommen!

Et lite tips; forsøk å legge inn noen avsnitt når du skriver. Det blir så mye enklere å lese og få med seg innholdet! ( Du kan redigere innlegget ditt selv, nederst under innlegget).

Mitt spontane inntrykk er at du har møtt en del motgang. At du får utløp for dine undertrykte følelser ved hjelp av meditasjon (lys, musikk og farger). Meditasjon sies å være veien til å åpne seg og bli kjent med det underbevisste og en god måte å finne "svar", sånn sett høres det ut til at du er på rett vei ifht å finne svar på mye av det du lurer på.

Savnet du opplever kan være så mangt. Innhold i livet? Meningsfeller/ likesinnede? Minner kan også oppleves som stort savn, enten fra nåværende eller tidligere liv.
Nå som du ikke lenger har en voldelig mann i livet eller en mor som bestemmer hva du får lov til/ ikke får lov til blir det kanhende enklere for deg å søke etter "meninger". Fortsett med meditasjonen ihvertfall, den kan neppe gjøre deg noe annet enn godt.

[ludoburgero]

Bruk kunst til å uttrykke deg; skrive dikt, male, tegne eller noe du synes kan virke gøy.
Det er et fint sted å starte, og det kan utrette underverker når det kommer til å forstå seg selv.

Dessuten får du kanskje audiens, og folk kan iaktta det du har skapt. Dette kan du vokse på.
Jeg er overbevist om at dette er en sunn måte å starte på. Du virker overveldet med følelser du ikke helt klarer å bearbeide eller bruke til noe kreativt. Når det blir oversvømmelse er det godt å få det ut. Vi er mennesker, verden blir stadig mer befolket og enda mer sammensnøret. Idéer og følelser myldrer, og derfor vil vi også ha et større uttrykksbehov. Det går egentlig ikke an å undertrykke det for alltid - noe må du uansett gjøre for å slippe taket og samtidig få bedre innsikt.

[Isan]

Hei Ahmna!

Jeg tror du skal tørre å prøve det du føler for - prøve litt og kjenne godt etter underveis

Klem.

[Tyrell]

Lite oversiktlig og lett å komme ut av det når du skriver alt i en klynge og ikke lager avsnitt, men det ser ut som om du hadde mye på hjertet...

Jeg bet meg litt fast i hvordan du skriver at du latterlig lett kan "lese" andre mennesker,har du fått bekreftelse på at dine antagelser stemte?,det er svært lett å ta feil av mennesker før man blir kjent med vedkomne,usikkerhet kan lett misstolkes som at noen ikke liker deg.
Og det at du "trekkes" til andre igjen ikke er på grunn av din egen sinnsstemning i øyeblikket som påvirker hvordan du oppfatter den du møter,alt etter som hvordan man selv har det med sine egne følelser der og da?

Sosiale settinger kan ofte sette igang mye rare tanker og disse behøver ikke nødvendigvis stemme med virkeligheten,hvordan du oppfatter andre eller hvordan du tror andre oppfatter deg behøver ikke stemme med virkeligheten, dette lager ofte mye unødvendige tanker i ettertid...

[Arven]

Det første du må kaste fra deg er tankene du har med deg om djevel og ondskap !

Når det er sagt virker det på meg som du er inne i en åndelig oppvåkning.
Hvis du ikke allerede mediterer så ville jeg anbefale det som en inngangsport, fordi det åpner opp for krefter i deg og utenfor og gir deg en ro som du tydeligvis trenger.
Det finnes mange gode guidede meditasjoner, Morten Eriksen har livemeditasjoner på mandager på nettet, bare søk på Morten Eriksen.no eller du kan søke her inne på hvordan meditere og du får opp haugevis med tips og råd.
Poenget mitt er at du har svaret inne i deg selv og jeg tror du allerede vet hva det er
Lykke til og kos deg !

[elviramonra]

Jeg kjenner meg mye igjen i opplevelsene du har hatt, det med å kontrollere flammer som barn, og å møte nye mennesker og øyeblikkelig, ved første øyekast, kjenner en ekstrem frykt eller glede over denne personen. Jeg selv tenker att det kan være mennesker fra tidligere liv, jeg kan ikke forstå ellers hvordan man kan frykte eller elske ett menneske så mye. Og så er det dette med gudinnene, som jeg selv også har hatt drømmer om, og føler en nærhet med jeg ikke kan beskrive helt. Jeg tror du bare må utforske mer, i likhet med meg. Mediter, dans, mal, syng og gjør positive ting for deg selv. Dessuten så er det noe som ligger i luften i disse dagen tror jeg, noe er i forandring, og det kan være veldig bra og litt skremmende for mange..

[galaxy - sluttet]

Hei, og velkommen!

Et lite tips; forsøk å legge inn noen avsnitt når du skriver. Det blir så mye enklere å lese og få med seg innholdet! ( Du kan redigere innlegget ditt selv, nederst under innlegget).

Enig i dette, ble litt tungt å lese ...

[galaxy - sluttet]

Jeg kjenner meg mye igjen i opplevelsene du har hatt, det med å kontrollere flammer som barn, og å møte nye mennesker og øyeblikkelig, ved første øyekast, kjenner en ekstrem frykt eller glede over denne personen. Jeg selv tenker att det kan være mennesker fra tidligere liv, jeg kan ikke forstå ellers hvordan man kan frykte eller elske ett menneske så mye.

man fanger jo ofte rask opp energier, jobbet endel i butikk med mange mennesker/kunder og føler til tider et øyekast er nok til å ha gjort en bedømming av noen av dem -- om den bedømmingen er riktig blir jo en annen sak. Poenget er at man lett kan få inntrykk av et mennekse man ser eller senser og uten særlig ord.

Det er ikke slik at man må kjenne igjen et menneke fra tidligere liv dersom man akutt reagerer med respons på frykt eller omvendt - men man reagerer på de energiene man kjenner igjen som går igjen og igjen hos oss mennesker, det er det samme over alt i ulike kombinasjoner i oss hver enkelt.

[galaxy - sluttet]

Med spesielt Enigma så hadde jeg også tidligerere sterk følelse av gjenkjennelse i låtene som om det minnet meg om noe som hadde vært, i fortid og som et savn, noe jeg savnet som musikken minnet meg om. Hva det var visste jeg ikke, men mulig musikken bare er slik for dem den treffer.

[storms]

Det var interresant å lese din historie, fordi deler av den var som om jeg skulle berettet min. Og således har jeg jo tenkt mye på en del av disse tingene opp igjennom årene. Jeg vet helt nøyaktig når "vissheten" i meg ble vekket, men jeg vet ikke hvilke forhold som på forhånd kunne skapt vissheten i øyeblikket. Og det er nettopp dette som gjør at jeg ikke kan konkludere helt med grunnen til "vissheten". Men det skal være hevet over en hver tvil at hjernen får med seg langt mer enn hva vi tenker over, noe hypnoser har bevist. Og kanskje er det slik at "vissheten" er en logisk konsekvens av det vi registrerer.

Øyeblikket jeg følte jeg "visste", at jeg så fremtiden, var en kveld eller natt jeg og min bror sov på mamma og pappa sitt soverom. Vi kunne høre vår mor og far krangle og med et så jeg en masse bilder. Jeg fikk en visshet og en ubeskrivelig ro. Jeg fortalt min bror at våre foreldre kom til å skille seg og at vi ikke kom til å se pappa særlig mye.

Nå kan vel noen tro at dette var traumatisk osv, men jeg har ingen minner av mine foreldre kranglet før denne kvelden, og min mor sier at de aldri kranglet slik. Det er heller ikke min fars natur.

Etter dette har denne følelsen av "visshet" kom og gått. Jeg har lært meg å dempe den, fordi det påvirket meg. I likhet med deg kan jeg treffe mennesker og "kjenne" dem på veldig kort tid. Dette kalles forresten empati. Kommer denne empatien ut av tillærte ting, som evnen til observasjon, er jeg litt ekstra var eller har jeg utviklet en metode for å tolke bilder og situasjoner utover det andre normalt har?

I korte trekk så må jeg innrømme at jeg nok tror det aller aller meste har sin logiske forklaring. Jeg har særs gode analytiske egenskaper og det er disse som sender impulser og signaler. Vissheten er i mange tilfeller et resultat av at hjernen har vurdert og konkludert med utfalle av hendelsen på forhånd. Og jeg tror du har det på mange måter slik, selv om du kanskje ikke opplever det sånn.

Når det kommer til dette med lys, så skal du vite at dette er noe de fleste som tenker paranormalt prøver. Når du stirrer på lyset så er pusten din i rette høyden og du tilfører mer CO2 (oksygenfattig luft) til flammen som da vil strekke seg for å utnytte den mer oksygenrike luften over. Dessuten har opplevelsen av høyden på flammen noe å gjøre med pupillenes sammentrekning i forhold til lysstyrke.

Svarene er mange, men jeg tror nok det ligger mange rasjonelle forklaringer bak din oppvåkning, og da spesielt de forhold som knytter seg til ditt personlige følelsesliv.

Det åndelige/paranormale perspektivet tror jeg ligger i den empati du føler på. Og svaret på dette tror jeg du finner ved å jakte på den stemmen du finner når du lytter til musikken. Det som ikke har noe med selve utførelsen å gjøre. Det som sies mellom ordene, i lydene og som er så udefinerbar og forskjellig for oss alle.

Det er noe der ute, jeg kan tidvis se og føle det. Kanskje er det bare den trygghet som andre finner i gud eller hobbier, men kanskje er det summen av Higgs Boson. Kanskje er det 0 der alt annet er 1. Kanskje er det et snev av psykisk forstyrrelse som en ikke kan erkjenne og se selv, men som er åpenbar for en psykolog. For all del, ikke at jeg tror det Men det verste en kan gjøre, etter mitt skjønn, er å låse seg til en fasit. Til et konkret svar.

Jeg tror og at hjernen er pans labyrint og at du kan rote deg bort. Du må alltid sørge for å ha en normalitet å forholde deg til når du utforsker. Noe som kan guide deg tilbake om du roter deg ut i et forsøk på å forstå.

Du skal ikke frykte nye nederlag og følelsen av å være av mindre verdi. Jakten på forståelse må ikke bli en jakt på å forklare fortiden.

Tiden som har vært er bare et minne. Hvordan vi opplever og husker minnene er forskjellig. Men vi bestemmer selv hvordan vi vil bruke minnene.

Lykke til.

[ludoburgero]

Storms:

Dine innlegg er savnet i fleng av meg, så du må for all del være mer aktiv om du har muligheten!

[storms]

Takk for det Ludo

Tiden er desverre alltid så knapp og prioriteringene så mange.

Men det kan ikke utelukkes at en blir litt mer aktiv igjen nå