I mai i fjor fikk vi endelig kjøpt oss leilighet, etter mange år på leiemarked og med ikke-så-god økonomi, og vi var naturlig nok veldig glade og fornøyde med det. Leiligheten trengte mye oppussing, men vi gledet oss og gikk på prosjektet med masse energi. Ved hjelp av familie ble vi ganske fort ferdig med soverom og stue, (minus finpussen som listverk etc.) men utpå sommeren gikk energien rett til bunns. Vi trøstet oss med at vi hadde hatt et stritt år med flytting, full jobb, oppussingen var slitsom, pendleveien lenger, så vi tok en god pause før vi starta på igjen.
Men energien ble aldri bedre for noen av oss. Vi begynte halvhjertet på gangen, men brukte mange måneder på å få den ferdig. Nå har det stått på stedet hvil lenge. Jeg er nå sykemeldt og samboeren hangler seg på jobb.
Hva er overnaturlig med dette da? Nei, jeg vet ikke. Det er bare den følelsen som noen ganger henger over meg. Huff, så slitsomt da. Nei, best å sette seg ned en stund. Det ble så tungt å puste. Huff. Nei, dette var for mye altså. Tror jeg må legge meg nedpå. Hjertet slår hardt. Til og med oppvasken blir for tung å holde på med.
Føles som om kroppen er gammel. Føler at jeg er gammel, og at det bare er å gi opp. Gleder meg til å pensjonere meg, er den følelsen som sniker seg inn. Jeg er 34! Burde jo ikke gi opp helt enda

Har prøvd å undersøke litt ang huset, det er ikke mer enn 30 år gammelt og leiligheten har kun 2 tidligere eiere. Tror de lever begge to. Ett og annet dødsfall i andre leiligheter, aner ikke om det er relevant. Vi ser ikke spøkelser, hører kanskje littegrann lyder, men mest bare denne tunge slitenheten som vi ikke greier å komme ut av.
Om noen skulle ha noe som helst å si om dette, tanker, følelser eller intuisjon - kommenter gjerne eller send meg en PM. Hadde vært veldig spennende å diskutere litt
