Andre paranormale saker ⇒ Fritanker om reinkarnasjon og skjebne

[Isan]

Flere ganger har jo folk vært innom dette med reinkarnasjon, skjebne og fri vilje. Jeg lager likevel dette emnet, for, som dere ser, jeg velger å innlede med noen fritanker, så får andre evt. følge opp etter lyst og interesse.

Fritanker må jeg kalle det ikke minst fordi det nødvendigvis er spekulasjoner både objektivt (av naturlige grunner) og subjektivt fordi jeg ikke har tatt stilling til om reinkarnasjon finnes eller ei.

Reinkarnasjon kan jo tenkes/foregå på mange måter, noe av det har jeg såvidt vært inne på annetsteds. Men her (begynner jeg i hvert fall med) å ta utgangspunkt i en form som kan være omtrent den mange her visstnok tror på: En slags gjennomgående sjel som inkarnerer i kropp etter kropp.

Flere har skrevet diverse ganger at de ser for seg at sjelen bestemmer på forhånd at den skal møte på/gå gjennom visse skjebnepunkter i løpet av livet. Men sjøl bare disse skjebnepunktene binder jo tross alt opp den fri viljen hos dette mennesket, og evt. også andre mennesker. Det anser jeg som både filosofisk og følelsesmessig problematisk. Men en variant som faktisk ikke innebærer noen begrensning av den fri vilje, er denne: Sjelen bestemmer på forhånd kun hvilke betingelser den skal bli født inn i, altså slikt som kroppslig utrustning eller mangel på sådan, funksjonshemming, potensial for sykdom m.m., og omgivelsenes betingelser, slikt som foreldrenes forutsetninger, geografi, materielt utgangspunkt, livssynsmessig utgangspunkt etc. Enten alt dette eller bare noe av det. Muligheten til å inkarnere seg inn i egnete erfaringspotensialer er dermed likevel til stede - uten at det går utover den fri vilje.

[jeditrond]

Sjelen har jo fri vilje, så disse skjebnebestemte milepælene går jo ikke på tvers av den frie viljen? Eneste problemet er at vi ikke husker å ha bestemt oss for alt dette før vi blir reinkarnert Siden vi jo innerst inne fortsatt er oss fra den andre siden vil jo dette ikke regnes som brudd på fri vilje. Det kan jo argumenteres for at dette er en gedigen gråsone selvsagt

[Isan]

Ja, jeg skjønner at folk også kan se det sånn, absolutt.

[Metatron1985]

Jeg skjønner ikke hvorfor denne tråden ikke ble lengre, men samtidig er det kanskje ikke så rart siden dette temaet er et jævla mareritt å forholde seg til.

Jeg har vært inne på tanken om at livet og alle dets hendelser velges på forhånd, men jeg kan bare ikke si at jeg "føler" at det stemmer. Da ville det i min mening ikke vært så vanskelig å forutsi fremtiden...

Samtidig finnes det en kompromiss-teori som går ut på at man har forhåndsbestilt visse hendelser, men lar mye av timeplanen stå åpen for plutselige innfall og improvisering. Dog blir jeg ikke helt fornøyd med denne tanken heller.

Det jeg ØNSKER å tro er at man selv skaper sin skjebne mens man snubler seg vei gjennom livet. Enten det er riktig eller ei så er dette den tankegangen det er sunnest for meg å forholde meg til, og hvor jeg føler størst livskvalitet. Jeg hadde en gang en opplevelse hvor jeg var på vei i en livsretning, men ombestemte meg og satte himmel og helvete i fyr og flamme for å endre kurs. I det jeg gjorde dette kunne jeg kjenne fremtidige hendelser nærmest "gå i oppløsning", samtidig som det åpnet seg plass til å skape nye potensielle "skjebner". Dog har jeg også gjort klarsyn øvelser relatert til "livsoppgave" hvor jeg fikk opp fryktelig spesifikk ting, uten at jeg kan forklare hvorfor.

Det at ingen av disse teoriene er fult tilfredsstillende for meg kan tyde på at alle er både riktig og feil samtidig. Altså fordi det varierer fra person til person hvilken grad av forutsigbarhet man velger seg.

Likevel mangler det noe ved denne forklaringen også, og jeg blir overhodet ikke klokere inntil videre... Kanskje jeg bare er sær og kravstor

[Isan]

Jeg har vært inne på tanken om at livet og alle dets hendelser velges på forhånd, men jeg kan bare ikke si at jeg "føler" at det stemmer. Da ville det i min mening ikke vært så vanskelig å forutsi fremtiden...

Samtidig finnes det en kompromiss-teori som går ut på at man har forhåndsbestilt visse hendelser, men lar mye av timeplanen stå åpen for plutselige innfall og improvisering. Dog blir jeg ikke helt fornøyd med denne tanken heller.

Det er jo bl.a. pga momenter du er inne på her, at jeg lanserte tanken jeg skrev i den første posten Det ville evt. løst de problemene du nevner.

Personlig tar jeg per dags dato ikke stilling til reinkarnasjon. Men for meg føles det slik at hvis store eller små deler av hva livet skulle inneholde var planlagt på forhånd, ville mye av vitsen med livet vært borte. Mye av verdien ved å leve ville vært tatt bort hvis jeg bare skulle gå mer eller mindre ferdigdikterte stier. Alt av vilje, sjølstendighet og fantasi/kreativitet i meg protesterer mot en slik variant.

Derimot, som jeg skrev i første post, ville det å ha bestemt seg for hvilke forutsetninger man skulle fødes inn i, for meg være en godtakbar forklaringsmodell.

[Metatron1985]

Derimot, som jeg skrev i første post, ville det å ha bestemt seg for hvilke forutsetninger man skulle fødes inn i, for meg være en godtakbar forklaringsmodell.

I så fall kan jeg si meg enig i uten å blunke... I hvertfall ønsker jeg å være enig, selv om jeg ikke kan treffe noen konklusjon på dette tidspunkt. Kanskje vil det å utforske disse temaene videre kunne gi et mer fullstendig svar. Men nå blir tusenkronersspørsmålet: Hva skjer hvis hvis flere ånder vil ha samme kropp?

"Jeg så den først!"
"Nee-eeei, det gjorde du ikke!"
"Pappaaaaaa, Jesus er teit igjen!"




Hvis vi selv velger hvem vi skal inkarneres som, og ingen overformynder modererer disse valgene, så vil jo problemstillingen oppstå. Blir det førstemann til mølla? Den som sin ånd best kan integreres med kroppen? Loddtrekning? Ansiennitet? Eller er det den kollektive bevisstheten som tar disse valgene?

Når jeg sier kollektive bevisstheten så snakker jeg om den kollektive menneskeånden fordi den tross alt har fri vilje den også. Og da snakker jeg ikke om "vi er alle gud", men den kollektive menneskeånden! Jeg anser nemllig ikke at Han (med stor H) tukler mer med skaperverket enn Han allerde har gjort, siden det ville vært å frarøve oss vår frie vilje, og den var jo antageligvis hele poenget med skapeverket... Ei heller at englene blander seg siden disse tross alt ha FAST(/LÅST vilje og ikke fri vilje, men likevel er helt fornøyd med tingenes tilstand. Jeg antar disse skaper menkanismene som muliggjør fri vilje, men det er en annen sak. Nå bare kaster jeg ut teoriene mine på løpende bånd og dersom dette høres borti-natta-aktig ut kan vi godt diskutere det mer inngående.


Det virker for meg som om mange tror at man "får den kroppen man er ment å ha for å få de erfaringene man trenger", men denne tankegangen virker å være tungt basert rundt konseptet "forutbestemthet".


Deretter kommer demonene som ikke har vilje, men ønsker/lyster. Når disse har klart å igle seg inn på meg har de forsøkt å fortelle meg at alt var forutbestemt, noe som interessant nok fremprovoserte angst i meg. Senere innså jeg at dette var en reaksjon på usannheten i påstandene deres, jeg mener nemlig ikke at den høyester sannheten gjør vondt å tenke på, i hvertfall ikke i lengden. Og hver gang jeg tenker på en verden hvor alt er forutbestemt blir jeg direkte uvel. Mer enn det orker jeg ikke skrive noe om akkurat dette sekund. Kanskje senere.

[lighteren]

hvis det eksisterer liv pa andre planeter, kan man bli fodt pa nytt pa en annen planet?

[jeditrond]

hvis det eksisterer liv pa andre planeter, kan man bli fodt pa nytt pa en annen planet?

Ja, det anser jeg som en stor mulighet. Når man har gått rundene man ønsker på denne kloden, kan man sikkert lære noe nytt av å ta noen runder på en helt annen planet med annen type biologi/ kultur osv.

Rent personlig anser jeg reinkarnasjon som noe som eksisterer. Ang. hvem som vil ha hvilken kropp; på den andre siden er slike følelser som vil/må ha nærmest ikke-eksisterende Man ønsker det beste for hver og en og blir enige seg i mellom. Gud/engler/demoner har jeg ennå tilgode å støte på, dvs. jeg har støtt på en ånd som gikk under et navn man assosierer med engler, men vedkommende kalte seg ikke en engel, så det kan ha vært en "avansert" ånd for alt jeg vet

Slik jeg forstår det velges kropp utfra et ønske om å oppleve/lære noe, da ser man vel på foreldre, miljø rundt osv. En annen ting er at man gjerne er en del av en sjelegruppe som opplever ting sammen, at man "jobber" seg gjennom livene sammen med andre på samme nivå så og si. Men at man selvsagt underveis støter på fullstendig ukjente sjeler for å lære nye ting, samt at man bytter på rollene fra liv til liv

[Høretil]

"Jeg så den først!"
"Nee-eeei, det gjorde du ikke!"
"Pappaaaaaa, Jesus er teit igjen!"

Hehe, fin denne her. Jeg tror uansett ikke det blir noe drakamp når man skal bli "tildelt" i vårt neste liv. Man har en oppgave i dette livet man lever nå, og neste liv er ut i fra slik jeg ser det gjerne allerede forhåndsbestemt. Når vi er ferdig med dette livets oppgave, får man en ny en. På denne måten kan man bygge seg opp til å oppnå det som noen her vil kalle opplysthet.

[Metatron1985]

hvis det eksisterer liv pa andre planeter, kan man bli fodt pa nytt pa en annen planet?

Det kan man kanskje. Men jeg har ingen tro på at alle livsformer er så like at ens kompetanse fra en planet er umiddelbart overførbar til en annen. F.eks. har jeg i mitt stille sinn en gang blitt informert om at det finnes vesener som eksisterer i både gassform og re energiform, noe som fikk meg til å ramle rett av enhjørningen min i ren overaskelse, men det virker utrolig nok å stemme. Når det er sagt har jeg ingen formening om i hvilken grad disse ulikheten er problematisk.

Dette området er jeg egentlig veldig usikker på, siden jeg aldri har sett noen hvor jeg har tenkt "du må ha vært romvesen vel?". Utifra den forrige teorien liker jeg å tro at jeg ville merket noe sånt, men hvem vet. Jeg har prøvd å tenke på saken på generell basis, men jeg blir aldri helt klok på det og det virker som at hvis det skjer så skjer det ikke i utstrakt grad... Det finnes de som anklager meg for å ha vært romvesen, men dette kjenner jeg meg rett og slett ikke igjen. Jeg er sær, greit nok, men det finnes det så mange andre grunner til...

[Metatron1985]

Hehe, fin denne her. Jeg tror uansett ikke det blir noe drakamp når man skal bli "tildelt" i vårt neste liv. Man har en oppgave i dette livet man lever nå, og neste liv er ut i fra slik jeg ser det gjerne allerede forhåndsbestemt. Når vi er ferdig med dette livets oppgave, får man en ny en. På denne måten kan man bygge seg opp til å oppnå det som noen her vil kalle opplysthet.

Jeg kan si meg enig i at guds overordnede plan er opplysthet blant åndene, jeg kan også si at et ønske om å forstå i varierende grad ligger i ånders natur. Men dersom du her sier at man blir tildelt oppgaver før ens neste inkarnasjon og er pålagt å lære (?) så strider dette i mot konseptet fri vilje og jeg må si meg uenig. Uten at det finnes noe behov for at vi trenger å være enig, jeg bare ønsker å være sikker på at jeg har forstått deg riktig.

[Høretil]

Hehe, fin denne her. Jeg tror uansett ikke det blir noe drakamp når man skal bli "tildelt" i vårt neste liv. Man har en oppgave i dette livet man lever nå, og neste liv er ut i fra slik jeg ser det gjerne allerede forhåndsbestemt. Når vi er ferdig med dette livets oppgave, får man en ny en. På denne måten kan man bygge seg opp til å oppnå det som noen her vil kalle opplysthet.

Jeg kan si meg enig i at guds overordnede plan er opplysthet blant åndene, jeg kan også si at et ønske om å forstå i varierende grad ligger i ånders natur. Men dersom du her sier at man blir tildelt oppgaver før ens neste inkarnasjon og er pålagt å lære (?) så strider dette i mot konseptet fri vilje og jeg må si meg uenig. Uten at det finnes noe behov for at vi trenger å være enig, jeg bare ønsker å være sikker på at jeg har forstått deg riktig.

Altså.. Bestemt i det døden inntreffer om man kan si det slik. På denne måten velger jo sjelen retning om man kan si det slik...

[Metatron1985]

Da henger jeg litt mer med, men sier du nå at sjelen selv velger hvordan hele livet utfolder seg eller bare deler av det? Det er disse finere nyansene jeg er ute etter.

[Isan]

Hvis vi selv velger hvem vi skal inkarneres som, og ingen overformynder modererer disse valgene, så vil jo problemstillingen oppstå. Blir det førstemann til mølla? Den som sin ånd best kan integreres med kroppen? Loddtrekning? Ansiennitet? Eller er det den kollektive bevisstheten som tar disse valgene?

Tja, de to første og det siste alternativet kunne jeg vel se på som gangbare - i den grad det er sånn det hele er organisert. Men det er jo selvfølgelig jeg ikke så sikker på.

Jeg leker nemlig med ganske så annerledes tanker om hvordan en eventuell åndelig virkelighet kan være.

Jeg ser for meg at den godt kan være organisert litt sånn som materien er det: Der atomer kombineres med og skiller lag med andre atomer i stadig nye og skiftende kretsløp og mønstre, finnes det minsteenheter av åndelig virkelighet, som kombineres med andre minsteenheter til ulike entiteter eller den åndelige sfæren i et levende vesen. En unik sammensetning, som forsåvidt dynamisk endres også i løpet av livet pga det som spises og annet som skjer organismen, og som på sett og vis går i oppløsning idet den fysiske organismen dør. De åndelige minsteenhetene kan så kombineres i nye konstellasjoner til nye erfaringsrunder, være seg i en fysisk organisme eller noe annet. Målet - i den grad man kan bruke et sånt ord - blir vel at helheten erfarer seg sjøl gjennom et så bredt erfaringssortiment som mulig. Jeg tenker meg altså en modell, der åndelig virkelighet gjennomstrømmer materien, i hver minste kvark. Et pulserende, levende hav av materie og ånd.

Men dette er som sagt en tankelek, ettersom jeg jo ikke kan vite. Og likevel, for meg er det slik at hvis det finnes en åndelig virkelighet, henger det best på greip med omtrent en slik modell, som jeg nettopp har beskrevet.

[Høretil]

Da henger jeg litt mer med, men sier du nå at sjelen selv velger hvordan hele livet utfolder seg eller bare deler av det? Det er disse finere nyansene jeg er ute etter.

Sjelen har sin frihet til å velge veien i det døden intreffer, og velger derfra hvilken rettning den vil gå! Altså så har sjelen fri vilje!