Religion & livssyn ⇒ Åndelighet og andre mennesker

[fjottemor]

Så godt å se at åndelighet fører til at folk tror de er bedre mennesker! Bedre enn hva da? Bedre enn hvem?
Det snilleste mennesket jeg kjenner er en som kun tror på at vi blir født og at vi dør. Livet er i mellom og når vi trekker siste åndedrag så var det det liksom. Det tror hun på og likevel er hun mer godhjertet og omsorgsfull, snill og generøs enn noen andre jeg kjenner. Og jeg kjenner mange innenfor det alternative miljøet, et tverrsnitt kan man vel si. Men herregud, misforstå meg rett, det finnes mange gode mennesker blant oss alle, også i det alternative miljøet. Tror bare ikke at man gjennomsnittlig finner bedre mennesker innenfor åndelighetens verden enn ellers. Personlig synes jeg det er mye misunnelse og pengejag innenfor dette miljøet. Man møter det ofte hvis man frekventerer miljøet. Nå er jo dette en påstand med modifikasjoner. Overalt finnes det råtnte epler. Og diskujonen om hvorvidt folk skal ta seg solid betalt eller ikke begir jeg meg ikke ut på. Dette er det mange meninger om.

Jeg synes det er litt...tja, hva skal jeg si...har ikke ord; men å si at "jeg er blitt et bedre menneske fordi jeg bla bla bla..." Mon tro om Dalai lama ville sagt disse ordene?Jeg kan liksom ikke forestille meg at han ville opphøyd seg selv i lys av sin åndelighet på denne måten. Å påpeke sin godhet er i seg selv et tilbakeskritt i å være et bedre menneske synes jeg da!

Men hva er nå egentlig et bedre menneske? Er jeg et bedre menneske enn de fleste fordi jeg gir raust med penger til tiggere? Og kommer det i såfall av at jeg er åndelig "orientert"? Vet da søren jeg. For det meste har jeg et enormt vekst potensiale når det gjelder å være et "bedre" menneske og det til tross for at jeg er veldig interessert i det åndelige. Synd å si, men sant er det likevel!Misunner nesten dere som er blitt så gode av dette...

[zind]

Zind:
Bedre er et ord som ikke fungerer uten noen sammenlikning. Bedre enn hva da? Bedre enn før en begynte med åndelighet?
Isåfall blir en da selv bedre, mens andre som ikke driver med slikt ikke blir bedre mennesker.

Jeg er helt enig i at alle mennesker er av lik verdi.

Gnåh! Jeg skjønner så absolutt poenget ditt med at det blir for dumt å si at et menneske er bedre enn et annet, men jeg tror ikke alle tenker at selv om man sier "han er et godt menneske" eller "har blitt et bedre menneske" så betyr det at han har vært et dårligere menneske før ,fordi han er bedre så må andre være dårligere. Godt du kan ta oss litt i ørene og minne oss på det da

Grunnen til at jeg er opptatt av dette i forhold til åndelighet, er fordi for meg er hovedfokuset ved en åndelig utvikling å ta knekken på min egen egoisme, og være mot andre som jeg ønsker at andre skal være mot meg. Det blir selvsagt feil å si at det bare er det åndelige som har gjort meg oppmerksom på disse tingene, for mye av dette er noe jeg har vært opptatt av hele livet. Men, for meg gir troen på at det er noe mer, en litt større mening med alt. Og det gjør det litt lettere å fortsette oppover når bakken er på det bratteste og hjelpe meg å holde fokus på de tingene jeg har nevnt ++ Gjør dette meg til et bedre menneske? Nei, ikke bedre enn andre mennesker, men det gjør at jeg jo mer jeg har fokus på det, jo bedre blir jeg på hver av de tingene jeg synes er viktig.

Resultatet blir, slik jeg ser det, at en tror en selv blir bedre enn andre mennesker fordi en gjør noe en selv synes er interessant.

Jeg tror alle mennesker som får gjøre noe som de synes er interessant vil ha det bedre med seg selv, og i tillegg være en stor ressurs for samfunnet.

[BA.]

Fjottemor:
Fint å se at noen er enig med meg her da.

Det du skrev her er andre ord for akkurat hva jeg har prøvd å si.

Zind:
Denne diskusjonen tror jeg egentlig handler mye om bruk av ord.

Når noen mener de er blitt "bedre menneske" av det ene eller det andre, innebærer det en sammenlikning på menneskeverdi, og løfter en selv et hakk i forhold til andre. Hvis man heller mener at en er blitt flinkere til å gjøre gode gjerninger bør man si dette, ikke at man er bedre menneske.

Hvorvidt åndelighet har noen betydning i dette er en annen diskusjon, og det kan peke begge veier.
hvorfor gjør folk gode gjerninger?
I første omgang tenker jeg på tre årsaker.

1. Man ønsker å oppnå fordeler senere
2. Man ønsker ikke konsekvensene av å ikke gjøre gjerningen
3. Man ønsker å bli husket positivt
4. Man ønsker å se andre bli glade

Årsak 1 og 2 har klar sammenheng med åndelighet, og den finner man mye blandt religiøse og barn.
Årsak 3 kan ha sammenheng med åndelighet.
Årsak 4 har ingen sammenheng med åndelighet.

Ut fra dette ser jeg ikke at åndelighet har så veldig mye med årsaken til at folk gjør gode gjerninger.

[fjottemor]

...det ble visst stille i denne debatten...

[>wiz]

...det ble visst stille i denne debatten...

Ja, det blir gjerne det når man debaterer mot sunn fornuft :mozilla_cool:

[Atmi]

BA, nå føler jeg meg skikkelig forbigått. Du svarer alle jo, unntatt meg - og jeg hadde et godt poeng!!!!!!!!!!

Lei meg nå jeg - ja, jeg er litt lei deg og når du gjør sånn

Atmi

[Gjesten]

Hallo , alle vet jo at det finnes gode og dårlige menesker.
Men spørsmålet er jo heler om de dårlige har hatt samme forutsetninger som de "gode"?
Der vil jeg absolutt svare ja i mangen tilfeller, kjenner til foreldre som har gitt barna sine mye kjærlighet og omsorg, men barna faller ut på, ?
Da blir jo spørsmålet vinklet over på miljøet barna kommer inn i, gjennom skole og idrett.


Er selv pappa til noen barn, og jeg har vært bevist på og følge de opp i alle alders trinn, her er det mangen som starter for seint, er barna passert 13.15 år er det krftigere lutt som skal til og det kan være tøft, men det må til.

Ta vare på barna og de vil ta vare på deg

[snowfall]

Selvsagt ble det stille,hele debatten sklir jo ut i hvordan "best" tolke ord og gi dem nye meninger.
Jeg fatter ikke hva problemet er her:
BA mener det er en sammenlikning på menneskeverdi å si man er blitt et bedre mennneske.
Hvordan klarer du å få vridd det til noe sånt?Jeg mener at man må si "At nå er jeg blitt et bedre menneske ENN deg...fordi jeg har ditt eller datt" .Da er jeg med.
At man er blitt et bedre menneske generelt tolker jeg som at personen har utviklet seg i positiv retning for en selv og forhåpentligvis ifh til andre.Det er da bare deilig å høre om noen mener de er kommet høyere,lenger frem i sin åndelige utvikling!Ikke om jeg føler meg mindreverdig av den grunn eller på noe vis "truet"-heller tvert imot.Det vil gjøre meg glad.

Hvorfor man gjør gode gjerninger?Hva legger du i gode gjerninger?Tror vi ser ulikt på det:Jeg gjør en god gjerning hver eneste gang jeg ikke sårer eller "skader mine medmennesker,omgivelser...(Eller meg selv for den saks skyld.)Og skjer det allikevel bør jeg være stor nok til å be om unnskyldning:Det er også en god gjerning...eller handling.

Åndelighet:Siden jeg tror og mener vi alle er ånder så er alt vi gjør alene og i samhandling med hverandre åndelighet. :mozilla_innocent

[BA.]

Unnskyld Atmi.

Det var ikke meningen å overse deg, men jeg tolket det du sa som en understøttelse av mine poeng.
Det er fint å ha deg på min side en gang i mellom også.

Jaktmann:
Jeg liker ikke betegnelsen gode og dårlige mennesker. Min mening er at alle mennesker er gode, men at vi dyrker fram forskjellige idealer. Noen vil ha materielle goder, og bruker slike metoder for å få venner. Andre synes sosialt fellesskap er viktigere, og benytter slike meoder for å oppnå vennskap. De egenskapene vi selv prøver å få frem prøver vi også å tilegne våre barn.

Når du nå nevner barn, kjenner jeg noen helt herlige gutter. De var så kjekke og greie, og rettfrem. Men i begge tilfellene jeg nå tenker på, og flere jeg kjenner til også, er disse greie guttene totalt ødelagt av foreldrene. Nå driver de på med tyveri, alkohol, stoff og annen kriminalitet.
Guttene er ikke helt uten egen skyld, men de har ikke fått det samme utgangspunkt som annen ungdom. Er de da dårligere mennesker enn de barn som har fått et bra utgangspunkt hjemmefra?

snowfall:
En vurdering av mennesker vil uansett hvordan man vurderer være subjektiv. En vurderer ut fra sitt eget sett med idealer. Mor Theresa oppfattes f.eks. av mange som et godt menneske. Adskillig bedre menneske enn gjennomsnittet. Dette var en sur gammel kjerring som nektet de fattige å bruke prevensjon, fordi hun selv var katolikk.
Hun gjorde mange gode gjerninger, det skal man ikke ta fra henne, men hvor godt menneske hun var er ikke alle enige om.

Hva du ser som en god gjerning spiller ikke så stor rolle i argumentet mitt. Og hvis alt du gjør er i samhandling med åndelighet, er også dine onde gjerninger også inspirert av din åndelighet. Det vil si at åndeligheten iflg. deg gjør deg til et dårligere menneske?

[Gjesten]

Ja Enig med mye der Ba , men jeg synnest enkelte mennesker rett og slett er mannevond, de< bryr seg verken om seg selv eller andre.
Ja det er helt sikkert en grunn til det.

[BA.]

Ja Enig med mye der Ba , men jeg synnest enkelte mennesker rett og slett er mannevond, de< bryr seg verken om seg selv eller andre.
Ja det er helt sikkert en grunn til det.

Hvis du prøver å bli kjent med disse menneskene, kan de vise seg å bli dine beste venner. Ikke alltid, men i noen tilfeller kan dårlig oppførsel rett og slett være en forsvarsmekanisme. Det finnes så mange grunner til at folk er som de er, at jeg synes man skal være forsiktig med å kategorisere folk.

[Gjesten]

Ja Enig med mye der Ba , men jeg synnest enkelte mennesker rett og slett er mannevond, de< bryr seg verken om seg selv eller andre.
Ja det er helt sikkert en grunn til det.

Hvis du prøver å bli kjent med disse menneskene, kan de vise seg å bli dine beste venner. Ikke alltid, men i noen tilfeller kan dårlig oppførsel rett og slett være en forsvarsmekanisme. Det finnes så mange grunner til at folk er som de er, at jeg synes man skal være forsiktig med å kategorisere folk.

Ja jeg har noen av mine venner som er på galt spor, ikke lett og få de til og innse det, noen stabeist er de. MEN også mine venner og de betyr like mye om de,,,,,,,,,,,oy oy der stoppet nesten hjerte helt sykt ,,,,,,,,,jeg har noe her i huset og jeg fikk det inn visuelt som en som sitter i sofan over meg hufff,, helt sant kommer tilbake med bedre svr Ba må roe nervene

[zind]

Jeg liker ikke betegnelsen gode og dårlige mennesker. Min mening er at alle mennesker er gode, men at vi dyrker fram forskjellige idealer. Noen vil ha materielle goder, og bruker slike metoder for å få venner. Andre synes sosialt fellesskap er viktigere, og benytter slike meoder for å oppnå vennskap. De egenskapene vi selv prøver å få frem prøver vi også å tilegne våre barn.

Når du nå nevner barn, kjenner jeg noen helt herlige gutter. De var så kjekke og greie, og rettfrem. Men i begge tilfellene jeg nå tenker på, og flere jeg kjenner til også, er disse greie guttene totalt ødelagt av foreldrene. Nå driver de på med tyveri, alkohol, stoff og annen kriminalitet.
Guttene er ikke helt uten egen skyld, men de har ikke fått det samme utgangspunkt som annen ungdom. Er de da dårligere mennesker enn de barn som har fått et bra utgangspunkt hjemmefra?

Jeg blir så glad hver gang noen får påpekt dette!
Viktig, viktig, viktig, viktig det her...
Årsaken til det man ser på som ondt/dårlig.

Jeg har aldri møtt et menneske jeg vil definere som ondt
Jeg kjenner flere som samfunnet har en tendens til å ser ned på, som er noen av de beste menneskene jeg har møtt.

MEN, i utgangspunktet var dette en post om hvordan en åndelige utvikling påvirket de rundt en. Jeg håpet jo at en skulle si akkurat det at de hadde blitt "bedre mennesker", nå angrer jeg på at jeg ikke bare ønsket at de har utviklet seg i en positiv retning..

[Gjesten]

Jeg satt i stuen med tv på bra med lys rundt meg, barna sover.

Skriver et svar på et innlegg, så først fornemer jeg et eller annet og ser tydelig flere ganger en so sitter i sofan rett over meg, med tydelig mener jeg tydelig. Men utrolig nok så fornemer jeg bare at de var min far, har jo hatt ting her i huset før men aldrid sett noe. Var på graven til far og rettet på gravsteinen for bare noen dager siden da den holdt påog dette ned....

Noen som har saklige svar på dette , ja det var utrolig skummelt der og da men det siger inn,,, Dette er ikke noen bløff.

[Atmi]

Unnskyld Atmi.

Det var ikke meningen å overse deg, men jeg tolket det du sa som en understøttelse av mine poeng.
Det er fint å ha deg på min side en gang i mellom også.

Er på alles side jeg - når de er like smarte som meg uff, sånn offesielt mener jeg selvfølgelig ikke det. Men uoffesielt - det er litt slik det føles noen ganger.

Gjør det meg til et dårlig menneske at jeg føler at folk noen ganger ikke fatter bæret? Hvor mange våger innrømme at de føler de har bedre oversikt og har mer rett enn sin motstander i en diskusjon?

Jeg syns at en av de tingene som definerer et godt menneske er evne til å utsette seg selv for kritikk, fordi sannheten er viktig. Tørre å sette ord på. Intergritet er et uttrykk jeg setter veldig høyt og bruker ofte - et veldig viktig ord. Derfor, ettersom jeg i utgangspunktet ikke føler meg som bedre menneske gr åndelige ting, men legger menneskelige egenskaper (i form av bedre eller mindre god person) til et personlig plan - så ville jeg også bli litt bedre menneske. Derfor sier jeg noe ærlig, om enn satt bittelitt på spissen.

Atmi