UFO, Kornsirkler & fenomen ⇒ Bilder av det første lyset

[Tussa]

http://pub.tv2.no/nettavisen/verden/article486201.ece

[kaldelilja]

Man likte illustreringen, men man kan aldri være helt sikker på slikt..
Allikevel artig å lese sånt :mozilla_smile:

[>wiz]

Lyset man ser gjennom teleskop er like gammelt som det tar lyset å reise fra det aktuelle stedet til jorden. Det jeg ikke skjønner er hvordan man kan se om lyset er 1 million år eller 25 millioner år. Nå snakker vi om 13 milliarder år. Det har jeg aldri skjønt.

[kaldelilja]

tror det er slikt vi vanlige mennesker ikke skal skjønne oss på.. blir et stort hodebry av å tenke for mye på det tror jeg.. Begynner å kjenne at det banker allerede bare av å lese det du skrev nå

[>wiz]

Jeg venter på at BA skal komme med en oppklaring på dette.

[BA.]

Lyset man ser gjennom teleskop er like gammelt som det tar lyset å reise fra det aktuelle stedet til jorden. Det jeg ikke skjønner er hvordan man kan se om lyset er 1 million år eller 25 millioner år. Nå snakker vi om 13 milliarder år. Det har jeg aldri skjønt.

Det er sikkert flere måter å bedømme dette på.

Du vet at lyset påvirkes av gravitasjonen hos stjerner. Dermed kan i en del tilfeller samme objekt ses flere steder på himmelen. Ved å beregne vinkler, og plassering av store stjernehoper, kan man nok finne avstand til objektet.

Objekter som er nærmere kan man kikke på to ganger. En gang når vi er på en side av solen, og så venter vi til vi er langst mulig unna dette stedet (1/2 år), og kikker en gang til. Da har vi sett fra to steder, og kan beregne avstand ved å måle vinklene her også.

Fargen på lyset avgjøres av styrken på stjernen. Rød stjerne har lav lysstyrke, mens blå stjerne har høy lysstyrke. Nå vet vi altså hvor sterkt stjernen lyser, og ved å måle lysintensiteten kan vi nå beregne avstanden til stjernen

Så er det en metode som går på at lyset endrer karakter ved forskjellige hastigheter fra oss, omtrent som når lyden av en bil endres i det den passerer oss. Slik kan man også måle hastigheten stjernene beveger seg vekk fra oss, og hastigheten de fjerner seg med er proporsjonal med avstanden.

Hvor er Heia og Bjørn da? De kan vel mye mer om slikt enn meg.

[Asbjørn]

Etter å ha studert bildene, har jeg kommet frem til hva dette egentlig dreier seg om ; Se bildene !
Orginalen :

Min oppdagelse :


Det er vel ingen som er i tvil lenger, vel ? ;-)

Det vi ser her er amøber stadiet, før dyrene blir dyr, formen er nesten ferdig ....


Ikke sant ?

Asbjørn

[JUNE]

Etter å ha studert bildene, har jeg kommet frem til hva dette egentlig dreier seg om ; Se bildene !
Orginalen :

Min oppdagelse :


Det er vel ingen som er i tvil lenger, vel ? ;-)

Det vi ser her er amøber stadiet, før dyrene blir dyr, formen er nesten ferdig ....


Ikke sant ?

Asbjørn

du har nå en finurlig forklaring på alt du asbjørn.....

[Tussa]

Har lest litt om grunnlaget for teorien og gjengir noe av det under her:

Når vi ser på Sola, ser vi den slik den var for åtte minutter siden. Den nærmeste stjerna ser vi slik den var for 4,3 år siden. En galakse som ligger én milliard lysår unna ser vi slik den var for én milliard år siden. Det som er funnet er et avtrykk av disse aller første stjernene i det infrarøde spekteret.

Forskerne analyserte mønsteret av lys i tre små flekker på himmelen. De fjernet lyset fra kjente stjerner og galakser, og lys fra støv i vår egen galakse og vårt eget solsystem. I bakgrunnen fant de flere lyse flekker som altså stammer fra stjernelysets tidligste morgen. De lyse flekkene er ikke individuelle stjerner. De er nemlig for små til at vi kan se dem. Det er snakk om områder med økt gasstetetthet. Flekkene som er observert kan også være varm gass som faller inn i de aller første sorte hullene.

Jo lengre unna objektet befinner seg, jo mer blir strålingen strukket. Målet for strekkingen er den såkalte rødforskyvningen. En fjern galakse kan ha en rødforskyvning på fem, det vil si at lyset fra denne galaksen er strukket så det når oss med seks ganger lengre bølgelengde enn det hadde da det ble sendt ut.

Kashlinsky og kollegaene har gjort observasjoner i infrarøde bølgelengder mellom 3,6 og 8 mikrometer. I dette spekteret er teleskopet sensitivt for lyset fra unge stjerner som har blitt rødforskjøvet med en faktor på mellom 20 og 50. Dette lyset stammer fra en tid da Universet bare var rundt 100 millioner år gammelt. Det bemerkelsesverdige er at det totale bidraget lys fra galaksene i forgrunnen er lite sammenlignet med restsignalet.
Studiens forfattere argumenterer med at dette støtter teorien om at de ser de første stjernene, siden det skal en veldig stor feil til i utregningen for å få restsignalet til å bli borte.

Det stemmer også med datamodeller som viser at de første stjernene i Universet må ha vært veldig store. De kan ha vært flere hundre ganger større enn vår egen stjerne Sola, men de brant ut raskt – kanskje bare i løpet av noen få millioner år. Størrelsen og intensiteten medførte at de sendte ut store mengder stråling. Datasimuleringer indikerer også at stjernene ville være samlet i klaser eller klynger slik observasjonen antyder. Forskerne har funnet at klasene stemmer overens i forskjellige utsnitt av himmelen og til forskjellige årstider.

Klyngeeformasjonen ville blitt utydelig dersom de første stjernene ble slått på gradvis, så det sterke signalet tyder på at mange stjerner plutselig lyste opp mer eller mindre samtidig – nesten som om noen skrudde på en bryter.

Andre astronomer er imponert over resultatet men advarer mot at bare en ørliten feil i fjerningen av strålingen fra tåken av galakser i forgrunnen kan ha ført til et falskt resultat. De etterlyser uavhengige forskningsgrupper som kan analysere dataene fra Spitzer med egne metoder.

En bekreftelse på observasjonen kan komme i 2013. Da går det nye James Webb Space Telescope inn i bane rundt Jorda. Dette teleskopet kan kanskje se individuelle klaser med stjerner eller individuelle stjerner som eksploderer og lager de første sorte hullene.

Referanse:

A. Kashlinsky, R. G. Arendt, J. Mather og S. H. Moseley; Tracing the first stars with fluctuations of the cosmic infrared background Nature 438, 45-50; 3. november; 2005; doi: 10.1038/nature04143. Richard S. Ellis; Cosmology: The infrared dawn of starlight; Nature 438, 39; 3. November; 2005; doi: 10.1038/438039a.

Lenker:

Spitzer Space Telescope (NASA): Scientists See Light that May Be from First Objects in Universe
Nature: Glimmer for first stars spied
Science: Dawn of light

[Tussa]

Det sies at universt opprinnelig var mindre enn et atom som "eksploderte" og deretter har brukt milliarder av år på å ekspandere til å bli det universet vi har i dag, og fremdeles er det i ekspansasjon. Drivkraften bak mener forskerne er den mørke massen/energien som de ikke greier redegjøre for hva er enda.

Hvordan kan noe som egentlig ikke var noe, plutselig bli til noe så stort. Hvordan kan ingenting plutselig bli allting? Hvordan ble død og intet til liv? Hva er den mørke massen/energien som ingen vet hva er? Er det der alt det uforklarlige vi ellers ikke har noen god forklaring på befinner seg? Den andre dimensjonen som er ugjennomtrengelig fra det jordiske liv? Er det derfor forskere ikke finner svaret? Er det...? Er det...? Hva er det? Det lurer jeg virkelig på!

[>wiz]

Men om sola hadde eksplodert, går lyset fort nok til at vi hadde rukket å se den eksplodere før vi døde?

Ville vi automatisk død av det?

Et annet interessant spørsmål rundt dette er;

Jorda blir påvirket av alle planeter. Vi går i bane i harmoni med de andre. Hvis man hadde knipset med fingeren og sørget for at sola forsvant på et blunk, ville vi merket det med en gang, 8 min eller noe imellom. Det er ganske interessant for noen mener faktisk at tyngdekraftakselerasjonen er raskere enn lyset.

[Asbjørn]

Men om sola hadde eksplodert, går lyset fort nok til at vi hadde rukket å se den eksplodere før vi døde?

Ville vi automatisk død av det?

Et annet interessant spørsmål rundt dette er;

Jorda blir påvirket av alle planeter. Vi går i bane i harmoni med de andre. Hvis man hadde knipset med fingeren og sørget for at sola forsvant på et blunk, ville vi merket det med en gang, 8 min eller noe imellom. Det er ganske interessant for noen mener faktisk at tyngdekraftakselerasjonen er raskere enn lyset.

Zoroaster: - Problem 1 : Sola eksploderer jo ! Hele tiden ! Det er en helkontinuerlig eksplosjon som skjer på sola... Derfor den lyser ;-)

Ellers ville vi hvis man fikk fjernet sola, med ett "knips", på en slik måte at også solas masse forsvant, da ville det skjedd som Wiz sier.
Vi ville kansje ikke merke så mye i samme øyeblikket, men etter ca 8 minutter, ville det bli mørkt, og det eneste vi ville se var stjerner.
Samtidig med at det ble mørkt, ville vi sannsynligvis få et sentrifugals-sjokk, som ville slynget oss ut i verdensrommet....
Nå er vi jo allerede i verdensrommet, men vi ville bli sendt avgårde som stein fra en slynge, da solens gravitasjon ikke lenger holder oss fast.
Vi kunne da risikere å ende opp med å gå i bane rundt en av de andre store planetene, dersom vi hadde hastighet og retning til å ta igjen den andre planeten.
Dersom andre planeter og var blitt fanget inn av denne store planetens tyngdekraft, kunne vi risikere kollisjon.

Samtidig ville vi, dersom månen var i en slik posisjon at jorda var mellom sol og måne, ville vi risikere at jorda kolliderte med månen...

( Det er diverse beregninger som må foretaes for å finne ut av dette,
dersom solas diameter utvidet seg voldsomt, ville vi brenne opp,
det samme hvis deler av sola ble slynget ut i rommet rundt, og treffer jorda,
dersom den bare ble borte, ville vi fort merke det også på temperaturen.
Den ville falle raskt....

Så ; La oss tro vi skal ha sola noen millioner år til, ikke sant ? ;-)

Asbjørn

[>wiz]

Det er ganske riktig, Asbjørn. Men som du egentlig skjønte, det jeg siktet til var sånn mmmmmmmmmmmmmmmmmBANG!!!!! ikke mer sol.

Hvis sola eksploderte ville lyset av eksplosjonen tatt 8 min til jorda. Effekten burde jo da ta lengre tid eller...?
Hvis sjokkbølgene etter soleksplosjonen(hvis hele sola ble spreng i millioner av biter med en gigantisk kinaputt) er raskere enn lyset så ville vi dødd uten enn anelse. Hvis lyset var er raskere ville vi sett at noe skjedde før det fikk innvirkning på oss.

Men dette er bare ren gjetning fra min side altså. Men hvis man tar utgangspunkt i at en person blir skudd i hodet av en geværkule som går raskere enn lyden, da vil han være død før han hører lyden av skuddet. Blir ikke det på samme måte?

[>wiz]

Hvis man tar utgangspunkt i at en person blir skudd i hodet av en geværkule som går raskere enn lyden, da vil han være død før han hører lyden av skuddet. Blir ikke det på samme måte?

Jo, det var egentlig et godt eksempel på hva jeg ville frem til. Men hele innlegget er bare babbel fra min side tror jeg. Så hvis folk svarer at sola har fyra for mye og derfor ikke gidder å eksplodere, så er det et svar jeg kan akseptere.

Gått glipp av mange øvninger? :mozilla_cool:

[Tussa]

Hvis man tar utgangspunkt i at en person blir skudd i hodet av en geværkule som går raskere enn lyden, da vil han være død før han hører lyden av skuddet. Blir ikke det på samme måte?

Jo, det var egentlig et godt eksempel på hva jeg ville frem til. Men hele innlegget er bare babbel fra min side tror jeg. Så hvis folk svarer at sola har fyra for mye og derfor ikke gidder å eksplodere, så er det et svar jeg kan akseptere.

Good one :mozilla_laughing:

Vi får håpe sola holder seg, men om 800 millioner år er det visst slutt uansett da hvis vi skal stole på dagens forskere. No more univers! Da går det vel tilbake til det store intet som det var også spørs det da om det blir BigBang på nytt igjen og om verden og vi med den gjennoppstår igjen Vem vet inte du, vem vet inte jag, vi vet ingenting nu, vi vet inget i dag.... jeg har fyra sokkene mine