Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Minner fra et tidligere liv?

[caledonia]

Ønsker ikke å starte en diskusjon om reinkarnasjon her, men lurer rett og slett på om det er noen som har minner fra tidligere liv her?

Jeg har noen "minner" som ikke passer inn i dette livet. Jeg har mange rundt meg som er interessert i dette med tidligere liv, men har aldri møtt noen som har det på samme måte som meg. Jeg føler meg så alene om det..

Noe av det jeg "husker" er:
Jeg har spilt piano (noe jag aldri har gjort i dette livet). Jeg kan ta meg selv i å savne å spille piano, jeg satt ved et vindu å så utover et landskap mens jeg spilte. Noen ganger får jeg en voldsom trang til å gjøre akkurat dette. Bare at jeg mangler både piano og spilleferdigheter.

Jeg har ridd på hest. Det er samme greia her. Da jeg var liten fikk jeg en skikkelig hjemme-følelse av å være i stall og fjøs. Jeg er oppvokst på byggefelt og ingen i familien min har gård. Jeg husker at jeg syntes det var en veldig rar følelse.. Første gang jeg rei på hest så sa rideinstruktøren at det så ut som om jeg var født i salen. Jeg har jo gjort det før tenkte jeg. Men det hadde jeg jo ikke. Ikke har jeg gjort det noe særlig i ettertid heller.

Jeg kan ta meg selv i å tenke "Da jeg jobbet på vertshuset". Det har jeg ihvertfall aldri gjort.

Ellers er det spesiell musikk og bilder som får meg til å få en voldsom hjemlengsel til et sted jeg aldri har bodd. Det er en veldig trist følelse. Som om barndomshjemmet mitt har forsvunnet og jeg aldri kan dra tilbake. Noen ganger kommer det opp bilder av havet, en ung mann, gresskledde sletter og et liv som sluttet for fort. Jeg tror rett og slett at jeg ikke føler meg ferdig med livet jeg hadde i Skottland.

Selvsagt kan det hende det bare er hjernen min som spiller meg et puss, men "minnene" og følelsene er nå fortsatt der. Jeg har hatt det slikt så lenge jeg kan huske, men det fikk en oppblussing for omtrent 15 år siden og det har ikke sluppet taket siden.

[jeditrond]

Jeg har også minner fra tidligere liv, det har dukket opp nå de siste månedene. Mulig det har vært tilstede før også, bare at jeg har ignorert det. Dette livet er veeldig lenge siden for å si det mildt og jeg er noen ganger usikker på om jeg leser for mye inn i bildene jeg får. Altså jeg har levd i Atlantis føler jeg, men jeg skriver jo bok om Atlantis også, så det kan være jeg "fantaserer" dette pga. skriveriene mine. Eller at det er omvendt, jeg "må" skrive om Atlantis pga. tidligere livsopplevelser der

[Asbjørn]

Har enkelte "minner" jeg og, - men kan selvfølgeig ikke bekrefte at det er fra tidligere liv...
Noe av dette KAN jo være fra bøker jeg har lest, og levet meg godt inn i...
( Hjernen er rar. . . )

Men jeg har møtt folk, og følt at vi har hatt en felles fortid, - og når vi har sjekket, har begge kommet med tilsvarende forklaringer på ting vi liksom kjenner igjen hos hverandre.
( bla.a. noen hus som minner om noe jeg senere har sett i Danmark, hus med stråtak )
Noe a la dette : ( hvis bildet ikke vises, åpne linken under )

http://farm6.staticflickr.com/5309/5641 ... 62bb_m.jpg

Husene jeg minnes er ikke likt dette, - men lignende, - i eldre stil.
Med hester, og overbygg, som tatt ut av en film

Har sett film i senere tid med tilsvarende, men husker ikke navn...

Har hatt flere slike episoder, - men kan som sagt ikke bekrefte at det virkelig er tidligere liv...

Men , ja, jeg tror på reinkarnasjon . .

A

[Kiara]

Jeg tror på reinkarnasjon, men har ikke noen minner.. Men jeg har alltid hatt en voldsom dragning mot England, Irland eller deromkring.. jeg vet ikke. Jeg har aldri vært der. Men er som jeg kjenner og føler meg hjemme i den type landskap, og det savner jeg dypt her jeg bor. Selv om det er flott med masse høye fjell!

[galaxy - sluttet]

Apropos Atlantis, så da jeg var i tenårene og var en tur på biblioteket, så stod det en bok i hylla med sort cover og het Atlantis , mulig det var mer tekst, husker ikke og en illustansjon mulig noe en halvveissynkende kvinne, husker ikke det heller ... Ble litt paralysert over coveret og tittelen og uten at jeg visst hvorfor, det var en slags gjenkjennelse i navnet atlantis og som om jeg forsøkte og huske noe, på en måte... sånn ... hmm Hva var det med Atlantis, liksom ..

Har i etterkant fått kanalisert fra en annen en sterk hendelse derifra jeg opplevde som visstnok gjorde et stort inngripen på meg.
Jeg jo imidlertid ikke om er sant siden det ikke er noe jeg husker selv og jeg driver heller ikke med kanalisering.

[jeditrond]

Apropos Atlantis, så da jeg var i tenårene og var en tur på biblioteket, så stod det en bok i hylla med sort cover og het Atlantis , mulig det var mer tekst, husker ikke og en illustansjon mulig noe en halvveissynkende kvinne, husker ikke det heller ... Ble litt paralysert over coveret og tittelen og uten at jeg visst hvorfor, det var en slags gjenkjennelse i navnet atlantis og som om jeg forsøkte og huske noe, på en måte... sånn ... hmm Hva var det med Atlantis, liksom ..

Har i etterkant fått kanalisert fra en annen en sterk hendelse derifra jeg opplevde som visstnok gjorde et stort inngripen på meg.
Jeg jo imidlertid ikke om er sant siden det ikke er noe jeg husker selv og jeg driver heller ikke med kanalisering.

Siden du fikk så sterke assosiasjoner til Atlantis når du så boken er det ikke umulig at du har en tilknytning der på noe vis

Apropos boken kan det ha vært sci-fi boken Nye Atlantis fra Bok og Magasinforlaget?

[galaxy - sluttet]

ja sannelig min hatt det var sikkert den

[helgemann]

Jeg tror også på rekarnasjon. Jeg har trodd på det hele tiden.

Da jeg var på klassetur til Gøteborg, var det akkurat som å komme hjem, jammen her har jo bodd, følte jeg. Det samme med Oslo og, hadde den samme følelsen som i Gøteborg. Da jeg var i Trondheim, følte jeg meg ikke helt til rette der, men byen drar i meg.

Jeg får ofte flashback, enten via drømmer, syn eller følelser. Og da får ofte opp vikinger, og gamle damer med søte pusekatter, i syner.

Jeg har også møtt på folk, som jeg ikke kan huske hvor jeg har sett de. En plass har jeg sett de, men kan ikke huske at jeg har møtt på de.

Fortiden leser jeg denne boka: Lysfolket; en guide til den andre siden, av Benny Rosenqvist og Ingrid Carlqvist. Lilli Bendris har jo også skrevet ei bok, om tidligere liv.

[jeditrond]

Så langt må konklusjonen min være om Atlantisbildene/følelsene at jo de er "virkelige" og jeg vises dette nå for å forstå bedre bakgrunnen for bokprosjektet mitt og at jeg om ikke så altfor lenge kommer til å møte noen fra min tid der. Dvs. noen av disse har jeg møtt allerede, en av dem er min søster, de to andre er gode venner innenfor det alternative som har dukket opp det siste året eller så. Men denne personen jeg ikke har møtt ennå er da denne mye omtalte kjæresten jeg har blitt vist fra tid til annen i helt andre sammenhenger enn Atlantis Som da altså tydeligvis var noen jeg var glad i den gangen også, glad i er kanskje litt svakt, ser ut til å være nærmest episk kjærlighet dette jo. Og jeg som hater sånne filmer.... Noen "der oppe" har sans for humor

[Bearchild]

Det jeg opplever med disse minnene er at de er så intense. Som en enorm lengsel eller sorg. Nesten som en evigvarende uoppnåelig forelskelse/ kjærlighet.
Jeg har ganske detaljerte bilder og opplysninger fra "en annen tid". Men selv om jeg hadde hatt anledning er jeg ikke sikker på hvorvidt jeg ville oppsøkt dette stedet. Kjennes som om jeg er redd for å rippe opp i gamle sår. Komme til et sted der alt som var er forduftet.

Det er ikke sånn at jeg går og tenker på dette til daglig, men av og til er det ting som utløser følelsen. Lyder, lukter, små detaljer som et kort sekund fører meg til et annet sted i en annen tid.

Det var noen som lenket til en fortelling om ei som hadde reinkarnert kjempefort og fant igjen både mann og barn fra sitt forrige liv. En rørende og sterk historie.. skal se om jeg finner den igjen, for den anbefales å leses!

Edit; den ligger her https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... 63&t=24162

[jeditrond]

Det jeg opplever med disse minnene er at de er så intense. Som en enorm lengsel eller sorg. Nesten som en evigvarende uoppnåelig forelskelse/ kjærlighet.
Jeg har ganske detaljerte bilder og opplysninger fra "en annen tid". Men selv om jeg hadde hatt anledning er jeg ikke sikker på hvorvidt jeg ville oppsøkt dette stedet. Kjennes som om jeg er redd for å rippe opp i gamle sår. Komme til et sted der alt som var er forduftet.

Det er ikke sånn at jeg går og tenker på dette til daglig, men av og til er det ting som utløser følelsen. Lyder, lukter, små detaljer som et kort sekund fører meg til et annet sted i en annen tid.

Det var noen som lenket til en fortelling om ei som hadde reinkarnert kjempefort og fant igjen både mann og barn fra sitt forrige liv. En rørende og sterk historie.. skal se om jeg finner den igjen, for den anbefales å leses!

Edit; den ligger her https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... 63&t=24162

Den boka er interessant, ja

[Kaira]

dette var fasinerende lesing. Jeg stiller meg ganske nøytral i denne diskusjonen, men har likevel ting jeg funderer litt på. Jeg har ingen solid grunn for å tro dette, men jeg har tenkt tanken om at vi lever det samme livet om og om igjen, og for hver gang vi gjør noe litt bedre med versjonen vi er i,så kommer vi et hakk videre.. nesten som å gå i en trapp.. Høres rimelig spaced ut *ler* (har hatt kraftige deja vu, hvor jeg vet hva vedkommende som snakker kommer til å si de neste minuttene og slike ting)

Men jeg har et spørsmål til dere som opplever dette, tanker,følelser og savn. Det er jo forholdsvis abstrakte ting, altså følelsene av å gjenkjenne noe, eller føle seg hjemme i. Har noen av dere opplevd "å ha vært her før" dvs at du f.eks kommer til et sted du aldri har vært før, så vet du hvor alle ting er (la oss si et hus for å si noe)

[galaxy - sluttet]

dette var fasinerende lesing. Jeg stiller meg ganske nøytral i denne diskusjonen, men har likevel ting jeg funderer litt på. Jeg har ingen solid grunn for å tro dette, men jeg har tenkt tanken om at vi lever det samme livet om og om igjen, og for hver gang vi gjør noe litt bedre med versjonen vi er i,så kommer vi et hakk videre.. nesten som å gå i en trapp.. Høres rimelig spaced ut *ler* (har hatt kraftige deja vu, hvor jeg vet hva vedkommende som snakker kommer til å si de neste minuttene og slike ting)

Men jeg har et spørsmål til dere som opplever dette, tanker,følelser og savn. Det er jo forholdsvis abstrakte ting, altså følelsene av å gjenkjenne noe, eller føle seg hjemme i. Har noen av dere opplevd "å ha vært her før" dvs at du f.eks kommer til et sted du aldri har vært før, så vet du hvor alle ting er (la oss si et hus for å si noe)

Selv om vi ikke lever nøyaktig det samme livet om igjen så er det likevel de samme tematikkene som går igjen absolutt hele veien, så sånn sett vil jeg tro det er riktig konklusjon. Og meningen er vel at vi skal bli bedre på saker etterhvert (jamfør opplysthet) som man ser og opplever konsekvens av egen kraft.

Dejavu har jo en egen forklaring på hvorfor det skjer, selv om jeg ikke husker det nå ..
Ellers så kan man jo "få inn ting på forhånd" før det skjer - en slags 6. sans av de flere som er .. man kan jo også fange opp folks tanker før at det blir sagt noe, altså en slags telepati eller avlesning eller synskhet og lignende (klarfølt, klarhørt for eksempel)

[jeditrond]

Har vært borti følelsen av å ha vært et sted før selv om det er første gangen, ja Om det har noe med tidligere liv å gjøre vet jeg ikke. For alt jeg vet er dette min første runde i Norge

[Perle]

Det er både vakkert og sørgelig det du skriver.
Jeg har selv hatt en liknende fornemmelse så lenge jeg kan huske, men jeg "husker/føler" ikke like mye som deg.
Det kan være spessielle sanger som plutselig får meg til å "reise langt vekk" men som i en drøm så klarer jeg ikke få noe konkret ut av det.
Det sterkeste jeg får følelse av er lys/lykter i skumring.
Det er noe med et lys som bryter gjennom en blå tåke som gir meg et uendelig savn innvendig og en slags dejavu som jeg ikke klarer feste meg på.
Det er veldig merkelig og jeg har følt det så lenge jeg kan huske.

Ellers så husker jeg vel mer tydelig "limbo" livet før hvert liv, hvor en vet alt og er i et med gud.