Bearchild skrev:Ja. Men nei.
Som det nevnes over her, dyr kjenner hverandre igjen på andre ting enn utseendet. At mennesket er noen eksepsjonell evolusjonistisk "hit" på grunn av sitt sosiale vesen skjønner jeg ikke helt.. i forhold til hva da? Å kunne skille mellom stammemedlemmer for å etablere leder- og følgerforhold er jo på ingen måte forbeholdt mennesker.
Er det da så enkelt som at variasjon i utseende kommer av at vi har mistet opprinnelige sanser?
Hvis det skulle være så nødvendig å være forskjellige for å eksistere som Jeppski sier burde jo mange av dagens arter vært ikke- eksisterende.
Jeg burde ha uthevet det siste jeg skrev med fet skrift:
Det er altså en nødvendighet for oss mennesker å kunne skille mellom de forskjellige individene i samfunnet vårt, og da vil det virke som om det er større forskjeller mellom mennesker enn det er mellom dyr. Fordi hjernen din og dine forfedres hjerner har hatt årevis med trening på det.
Det første jeg skrev var mer en forklaring til hvorfor det er slik.
Hvis du sammenligner mennesker med de andre dyrene som vi levde med for mange tusen år siden, er det få områder vi er veldig flinke til. Ikke er vi sterke, ikke har vi et spesielt godt syn, luktesansen vår er dårlig, vi hører kanskje sånn passe greit nok og ikke kan vi løpe særlig raskt. Det vi derimot er flinke til, er å kommunisere og være sosial. Ett urmenneske mot én sabeltanntiger hadde nok vært en kort affære som hadde endt med en mett kattepus. Men ti koordinerte urmennesker mot én sabeltanntiger, hadde vært noe helt annet. Og en av de tingene som er nødvendig for at vi skal kunne klare å ha et slikt samarbeid og samfunn, er at vi kan skille mellom de forskjellige individene. Derfor har akkurat menneskehjernen blitt ekstremt flink på skille mellom ulike menneskeansikt, men ikke andre dyreansikt. Det er rett og slett sløsing med energi å kunne skille den ene antilopen fra den andre, men svært nyttig å kunne skille mellom Per i kassa på Rimi og Charles Manson.
Og som ludo også sa. Vi bruker ansiktet vårt ekstremt mye når vi kommuniserer også. Det kan godt hende at en konsekvens av at vi må kunne klare å vise så mange følelser med ansiktet alene, fører til at det blir tilsynelatende store forskjeller mellom ansikt. Med tanke på muskeloppbygging og hvordan skallen ser ut.
En annen ting som kan være verdt å tenke på er at vi mennesker bedriver seksuell seleksjon. Nå påvirker selvfølgelig det samfunnet vi lever i hva vi anser som et vakkert ansikt, men det som er en gjenganger for alle forskjellige samfunn er symmetri. Et symmetrisk ansikt synes vi rett og slett er vakrere enn et usymmetrisk. Hvis et skikkelig stygt urmenneske var først så heldig at hun ble gravid, er det nok mer hensiktsmessig at barna hennes også har muligheten til å ikke bli helt lik moren. På samme måte som kjøttmeisen driver seksuell seleksjon gjør vi også det. For oss er derimot et vakkert ansikt det som tilsvarer en ekstremt kjekk og bred svart stripe på brystet til en kjøttmeis. Vi ser også på andre ting som hofter, muskler, positur, bryst osv. Men det er ikke til å unngå at hvis man har et vakkert ansikt, kan man komme seg langt med det motsatte kjønn.
Så for å oppsummere: Det er viktig å være vakker for å kunne spre sine gener. Vår fysiologi har derfor tilpasset seg dette, noe som fører til at våre avkom ser annerledes ut for å øke sannsynligheten for at noen av de er vakre. I tillegg har mennesker tilpasset seg å kunne skille mellom ulike ansikt fordi det er viktig. Og vi bruker ansiktet vårt veldig mye når vi kommuniserer, det kan tenkes at dette fører til en større forskjell i hvordan det ser ut i forhold til andre arter som ikke kommuniserer like mye med ansiktet.
Hvis det skulle være så nødvendig å være forskjellige for å eksistere som Jeppski sier burde jo mange av dagens arter vært ikke- eksisterende
Jeg sier faktisk ikke at det er nødvendig å være forskjellig for å eksistere. Jeg sier det er nødvendig å kunne skille mellom de små forskjellene som allerede er innen arten for å kunne leve slik vi mennesker gjør. Du kan jo prøve å se om du finner noen intervju med folk som er ekstremt ansiktsblinde, og se hvor ekkelt de har det, selv i dagens samfunn.
I tillegg har du på en måte kommet med en påstand som jeg ikke er sikker på at jeg er 100% enig i, og som jeg ikke tror har noen vitenskapelig konsensus bak seg: "Mennesker er mer forskjellige enn andre arter"
Ingen to zebraer har like striper for eksempel. Ingen av de store kattene har likt mønster i pelsen. Det er forskjeller i apekatters ansikt også.
Jeg kan også huske at én oppgave i biologien på VGS gikk ut på å samle forskjellige planter (flere prøver av hver art selvfølgelig) og så finne forskjeller mellom de samme artene. Du finner mange hvis du leter nøye nok, vi er bare ikke særlig godt trent til å gjøre det når vi ser overfladisk på det.
Dette blir en digresjon, men det tåler du sikkert: Det er faktisk viktig å være forskjellig også da. Genetisk mangfold er viktig for en arts overlevelse hvis det først skulle skje noe i artens miljø. Men det blir en helt annen diskusjon.
Sånn, nå føler jeg at jeg har kommet med ganske mange grunner til hvorfor det er slik det er.