Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Innsyn til åndeverdenen ´svekket` av uberettiget frykt ..

[g.r.y]

Da jeg vokste opp med ateistiske foreldre som i tillegg til religion utelukker enhver spirituelt/paranormalt/åndelig, var det ingen til å hjelpe med å forklare hva som i aller høeste grad var virkelig for meg; `Ant`. For å lage en lang historie kort, skremte hans tilstedeværelse livet av meg, -hvilket med stor sannsynlighet har ´lammet` noen sanser jeg var ment å ha..
Jeg har alltid visst at noe skiller meg fra andre, og jeg var utvilsomt et spesielt barn. Fra skolealderen ble jeg imidlertid svært bevisst på, og stadig flinkere til å skjule så mange av disse sidene som mulig, men kjernen i dette spesielle, er like fult en del av mitt voksne jeg.
´Ant` dukket opp med gjevne mellomrom til jeg flyttet hjemmenfra, men det skulle ta enda flere år før jeg endelig tok mot til meg og lot et annet menneske ta del i denne ´hemmeligheten` under en tarrot lesning. Etter å ha vist meg som en åpen bok, falt noen brikker på plass som la grunnlaget for helt nye spørsmal.. Kort fortalt, -`Ant´ er etter alt og dømme min farfar`s far, hvis navn var/er Anton, og bebodde mitt barndomshjem frem til sin død en gang tidlig på 1900 tallet.
Med dette oppe for en dag, begynte snøballen å rulle for alvor. Min omgangskrets bestar nå i vesentlig grad av folk som er åpne for dette, som selv innehar lignende sider, og derfor er til stor hjelp for meg i denne prosessen..
Jeg har nå begynt å få tilbake sanser og evner jeg trodde var skremt bort for godt, -men det later slett ikke til å være noen kortvarig prosess.. Det er imidlertid blitt meg bevisst at ved å lukke denne døren som barn på en måte har fratatt meg kontrollen av hva som slippes "inn", da døren fortsatt står på vidt gap når det gjelder åndelig og spirituell adgang til mitt sinn, og jeg kan bla.a "leses" som en åpen bok. -Kort fortalt, har jeg snevret inn min evne til å se og styre hva som har tilgang til adgang til ´mitt indre`..
Det blir alt for omfattende å gå dypere inn på dette her, men det det hele koker ned til, er om noen kunne sitte på noen tips jeg kan benytte til mulig å få litt fortgang på prodessen til (i størst mulig grad) å få vekket disse sansene opp av dvalen?..
På forhånd takk!

[xyrea]

Hm, dette blir litt sånn generelt siden det kan brukes til veldig mye.. skriv en slags dagbok, spesielt hvordan du tenker om dette, og hvordan du ser det. Etter noen uker kan du gå tilbake og lese alt sammen på en gang, man oppdager ofte nye ting når man ser en slags utvikling over litt tid.

Hvis man sliter med at ting går seint og man ikke vet hvorfor, kan det være lurt å finne ut hvordan man tenker om det, kanskje man egentlig ikke vil at det skal gå fremover i det hele tatt.

[g.r.y]

Tusen takk! Jeg tror faktisk dette vil bli et svært godt hjelpemiddel fremover.

[xyrea]

Hm, når jeg tenker etter.. greia er at man egentlig vet godt hva som er problemet og hvordan det løses, men det er utafor rekkevidde fordi det er begrava innunder masse annet på et bortgjemt sted fordi det er vanskelige og ubehagelige ting forbundet med det, og sånt dytter man gjerne unna for å beskytte seg selv mot det.

Når man skriver med ting over tid, ser man sporene av det.. ordvalget og hvordan man vinkler ting kan også vise hvordan man egentlig ser på noe.

Men det var egentlig ikke det jeg skulle skrive, alt sånt som er bortgjemt kan man få frem med å gå litt omveier.. dette er en annen måte å bruke sånt som Ouijabrett, pendler og all form for spåing, på. Man greier ikke å se svaret direkte, så man må oversette det til noe som er mindre tydelig.. for å lure seg selv til å avsløre det man egentlig vil fortsette å holde gjemt. Hvis det var forståelig.

Av dette, så er Ouijabrett faktisk minst egna, ganske enkelt fordi det er for direkte. En pendel men ja/nei spørsmål er litt bedre, Tarotkort som må tolkes enda bedre.. osv.

[g.r.y]

Det tror jeg også.. På den ene siden, har jeg jo ikke glemt at jeg var vettskremt for dette jeg ikke hadde noen forutsetning for å vite hva var på den tiden, mens jeg samtidig også faktisk har litt dårlig samvittighet for å ha reagert slik på et vesen som bare ville meg vel. -Hvor snålt det enn måtte høres ut..
Det med Tatot kortene er nok helt klart det alternativet jeg både kjenner meg trygg på, og mestrer godt, da dette liksom var ´min greie` fra første forsøk på legg.