galaxy skrev:Perle skrev:
Ellers så husker jeg vel mer tydelig "limbo" livet før hvert liv, hvor en vet alt og er i et med gud.
Kan du huske livet før livet? Utdype litt ?
Jeg kan huske et mørkt sted som var "intet" en svevde rundt bare som energi. På dette stedet var det en utrolig følelse av trygghet og visshet om at "alt går bra" ingen dør, ingenting av det en opplever av vonde ting har noe å si. Alt en har opplevd av vonde følelser blir som vasket bort ved utgangen av livet og en vet at en ikke egentlig har skadet andre, eller seg selv ved noe som har skjedd, for det er ikke mulig. Alle får oppleve sin dose av alt gjennom livene også reiser en videre med blanke ark (selv om en har vissheten om sine ærfaringer i dypet).
Jeg husker at en kunne skimte mange andre steder (kanskje også verdener) på dette stedet... som gjennom speilbilder i vannet, litt utydelig.
Jeg husker ikke om jeg valgte nettopp dette livet. Men jeg husker at tanken om at det ville være spennende å utfordre seg litt, med nettopp et vanskelig liv på jorden, var der.
kanskje er vi føleles junkier hehe.
Men vissheten om at vi uannsett er tilknyttet og vender tilbake til dette stedet, var så sterk at ingenting midlertidig på jorden virket skummelt eller for utfordrende.
Disse tingene kan jeg huske at jeg tenkte på helt siden jeg kan huske jeg tenkte, tidligst som 3 åring.
Det kan være kjedelig når alt er bare fullkomen kjærlighet, fred og velvære.
En trenger kontrasten for å virkelig få fullt utbytte av det gode som er, tenker jeg nå.