Religion & livssyn ⇒ De ti bud inspirert/hentet fra de egyptiske 42?

[jeditrond]

Det er visse religionsforskere som mener at jødenes religion oppsto som en sammensmeltning mellom farao Akhnatons monoteisme og Jahvedyrkere i og rundt Kanaan. To franske jødiske skriftlærde, Messod Sabah og Roger Sabbah har i sin bok Secrets of the Exodus gått så langt som å påstå at jødene ikke flyktet fra Egypt, de fikk eskorte til Kanaan hvor de fikk lov til å dyrke Akhnatons arv etter dennes død. Under Akhnaton ble de gamle gudene forskjøvet til fordel for Aten/Aton som var en monoteistisk gud på linje med den man kjenner fra kristendom/jødedom/islam, men solskiven var fortsatt dyrket som Atens "ansikt". Men under Akhnaton ble Egypt vanstyrt og prestene ville ha jobbene sine tilbake, og riksforstanderen som styrte Egypt frem til Akhnatons arving var gammel nok, innførte den gamle religionen igjen når Akhnaton døde, mens Akhnatons tilhengere fikk et tilbud om å flytte til Kanaan som var under egyptisk styre, der kunne de fortsette til tilbedelse av Aten.

Egypterne hadde opprinnelig 42 "bud", eller benektelser som den avdøde skulle nekte for å ha gjort ovenfor like mange guder, før avdøde kunne komme til dommens hall hvor Osiris dømte en til gjenfødelse/liv i et paradis, evt. om man hadde "syndet", ville sjeleslukeren Amrit få hjertet ditt. Disse 42 budene/fornektelsene høres ganske så kjente ut, så disse har dannet grunnlaget for de senere ti bud mener flere religionsforskere.

De 42 fornektelsene eller Ma'ats lover:

I. Thou shalt not kill, nor bid anyone kill.
II. Thou shalt not commit adultery or rape.
III. Thou shalt not avenge thyself nor burn with rage.
IV. Thou shalt not cause terror.
V. Thou shalt not assault anyone nor cause anyone pain.
VI. Thou shalt not cause misery.
VII. Thou shalt not do any harm to man or to animals.
VIII. Thou shalt not cause the shedding of tears.
IX. Thou shalt not wrong the people nor bear them any evil intent.
X. Thou shalt not steal nor take that which does not belong to you.
XI. Thou shalt not take more than thy fair share of food.
XII. Thou shalt not damage the crops, the fields, or the trees.
XIII. Thou shalt not deprive anyone of what is rightfully theirs.
XIV. Thou shalt not bear false witness, nor support false allegations.
XV. Thou shalt not lie, nor speak falsely to the hurt of another.
XVI. Thou shalt not use fiery words nor stir up any strife.
XVII. Thou shalt not speak or act deceitfully to the hurt of another.
XVIII. Thou shalt not speak scornfully against others.
XIX. Thou shalt not eavesdrop.
XX. Thou shalt not ignore the truth or words of righteousness.
XXI. Thou shalt not judge anyone hastily or harshly.
XXII. Thou shalt not disrespect sacred places.
XXIII. Thou shalt cause no wrong to be done to any workers or prisoners.
XXIV. Thou shalt not be angry without good reason.
XXV. Thou shalt not hinder the flow of running water.
XXVI. Thou shalt not waste the running water.
XXVII. Thou shalt not pollute the water or the land.
XXVIII. Thou shalt not take God’s name in vain.
XXIX. Thou shalt not despise nor anger God.
XXX. Thou shalt not steal from God.
XXXI. Thou shalt not give excessive offerings nor less than what is due.
XXXII. Thou shalt not covet thy neighbor’s goods.
XXXIII. Thou shalt not steal from nor disrespect the dead.
XXXIV. Thou shalt remember and observe the appointed holy days.
XXXV. Thou shalt not hold back the offerings due God.
XXXVI. Thou shalt not interfere with sacred rites.
XXXVII. Thou shalt not slaughter with evil intent any sacred animals.
XXXVIII. Thou shalt not act with guile or insolence.
XXXIX. Thou shalt not be unduly proud nor act with arrogance.
XL.Thou shalt not magnify your condition beyond what is appropriate.
XLI. Thou shalt do no less than your daily obligations require.
XLII. Thou shalt obey the law and commit no treason

http://iamspirituality.com/42-ancient-e ... mandments/

http://www.trinicenter.com/kwame/2009/1812.htm

http://xenophilius.wordpress.com/2008/0 ... mandments/

[Slettet_Fighteren]

De 42 fornektelsene eller Ma'ats lover:

Hvor finner man disse?
Kilde?

[jeditrond]

De 42 fornektelsene eller Ma'ats lover:

Hvor finner man disse?
Kilde?

Linker under quote'n, du kan også sette deg ned med den egyptiske dødeboken, den basert på Anis papyrus er vel den mest komplette, men da må du pløye gjennom en god del tekst om generell religionsgreier utenom det at Ani står og nekter for å ha løyet, stjålet, siklet etter kona til nabo'n osv.

Boka til d'herrer Sabah heter Secrets of the Exodus og fås fra ymse nettbokhandler, vet dog ikke om den finnes i e-bok format, men det er vel opplyst om den er å få i det formatet på de respektive butikkene skulle jeg tro. Samme gjelder dødeboken, The Egyptian book of the dead, - The book of going forth by day. Det finnes en eldre versjon utgitt av E. A. Wallis Budge, moderne egyptologer er ikke helt enige i Budges oversettelser, men den er i et litt mer hendig format. På den annen side er den nyere oversettelsen med bilder av papyrusen med engelsk oversettelse under, ganske lækker å se på. Det finnes helt sikkert en nyere oversettelse som ikke er like uhåndterlig og uten bilder også om det er mer interessant

[Slettet_Fighteren]

Edit: Okay, jeg leste litt rundt i de bloggesidene du henviser meg til.

Okay, så det er en alternativ oversettelse av "42 Negative Confessions (Papyrus of Ani)" ?.

[jeditrond]

Edit: Okay, jeg leste litt rundt i de bloggesidene du henviser meg til.

Okay, så det er en alternativ oversettelse av "42 Negative Confessions (Papyrus of Ani)" ?.

Ja, det er en lett omskrivning, dette med thou shalt not er ikke helt korrekt ift. hvordan Ani selv ville sagt det når han stod ovenfor gudene sine. Da er det riktig å si at "Jeg har ikke..." for hvert punkt, dette var ikke så mye bud, mer som negative innrømmelser som du skriver over her. Men man kan se spiren til det som brukes av ymse monoteistiske religioner, bortsett fra at de har kokt det ned til sånn ca ti hovedbud, hvor noen følte det var nødvendig å føye til dette med å kun ha en gud f.eks.

[Slettet_Fighteren]

Okay, jeg tror jeg må ha misforsått noe da, men jeg er med nå.

Ellers, fant jeg den som E-bok så jeg får vel gi den franske jødiske forfatterduoen en sjanse da!
Dette er spennende og interessant.
Takk for at du delte.

[jeditrond]

Okay, jeg tror jeg må ha misforsått noe da, men jeg er med nå.

Ellers, fant jeg den som E-bok så jeg får vel gi den franske jødiske forfatterduoen en sjanse da!
Dette er spennende og interessant.
Takk for at du delte.

Bare hyggelig, boka er interessant den

[Moonstone]

Jeg tror nok heller at de var arvet fra Hammurabis lover.
Faktisk så er hele historien rundt lovene også hentet derfra:
Kong Hammurabi av Babylon stiger opp på et hellig fjell for å motta tavler med lovene fra Gudene.
Det var dog ikke kun 10 lover, men over 300.
Disse lovene har blitt funnet, og at de er mye eldre enn de Jødiske 10 bud.
Omtrent alle budene fra Jødene finner man blant disse, som blant annet den velkjente
"Øye for øye, tann for tann"

Her er alle budene slått inn på en pilar, med en avbildning av Hammurabi selv oppe på fjellet, der han mottar lovene fra Guden Shamash:

[Slettet_Fighteren]

Også har vi:

"Lipit-Ishtar (Lipit-Eshtar), was the fifth ruler of the first dynasty of Isin,
and ruled from around 1870 BCE to 1860 BCE. Some documents and royal inscriptions from his time have survived,
but he is mostly known due to Sumerian language hymns written in his honor, as well as a legal code written in his name(preceding the famed Code of Hammurabi by about 100 years)".

Just as with the Babylonian Code of Hammurabi,
the Sumerian Code of Lipit-Ishtar begins with a long preamble glorifying the exploits of Lipit-Ishtar,
and of his reign in the Sumerian city of Isin (just South of Nippur). Apparently,
Lipit-Ishtar was chosen by the gods to "establish justice in the land" and "bring well-being to the Sumerians and Akkadians" and that the Code caused
"righteousness and truth to shine forth".

Lipit-Ishtar, as other Sumerian and Babylonian kings of his era,
presented himself as a son of a god (the son of Enhil, aka Nunamir)

Mer:
Cuneiform law

Cuneiform law refers to any of the legal codes written in cuneiform script, that were developed and used throughout the ancient Middle East among the Sumerians, Babylonians, Assyrians, Elamites, Hurrians, Kassites, and Hittites. The Code of Hammurabi is the most well-known of the cuneiform laws, but there were a number of precursor laws.

Although they were written in several different cities and kingdoms, these early laws have a number of formulae in common. Most contain both an epilogue and a prologue, which usually explain the purpose of composing the laws, invoke divine authority, and command the reader to abide by them. They are always imposed or 'enacted' in the name of a ruler, be it a prince or king, and show no sign of being the result of legislative bodies.
While many of these codes are only partially known, they nevertheless paint a fairly clear picture that enables us to learn what issues pertaining to rules were considered significant by the societies they governed in the 3rd, 2nd, and 1st millennia BC.
Unlike modern codes, Cuneiform law provides no universal formula for general areas of law. Rather, laws typically consist of specific "if... then..." cases that are meant to act as an example or precedent. Punishments for crimes vary from code to code, but not all prescribe vengeance. Some call only for fines in certain instances, such as in the Code of Ur-Nammu, where one line reads: "If a man knocks out the eye of another man, he shall weigh out one-half a mina of silver." These cases are sometimes arranged in a seemingly random order, though this may be the result of an inability to properly interpret them today as they would have been at the time they were in force.
Cuneiform law is generally classified separately from later Middle Eastern law, but has been viewed as a predecessor of Biblical and Jewish law. The communities of the Middle East that made use of cuneiform law were generally all in contact with one another, and developed similar cultures. Akkadian, a cuneiform language, was used throughout the entire area, and even as far as Egypt, for diplomatic communications during the Amarna Period.

ca. 2350 BC - Reforms of Urukagina of Lagash - not extant, but "known" through other sources.
ca. 2060 BC - Code of Ur-Nammu (or Shulgi?) of Ur - Neo-Sumerian (Ur-III). Earliest code of which fragments have been discovered. The code speaks of witchcraft and the flight of slaves.
ca. 1934-1924 BC - Code of Lipit-Ishtar of Isin - With a typical epilogue and prologue, the law deals with penalties, the rights of man, right of kings, marriages, and more.
ca. 1800 BC - Laws of the city of Eshnunna (sometimes ascribed to king Bilalama)
ca. 1758 BC - Code of Hammurabi - The most famous, and also the most preserved of the ancient laws. Discovered in December 1901, it contains over 282 paragraphs of text, not including the prologue and epilogue.
ca. 1500-1300 BC - Assyrian law
ca. 1500-1400 BC - Hittite laws

[Moonstone]

Yep, it all goes back to ancient Sumer..

Men nå hevder jo strengt tatt alle religioner fra verden over at akuratt deres egne hellige lover er motatt av "Gudene", og alle har "hellige fjell", så jeg har aldri forstått at folk er så opphengt i Jødenes fabler.
Det er vel i all hovedsak Kristne som er det, og tar alt det bokstavelig..