Religion & livssyn ⇒ Er guds helbredende kraft virkelig?

[BA.]

Nei, det er vanskelig å være altomfattende og perfekt.
Det er det som er problemet.

Hva er det mest ultimate? Å ta medisinene i tillegg til å tenke seg frisk,
eller å tenke seg så frisk at en slipper å ta medisiner? Er det nødvendigvis slik at
om man tenker seg frisk, så bør man også medisinere seg for sikkerhets skyld?
Hva da, isåfall, med eventuelle bivirkninger - og senskader etter medisineringen?

Ting er ikke så enkelt, og det er egentlig bare det jeg prøvde å si også.
At jeg sier at psyken kanskje kan helbrede kroppen, utelukker ikke på noen måte behovet for nødvendig medisinering. Jeg er ikke et rett-frem ja-nei-enten-eller-menneske.
Syns faktisk ingenting i livet er så enkelt.

Det ultimate er vel å tenke positivt, så en holder seg frisk. Da trenger man hverken leger eller kvakksalvere for å bli frisk igjen.

Når noen skal ta seg betalt for en behandling som ikke virker, fordi de da håper at pasienten skal tenke seg frisk (eller tro hn blir frisk uten å bli det) regner jeg det for å være svindel.

Mens kvakksalverne fokuserer på at ting blir så bram uten å nevne bivirkninger, må legene fortelle pasientene om mulige bivirkninger, noe som kan føre til nocebo, altså at pasienten tenker seg sykere istedet for placebo. Kanskje det hadde vært en ide for helsevesenet å forsøke å benytte placeboeffekten også, uten å lure pasientene.

[BA.]

BA; Nei, det mener jeg ikke.

Hva mener du ikke?

[Herr Pusekatt]

Kanskje det hadde vært en ide for helsevesenet å forsøke å benytte placeboeffekten også, uten å lure pasientene.

Her skulle jeg likt å få noen eksempler på hvordan dette skulle foregå.

[BA.]

F.eks. ved å bruke bedre tid på pasientene, fokusere på det som er bra og ting som vil bli bedre, og kanskje ikke fokusere så mye på bivirkningene.

[Herr Pusekatt]

Ja, mer tid hadde jo vært flott. Det hadde de jo sikkert fått hvis folk hadde vært villige til å betale like mye til legen som til den alternative behandleren.

Ellers så er jeg ikke sikker på om fokuset på bivirkningene er så overdrevet stort.

[ludoburgero]

Nei, det er vanskelig å være altomfattende og perfekt.
Det er det som er problemet.

Hva er det mest ultimate? Å ta medisinene i tillegg til å tenke seg frisk,
eller å tenke seg så frisk at en slipper å ta medisiner? Er det nødvendigvis slik at
om man tenker seg frisk, så bør man også medisinere seg for sikkerhets skyld?
Hva da, isåfall, med eventuelle bivirkninger - og senskader etter medisineringen?

Ting er ikke så enkelt, og det er egentlig bare det jeg prøvde å si også.
At jeg sier at psyken kanskje kan helbrede kroppen, utelukker ikke på noen måte behovet for nødvendig medisinering. Jeg er ikke et rett-frem ja-nei-enten-eller-menneske.
Syns faktisk ingenting i livet er så enkelt.

Det ultimate er vel å tenke positivt, så en holder seg frisk. Da trenger man hverken leger eller kvakksalvere for å bli frisk igjen.

Når noen skal ta seg betalt for en behandling som ikke virker, fordi de da håper at pasienten skal tenke seg frisk (eller tro hn blir frisk uten å bli det) regner jeg det for å være svindel.

Løgn er, per definisjon, ikke en løgn dersom løgneren ikke er klar over at det er en løgn selv.
Og mang en kvakksalver har stor tro på det dem driver med.

Mens kvakksalverne fokuserer på at ting blir så bram uten å nevne bivirkninger, må legene fortelle pasientene om mulige bivirkninger, noe som kan føre til nocebo, altså at pasienten tenker seg sykere istedet for placebo. Kanskje det hadde vært en ide for helsevesenet å forsøke å benytte placeboeffekten også, uten å lure pasientene.

Ja, det som alltid har manglet er en mer omfattende behandling.
Svakheten med skolemedisinen og hvordan den praktiseres av leger, er at de går kun etter symptombehandling. De ser ikke det helhetlige, fordi de heller ikke er perfekte. Og så er det jo faktisk mer penger å tjene på å holde en sykdom i sjakk enn å gi noen en kur.

Kunden må jo komme tilbake.

[Kimbara]

Ja, det som alltid har manglet er en mer omfattende behandling.
Svakheten med skolemedisinen og hvordan den praktiseres av leger, er at de går kun etter symptombehandling. De ser ikke det helhetlige, fordi de heller ikke er perfekte.

Jeg vil tro det har med tid å gjøre. Jeg vet det er mange leger, spesielt allmenleger, som fremstår som ganske hovne og likegyldige - men jeg tror samtidig at de legene som forstår de psykologiske aspektene ved et legebesøk ikke har mulighet til å bruke den tiden de kanskje har lyst til fordi de er presset for tid.

Og så er det jo faktisk mer penger å tjene på å holde en sykdom i sjakk enn å gi noen en kur.

Kunden må jo komme tilbake.

Så du mener at helsevesenet vårt aktivt går inn for å holde pasienter syke så lenge som mulig for å tjene penger? For det første hadde det i såfall ikke vært snakk om rare summene, og for det andre har ikke helsevesenet noe å tjene på å fremstå inkompetente.

Den eneste "muligheten" jeg ser er at farmasiselskaper smører helsevesenet for å tjene penger på salg av medisiner, men det er forsvinnende lite sannsynlig.

I alle tilfeller måtte alle leger og øvrig medisinsk personell da i såfall overbevises til å skrote sine plikter, hvilket jeg ikke kan forestille meg er mulig.