Hei!
Dette er litt vanskelig å forklare. Og muligens også vanskelig å tro? Vet sannelig ikke hva jeg skal tro selv nemlig. Det gjelder en del uforklarlige ting som jeg "fikk til" for ett par år tilbake.
Hadde sett ett par programmer på TV om dette med å være synsk og slikt, og da måtte man jo prøve selv. En useriøs tanke, men jeg prøvde dog skikkelig. Setter på rolig lav musikk og setter meg i favorittstolen. Konsenstrer meg hardt om å prøve å "forsvinne" fra virkligheten uten å sovne. Og på en rar måte klarer jeg dette, føles ut som en slags bevisst drøm. Jeg visuäliserer veien jeg må dra for å komme til en kamerat av meg, og plutselig ser jeg bildet av huset hans klart og tydelig inne i hodet mitt. Alt føles ekte med unntak av jeg ikke får noen fysiske inntrykk, kun visuelt, hører ingen lyd. Jeg går opp den lange trappen opp mot inngangen og går inn døren (her og nå husker jeg ikke om jeg åpnet døren eller bare gikk igjennom). Jeg ser moren til kameraten min gå fra kjøkkenet til stuen (som ligger like ved inngangspartiet) gå med en hvit bolle med en blå strek rundt i hendene. Jeg følger etter henne og ser at hele familien spiser middag. Ikke lenge etter går kameraten min fra bordet, og jeg følger etter han, han går opp trappen opp mot datarommet deres. Dataen står på og han åpner en side med bilder av endel klokker, husker han scroller opp og ned på bildene. Plutselig snur han seg rundt og står helt opptil meg før han gjør en ropebevegelse med munnen. Der og da skvetter jeg til siden han var så nær meg og jeg bråvåkner. Musikken har stoppet, så det må ha gått en stund. Jeg tenker litt på hva jeg akkurat har opplevd, og pga. at det føles så mye mer ekte en bare en drøm så ringer jeg kameraten min og forteller om det syke jeg har opplevd, og tror du ikke alt stemmer? For 10 minutter siden spiste han middag, akkurat der jeg så dem, de hadde salat i en hvit bolle med blå strek rundt, han hadde sett på klokker på internett fordi han skulle kjøpe en og hadde ropt på faren som måtte komme å se på en av dem. Og han ble i tillegg helt freaka ut når jeg fortalt han alt dette. Jeg også for den saks skyld.
Etter dette gjorde vi ett par forsøk der en annen kamerat gikk inn i ett annet rom og visste opp ett par antall fingre (En til ti fingre) i løse luften. Der jeg da skulle fortelle han hvor mange fingre han holdt opp ved hjelp av denne "forflyttelsen". Dette var ikke ett like sterkt bilde. Men jeg fikk til min og han andres forskrekkelse rett på fler en hva som kan kalles "flaks". Si 7/10 rett. Alt jeg gjorde var å konsentrere meg sterkt om å visualisere veien til rommet han gikk inn i. Og da kunne jeg se han holde fingre opp. Men bilde var mye mer fuzzy og uklart i forhold til den første gangen. I tillegg var jeg vel ikke i en like dyp transe disse gangene, så det kan kanskje være noe av grunnen.
Det ekleste var derimot en gang jeg prøvde metoden hjemme i sengen min. Da visualiserte jeg at jeg løftet meg fra min egen kropp og så på meg selv som lå der. Da bråvåknet jeg momentant og kjente frysninger igjennom hele kroppen.
Alt dette skjedde på barneskolen. Og da jeg etterhvert ble mer redd for denne "evnen" ble det på en måte litt glemt for min del kan du si, før nå akkurat. Jeg og han kameraten min kom nemlig til å snakke om det for litt siden (Jeg går nå siste året på VGS). Og jeg fant ut at dette er noe jeg virkelig vil prøve å klare igjen. Jeg har prøvd 3 ganger de siste dagene uten å lykkes. Men vil prøve igjen, klarer liksom ikke konsentrere meg like hardt som jeg klarte før lenger. Men grunnen til at jeg skriver om det her er for å høre om noen har en forklaring på dette til meg? Finnes det andre som har gjort dette før?
Ellers må jeg legge til at jeg alltid har hatt veldig mye "deja vu". Og jeg er 100% overbevist om at disse øyeblikkene er noe jeg har drømt før. Jeg husker veldig ofte drømmene mine, og har f.eks drømt om dama mi en stund før jeg møtte henne for første gang. Min søster har det også på samme måten. Når hun kommer til nye steder får hun ofte en følelse av å ha "vært der før", og hu fortalte i dag om at hun hadde beskrevet huset til en en venn av henne før hun hadde vært der. Vi snakket om det idag, og fant ut at begge har befunnet oss i en slags "ukontrollert deja vu" noen ganger. Det vil si at man vet at dette er en deja vu, og man vet hva man skal si, og tenker klart "ikke si det du vet du skal si", også sier du det allikevel. Jeg synes dette er helt sprøtt. Og det er noe jeg har holdt mye for meg selv, kun fortalt det til ett par stykker. Men uansett så vil jeg gjerne lære mer om emnet. Tips på lesestoff + diverse annet hadde blitt satt pris på.
Takk!
PS: Dere får desverre bare leve med at innlegget ble litt rotete
