Universet & dets hemmeligheter ⇒ Hva er en hendelse...

[vegar_m]

Jeg har tenkt en del på hva som gjør en hendelse til en hendelse. Jeg tror at en hendelse ikke kan være en hendelse uten observasjon. Skal prøve å forklare det litt bedre. Vår hjerne forteller oss at noe skjer. Merk, dette er det kun vår egen hjerne som forteller oss. Jeg tror at dimensjoner henger sammen og at energi kan overføres mellom disse. Derfor tror jeg at den hendelsen som hjernen din oppfatter kan f.eks oppfattes av noe annet i en annen dimensjon. Denne hendelsen kan oppfattes da på en helt annen måte enn i hjernen din. Hva med da en null-dimensjon? Jeg tror at 0-dimmensjonen er på en måte forklaringen på alt som ikke observasjon. Hva er denne hendelsen da? Ingenting.

Slik jeg ser det: En hendelse oppstår ikke i det vi tror er hendelsens sentrum og opphav, men både i hendelses opphav og i din egen dimensjon. Derfor er en hendelse avhengig av en observasjon som kan avgjøre at dette er en hendelse. Og siden hendelsen er variabel fra dimensjon til dimensjon, så vil det også si at hendelsen har aldri vært en hendelse for 0-dimmensjonen selv om den er en hendelse for andre dimensjoner.

Kort og greit: Noe kan eksistere og ikke eksistere på samme tid, avhengig av hvilken dimensjon du ser dette i.

Noen som har noe morsomt å filføye?

[Hecate]

Har ikke noe å tilføye, dessverre, men jeg er overlykkelig for at du er tilbake og stiller de dype spørsmålene dine, vegard
Må tygge litt mer på denne....

[Asbjørn]

Kort og greit: Noe kan eksistere og ikke eksistere på samme tid, avhengig av hvilken dimensjon du ser dette i.

Interresann teori !

Dersom man kan se inn i en annen dimensjon, vil man og kunne se hva som skjer der, selv om det ikke skjer i "vår " dimensjon,...
Kansje det er en del av forklaring når noen ser spøkelser, og andre ting ?

mvh Asbjørn

[sitron3]

Jeg har tenkt en del på hva som gjør en hendelse til en hendelse. Jeg tror at en hendelse ikke kan være en hendelse uten observasjon. Skal prøve å forklare det litt bedre. Vår hjerne forteller oss at noe skjer. Merk, dette er det kun vår egen hjerne som forteller oss. Jeg tror at dimensjoner henger sammen og at energi kan overføres mellom disse. Derfor tror jeg at den hendelsen som hjernen din oppfatter kan f.eks oppfattes av noe annet i en annen dimensjon. Denne hendelsen kan oppfattes da på en helt annen måte enn i hjernen din. Hva med da en null-dimensjon? Jeg tror at 0-dimmensjonen er på en måte forklaringen på alt som ikke observasjon. Hva er denne hendelsen da? Ingenting.

Slik jeg ser det: En hendelse oppstår ikke i det vi tror er hendelsens sentrum og opphav, men både i hendelses opphav og i din egen dimensjon. Derfor er en hendelse avhengig av en observasjon som kan avgjøre at dette er en hendelse. Og siden hendelsen er variabel fra dimensjon til dimensjon, så vil det også si at hendelsen har aldri vært en hendelse for 0-dimmensjonen selv om den er en hendelse for andre dimensjoner.

Kort og greit: Noe kan eksistere og ikke eksistere på samme tid, avhengig av hvilken dimensjon du ser dette i.

Noen som har noe morsomt å filføye?

Du er ikke dum du!!

[Magikeren]

Hehe, øynene mine gikk i kryss nå Men det fikk meg til å tenke på det filosofiske spørsmålet: Hvis et tre faller i skogen og ingen er i nærheten. Lager det da lyd?

[MikkelRev]

Hvis et tre faller i skogen og ingen er i nærheten. Lager det da lyd?

Like mye og lite lyd som ellers. Sett på en lydopptaker rett før tréet faller, løp vekk så du ikke hører tréet. Så hører du på opptaket ditt etterpå.

[Atmi]

Jeg har tenkt en del på hva som gjør en hendelse til en hendelse. Jeg tror at en hendelse ikke kan være en hendelse uten observasjon. Skal prøve å forklare det litt bedre. Vår hjerne forteller oss at noe skjer. Merk, dette er det kun vår egen hjerne som forteller oss. Jeg tror at dimensjoner henger sammen og at energi kan overføres mellom disse. Derfor tror jeg at den hendelsen som hjernen din oppfatter kan f.eks oppfattes av noe annet i en annen dimensjon. Denne hendelsen kan oppfattes da på en helt annen måte enn i hjernen din. Hva med da en null-dimensjon? Jeg tror at 0-dimmensjonen er på en måte forklaringen på alt som ikke observasjon. Hva er denne hendelsen da? Ingenting.

Slik jeg ser det: En hendelse oppstår ikke i det vi tror er hendelsens sentrum og opphav, men både i hendelses opphav og i din egen dimensjon. Derfor er en hendelse avhengig av en observasjon som kan avgjøre at dette er en hendelse. Og siden hendelsen er variabel fra dimensjon til dimensjon, så vil det også si at hendelsen har aldri vært en hendelse for 0-dimmensjonen selv om den er en hendelse for andre dimensjoner.

Kort og greit: Noe kan eksistere og ikke eksistere på samme tid, avhengig av hvilken dimensjon du ser dette i.

Noen som har noe morsomt å filføye?

En hendelse er når noe hender. Altså, noe beveger seg - det være tanker, eller fysiske ting. Ordet hendelse er godt å ha fordi vi da kan skille en del av noe fra en annen del av noe. Altså - ett skritt er en hendelse. samtidig er en del av et skritt en hendelse.

Og . jeg bare isterer innlegget ditt, har ikke lest det. Klarte bare ikke helt holde meg når jeg så spørsmålet

[Magikeren]

Hvis et tre faller i skogen og ingen er i nærheten. Lager det da lyd?

Like mye og lite lyd som ellers. Sett på en lydopptaker rett før tréet faller, løp vekk så du ikke hører tréet. Så hører du på opptaket ditt etterpå.

Ja, men da er jo opptakeren der for å fange opp lyden.. Men altså, hvis ingen er der for å oppfatte lyden, er det lyd da? Eller bare svingninger?

[Riegrot]

Hvis et tre faller i skogen og ingen er i nærheten. Lager det da lyd?

Like mye og lite lyd som ellers. Sett på en lydopptaker rett før tréet faller, løp vekk så du ikke hører tréet. Så hører du på opptaket ditt etterpå.

Ja, men da er jo opptakeren der for å fange opp lyden.. Men altså, hvis ingen er der for å oppfatte lyden, er det lyd da? Eller bare svingninger?

Det er ingen lyd hvis ingen hører det, men vibrasjoner.Trommehinnen i øret fanger opp vibrasjonene og sender signaler til hjernen som på en eller annen måte gjør at vi oppfatter det som lyd. det finnes egentlig ikke lyd sånn sett. Bare vibrasjoner.

[vegar_m]

Det er ingen lyd når ingen er der eller observerer. Når noen hører på opptak eksisterer lyden i opptakket og ikke noe mer! Ingen verdens ting overhodet kan eksistere uten at noe/noen kan avgjøre at det eksisterer! Logisk ikke sant?

[Hecate]

Det er ingen lyd når ingen er der eller observerer. Når noen hører på opptak eksisterer lyden i opptakket og ikke noe mer! Ingen verdens ting overhodet kan eksistere uten at noe/noen kan avgjøre at det eksisterer! Logisk ikke sant?

Jepp, som min favorittfysiker John Wheeler sier: uten observatører, eksisterer ingen fysiske lover.
(Does the Universe excist if we're not looking?)

[-smily-]

hmm... henger ikke helt med her jeg asså...

[raVn]

interresante tanker , får meg til å tenke på ordtaket 'ute av syne , ute av sinn 'En hendelse existerer ikke for oss om vi ikke har opplevd den.
Men en av egenskapene til menneskene som har gjort oss unike er at vi har evnen til å gjenfortelle om hendeleser. Bøker , bilder , gode fortellere har evnen til å gjenkalle hendelser og formidle dem til oss og gjøre dem levende i sinnet vårt.

Ta forreksempel andre verdenskrig og Hitlers udåder , de fleste av oss har ikke opplevd det , men like fullt lever minnet om grusomhetene som fant sted videre i vårt sinn. Og ser vi et tre som foreksempel er splintret av lynet kan vi gjenkalle hendelsesforløpet, levende forestille oss lydene og bildene av det som må ha skjedd , selv om ingen hadde vært tilstedet og fortalt oss om hendelsen.
Fantasi og innlevelsesevne i hendelser som vi ikke har deltatt i er vel en av de fremste menneskelige kvaliteter.

Men vi stoler mest på det vi opplever når vi sanser det via syn , hørsel , smak og lukt. Men det er veldig sannsynlig at disse sansene bare gir oss en brøkdel av virkelighetsbildet rundt oss, men når vi forholder oss til disse sansene kaller vi det rasjonelt , vi stoler 100% på hva disse sansene forteller oss.
Blir noe mere diffust for disse sansene , eller de 'bedrar oss' og forteller oss om noe som ikke er rasjonelt i forhold til vår virkelighetsoppfatning da blir vi forvirret og lager oss forestillinger om det vi må ha opplevd.

Noen har utviklet sanseevnen sin mer enn andre ut over det rasjonelle , og ser at det virkelighetsbildet våre vanlige gir oss ikke er fullstendig. Men for de menneskene som stoler på det rasjonelle vil dette alltid være ulogisk og uforståelig og skremmende , fordi det rokker ved deres virkelighetsbilde.

Men en ting er sikkert , vi måler virkeligheten ut fra vår egen forutsetning for å forstå den. Og vi mennesker har et enormt ego , og vi føler oss suverene når det gjelder vurderingsevne og intelligens ,men er det virkelig sånn?