Redd jente.
Siden jeg var liten hadde jeg vært ett litt annerledes barn. I barnehagen hadde jeg en usynlig venn. Det hadde nok mange, og nesten alle barn er litt fantasifulle, men min dro aldri. Jeg husker når jeg var yngre, og morfar snakket til meg når jeg var lei meg. Han døde noen år før, men jeg var såpass liten at jeg trodde han snakket med alle selv om han var dø. Jeg husker fortsatt turene hjem hvor jeg satt meg ned ett fast sted i skogen, og mediterte. Alltid fått høre at jeg var spesiell, men alltid tenkt på det som en negativ ting. Har alltid følt energier, og visst om en del ting før det skjedde, men når jeg var yngre så trodde jeg alle var sånn. Det ble ett sjokk for meg når jeg fikk vite at det ikke var sånn, og jeg følte meg gal. Gal i hodet. Etter hvert som jeg ble eldre ble det bare mer og mer. Jeg taklet det rett og slett ikke. Jeg var sint over at jeg så ting, og visste ting de andre ikke viste, og lot sinne mitt gå utover de andre. Til de grader. Det ble forferdelig å bo under samme tak som meg, og jeg visste det, og brukte det. Til slutt ropte jeg om hjelp. Jeg ville selv ha psykolog timer, for jeg var fast bestemt på at jeg holdt på å bli en psykopat.
Jeg begynte å høre ting som tunge skritt i trappen, og så stadig en ukjent, høy mann i den eldste delen av huset. Han hadde politiuniform, og en kone. Jeg hørte de krangle hver natt, og etter hver eneste krangel fikk jeg vite nye ting om huset jeg bodde i. Siden det har jeg vært helt sikker på at noen har druknet i det gamle badekaret i jordkjelleren. Den litt eldre kona hans sto å så på meg hver natt. Nå sitter hun på den tomme stolen ved siden av sengen min. Hun har tatt på meg ett par ganger, jeg ble skremt, men tror det var ment kjærlig. Har også hørt hun puste. Det virket akkurat som om hun flyktet fra mannen sin, og opp til meg, siden jeg visste hva hun hadde gått igjennom, og hva han sa til henne. Stakkars dame.
Mamma ble forskrekket når jeg tilslutt fortalte om opplevelsene mine, og bestemte seg for å fortelle om at dette huset var en gammel lensmannsgård, og at flere politifolk hadde bodd her. Jeg ble jo egentlig bare redd, men samtidig litt glad!

Når jeg var yngre dro jeg alltid på sommerleir på knattholmen. Hadde sett en fyr rundt ved det store treet der mange ganger, så fant jeg plutselig en artikkel på nettet om at en fyr hadde hengt seg der..
Har selvfølgelig hatt ekle opplevelser med dette også. Som å se folk sin aura bokstavelig talt, føle energier, og bli angrepet av noe jeg ikke kan se. Akkurat som om noe ikke vil du skal vite så mye. Har opplevd å bli innelåst på mitt eget rom, og at skuffer har slått seg ut og inn, og neglskraping på veggene. Har funnet ut at jeg kan be det gå bort, ved å si at jeg bestemmer over mitt rom. Er helt komisk når jeg snakker til noe jeg ikke vet hva er, men så lenge det funker så er det i grunn helt greit.
Egt, etter en kjapp merkelig, og litt teit oppsummering… så lurer jeg på en ting? Hva kan dette være?
Har prøvd i noen år å finne vitenskapelige forklaringer. Samt at jeg har tatt alle mulige tester. Ingenting gærent med meg!
Min mormor har opplevd/opplever noe av det samme som meg veldig ofte!!! Hun kan trygge meg på en del ting. Uansett er det uforklarlig. Jeg trenger bare å føle meg trygg!
Har opplevd en del forferdelige ting også, som har satt spor.
Sto ved vasken. Vasket fjeset. Plutselig kjente jeg noe langs halsen, så fikk jeg utrolig vondt på albuen! Trodde i ett sekund at noen fysisk tok meg hardt rundt albuen. Det gjorde sykt vondt, og jeg fikk ett tydelig blåmerke.
Fryser alltid når jeg går inn på gjesterommet uansett varme, og ubehagelige lyder kommer derifra, som skraping, som kan høres av ALLE i huset om natten. Min stefar fikk en prest til å komme en tur innom noen år tilbake, og jeg aner ikke hva de gjorde, men problemene ble borte i ett par år…

Så, når vi flyttet inn kom de tilbake! Er en trøst i at alle i huset opplever mystiske ting, men er veldig skummelt.
Er akkurat som om jeg tar med meg noe rundt? Sov over hos farmor og farfar.. Det var forferdelig! Vanligvis er det superduper kos, men ble angrepet av noe når jeg var alene på rommet på dagtid. Føltes som om noe fysisk prøvde å dra meg ut av sengen, og hvisking, pusting, og berøring… Hylte selvfølgelig.
Noen der ute som har opplevd noe lignende?
