Vet ikke helt hvor jeg skal begynne eller hvordan dette skal forklares, men jeg gjør et forsøk.
Har prøvd å finne svar på disse opplevelsene lenge, men det er ingen som forstår, bortsett fra her om dagen da jeg og en kollega plutselig fant ut at vi har opplevd det samme!
Det startet fra da jeg var veldig ung, rundt 4-5 års alder, og gjentar seg noen ganger i året. For å forklare det enkelt så er det akkurat som at hjernen min "spacer" litt ut, og jeg kommer i en skikkelig merkelig tilstand. Får en uforklarelig rar magefølelse. Så starter jeg å tenke på hvorfor jeg er her, hvem jeg er, og hvor jeg kommer fra. Hva er meningen med det jeg gjør? Akkurat som jeg stiller eksistensielle spørsmål, men det er ikke jeg selv som stiller dem, det føles som at det er sjelen min eller noe som gjør det (om du skjønner??). Det er ikke jeg som er sinnforvirret eller har et eller annet problem, det vet jeg.
Når jeg skal forklare hvordan det føles er det akkurat som at sjelen min "hopper ut", og sier "Hei, hva skjer her?!", noe annet eller noen andre tar på en måte over. Jeg detter litt utafor rett og slett når dette skjer. Det er ikke ofte dette skjer, og ikke under noen spesielle omstendigheter heller. Det bare dukker opp ut av intet.
Så nå sitter jeg her, søker og søker som bare pokker på nett om hva dette kan forklares med. Alt jeg finner er astralreiser og ut av kroppen opplevelser. Og jeg er veldig sikker på at dette IKKE er det. Jeg prøver også å søke på eksistensielle spørsmål og eksistensialisme, men det er ingenting som treffer meg. Når jeg prøver å spørre venner og bekjente om de opplever lignende ser de bare rart på meg å fortsetter samtalen om boller og brus.
MEN, så skjedde det "fantastiske", nemlig at min kollega sier hun opplever det samme til tider. Hun klarer heller ikke forklare noe som helst, vi bare vet det er akkurat det samme som skjer med begge. Vi fant også en annen fellesnevner, og det er at begge hadde dødsangst som små, det har sikkert ingenting med saken å gjøre, men vi synes det er veldig spesielt. Hun hadde dødsangst på vegne av andre, spesielt de nærmeste. Mens jeg ikke klarte å sove om nettene fordi jeg trodde jeg døde om jeg falt i søvn. Jeg trodde jeg kom til å forsvinne ut i intet og mørket.
Så hva tror dere, fins det noen der ute som kan kjenne seg igjen i slike opplevelser, og kanskje til og med forklare meg hva i hele verden dette er et slags fenomen? Blir utrolig glad om jeg bare får ETT svar, for jeg vet ikke hvor ellers jeg skal lete...
Noen direkte ut av kroppen opplevelse er det nok ikke, mer at du kommer mer i kontakt med ditt høyere jeg muligens. Jeg aner faktisk ikke helt hva det kan være for noe annet. Men det med å falle ut i tide og utide har jeg som sagt opplevd mye av og det har tatt litt av de siste månedene egentlig 
Passasjeren min hadde ikke merket noe spesielt, ergo var jeg "tilstedeværende" alikavel.
