Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Ut-av-kroppen-opplevelser

[rhonersen]

Demonstrasjon trenger ikke være visuell nei. Det du sier om å dra til steder eller se ting som kroppen umulig kan se normalt, ville vært en fin måte å teste UKO.

Vel, du skjønner jo sikkert at en som foretar ut-av-kroppen-reiser ikke kan bevise dette konkret for andre - siden det kun er han selv som opplever det. Men vi har mange gode indikasjoner på at slike reiser er mulig, da det er påvist ved forsøk at folk har fått til dette, og har kunne berette om spesifikke syn som de ikke kunne ha fått på andre måter.

Hvis UKO gir personen informasjon om den virkelige omverdenen, er UKO ganske greit å teste. Hvilke(t) forsøk er det /du/ sikter til når du sier at UKO er påvist?

[Thulr]

Demonstrasjon trenger ikke være visuell nei. Det du sier om å dra til steder eller se ting som kroppen umulig kan se normalt, ville vært en fin måte å teste UKO.

Vel, du skjønner jo sikkert at en som foretar ut-av-kroppen-reiser ikke kan bevise dette konkret for andre - siden det kun er han selv som opplever det. Men vi har mange gode indikasjoner på at slike reiser er mulig, da det er påvist ved forsøk at folk har fått til dette, og har kunne berette om spesifikke syn som de ikke kunne ha fått på andre måter.

Hvis UKO gir personen informasjon om den virkelige omverdenen, er UKO ganske greit å teste. Hvilke(t) forsøk er det /du/ sikter til når du sier at UKO er påvist?

Jeg sikter til bl.a. personer som under den kalde krigen ble påsatt til å spionere på fienden - mentalt. Og der de kunne gjengi omgivelser ved hjelp av sine ut-av-kroppen-reiser. Men hvis du tror det er sånn at disse kunne gjengi alt korrekt hver gang så er jo selvsagt ikke det tilfellet. Ergo kan man sette opp en testperson men det mål at vedkommende skal score rett hver gang.. Men på samme måte som ved medier så er det påvist såpass treffsikkerhet ved slike tester at man har kunnet konkludere med at vedkommende med stor sannsynlighet har foretatt slike reiser.

Det er det samme med de nært beslektede nær-døden-opplevelsene (der vedkommende sjel jo også går ut av kroppen), og der det er såpass mange beviselige tilfeller å vise til at det umulig kan avfeies som hallusinasjoner, oppspinn eller lignende.

[Asbjørn]

Sålenge skeptikerene skal ha bevis som må falle innenfor deres snevre kriterier, vil de (sannsynligvis) aldri få bevis.

Jeg har lest mange beskrivelser av både obe og ndo, - og noe som gjentaes er at synet på en måte sees igjennom enslags vassen linse,- ting blir uklare. ( omtrent som å se i vann...)

Videre er det jo spørsmål om hva personen som har opplevelsen faktisk fokuserer på,
dette finnes det tusenvis av realtime eksperimenter, hvor forsøkspersonen er opptatt av en oppgave, og ikke merker hvilke folk som går forbi i bakgrunnen, hva som står på en plakat litt borte osv.
Så man trenger ikke en "obe eller ndo for "å gå glipp av ting".
Dette ser man i kriminalsaker,- hvor politiet spør ut et større antall vitner, - det virker som om det er et større antall saker de har vært vitne til, og ikke samme sak.

Så istedet for å søke etter spissfindige bevis, - bør man sjekke likheten mellom sakene, - beskrivelsene den enkelte som opplever fenomenene - for slike likheter er det masser av.

NDO er kansje best kjent ; "klienten" kan beskrive saker i rommet - som vedkommende aldri har kunnet se fra sin posisjon ( på båre/seng/opr.bord) , ting vedkommende ikke skulle kunne høre,
beskrivelse av ting i naborom, osv, - som viser seg å ha faktisk skjedd,
deretter likheter med "lystunell" - bli møtt av avdøde slektninger, - bli sendt tilbake,- endring i oppførsel og (nå en mangel på) frykt etter en ndo, osv.

Om man ikke har stor sjanse for å finne "dna-avtrykk" på en gitt stol i et gitt rom
- KAN MAN samle indisier fra opplevelser fra hele verden, - fra mange språk.
Og så sammenligne disse... uansett religion, etc.

Mange vitenskapelige "fakta" bygger på indisier, - fordi "teoriene enda ikke er bevist"...

A

[Thulr]

Vil anbefale bøkene til Raymond A. Moody. Selv fant jeg hans bok "Lyset bortenfor" meget interessant. http://en.wikipedia.org/wiki/Raymond_A._Moody

Ellers vil jeg anbefale disse nettsidene: http://www.iands.org/ http://www.near-death.com/

Her finner man mye nyttig informasjon, og dette er bare en liten del av dette emnet. Ytterligere med enorme mengder informasjon om UKO og NDO kan man finne ved å søke på nettet.

[ludoburgero]

Med 'reell' UKO mener jeg at opplevelsen ikke er skapt av hjernen.

Men hva om UKO da faktisk er skapt av hjernen, og at det er for en hallusinasjon å regne?
Likevel kan man med hundre prosent nøyaktighet fortelle om gjenstander i et rom ved siden av som man på forhånd ikke har noen som helst mulighet (fysisk) til å se.

Spiller det egentlig noen rolle om det da bare er en såkalt ting som bare blir skapt i hjernen?

Kan du vise at tanker er et resultat av noe mer enn fysikk?

Nei. Kan du bevise at de ikke er det?

Deltakeren må altså tenke seg hva som kan gå galt, og ta dette med i testprosedyren. Oi så vanskelig.

Man trenger å ha blitt skrevet om i avis el.l, og også ha en person med høyere utdanning som tror på deg. Kriteriet er der for å filtrere bort de useriøse deltakerne. Det koster tid og penger å behandle søknader, forhandle en testprosedyre og å kjøre test. Hadde det ikke vært begrensninger ville det vært for resursskrevende å holde en slik konkurranse.

Å overbevise en med høyere utdanning burde ikke være vanskelig hvis evnene finnes. Det finnes mange ukritiske og ikke-skeptiske som har høyere utdanning.

Det er gjerne slik at ting som finnes, ikke bare finnes når folk tror på dem. Men hvis demonstrasjonen er sensitiv for skeptisisme, må deltakeren ta høyde for det i testprosedyren. Hvis deltakeren plutselig ombestemmer seg og ikke liker testprosedyren som de godtok opprinnelig, så er det jo deres egen feil.

Det eneste jeg får ut av svarene dine her, og generelt, er at du forsvarer veldig partisk den ene siden hvor all bevisbyrden ligger på utøver, i tillegg til at det er basert på strikse prinsipper fra testtakerne. Og "deres egen feil" er det visst dersom de ikke får gjøre det etter de rammene som er satte. Hvis du ikke selv ser at det umuliggjør kanskje hele prosessen, så er vi allerede dømt til å ikke kunne diskutere dette. For det er bare som å stange i veggen, mulig også slik en utøver i et slikt eksperiment vil føle det. Håpløst og forsvinnende lite bærekraftig.

Om det så koster penger å gjennomføre testene, så kan jo jeg si da at det er deres egen feil at James Randi ikke finner noen som kan bevise disse evnene når de er forhåndsdømmende og selektive etter anerkjennelse og autoritet og begrenser seg selv slikt.

Det er like legitimt som at "det er deres egen feil" i utøverens tilfelle når de ikke får bruke nøyaktig den metoden det kanskje kreves for å få bevist sine evner.

Men i dine ører klinger det kanskje ikke rettferdighetsprinsippet og objektiviteten like bra, hvis du har et fundamentalt hvilepunkt i, ene og alene, vitenskapens verden?

(det er et spørsmål, ikke en påstand)

At ingen andre har klart det før gjør jo bare den potensielle seieren enda mer søt. Utfordringen til deltakeren er jo fortsatt den samme, nemlig å påvise evnene gjennom en testprosedyre som utøveren selv godkjenner!

Ja, det er jo fint å romantisere over dette.

Hvis vi tenker litt mer realistisk over det, så er som regel motstand i 990 av 1000 tilfeller mer demotiverende for folk flest enn at det skal måtte til en utøver med både stålhard selvtillit, unikt pågangsmot og et gudegitt konkurranseinstinkt helt utav proporsjoner for å synes at dette er jo bare enda søtere å vinne. Litt fokus her nå - sunn fornuft er greit å bruke.

Tanken din er god, men det er mer rimelig å anta at massiv motstand er mer skremmende enn forlokkende. Vi er bygd sånn.

[Thulr]

En liten rettelse fra et av mine innlegg over: Jeg skrev: Ergo kan man sette opp en testperson men det mål at vedkommende skal score rett hver gang..

Det riktige skulle selvsagt være: Ergo kan man IKKE sette opp en testperson men det mål at vedkommende skal score rett hver gang..

Men de fleste her forsto vel det. :mozilla_smile:

[gullhår]

JEG har opplevd èn UKO! Men hvordan skulle jeg kunne bvise den, - da den ikke var verken ønsket eller framprovosert??
Dette var i febr/mars 1993. På den tiden var jeg småbarnsmor til 4 små barn; og jeg visste ikke engang hva en UKO var!
Jeg svevde helt oppunder taket, men kom ikke lengre - og var ikke utenfor soverommet.
Men jeg så både meg selv og min ektemann liggende "der nede" i senga, i dyp søvn.. Samtidig som det befant seg to andre mennesker ved siden av senga.. - To kvinner i nær familie, som ved sin tilstedeværelse ga meg en slags beskjed om at jeg skulle forberede meg på "noe".
Dette "noe" inntraff ca 1 mnd etterpå med den ene (min mor).. Samme ting skjedde ca 2-3 uker etterpå dette, med den andre (min svigerinne).
Hvordan kan en skeptiker (event. Asbjørn?) forklare dette?
Dett er første - og eneste gang -hittil - at jeg har opplevd UKO.

mvh
'gullhår'

[Asbjørn]

Hvordan kan en skeptiker (event. Asbjørn?) forklare dette?

De aller fleste som faktisk opplever UKO - aner ikke hva det er som skjer, - for mange er det bare enda en "weird drøm" / snål drøm...

Det du forteller her, - får meg til å tro det har vært formidlet en beskjed fra familien på den andre siden om at nå skjer det ting.
Og at de benyttet denne metoden for å nå frem, - kansje fordi andre måter ikke har virket.

At UKO/NDO faktisk skjer, er jeg rimelig overbevist om, har ikke opplevet dette personlig, men har folk som står meg nær som har opplevet dette , - og som beskriver i detalj både hva de følte, og opplevet episoden...
Vedkommende "Stod utenfor seg selv i en ambulanse, og syntes nesten synd på hu dama i ambulansen som ropte og jobba for å holde liv i kroppen. Det var da ikke noe farlig..."
Siden jeg kan viderefortelle her, - betyr det at vedkommende fremdeles er i live

Og det er akkurat det som skiller en NDO fra død, - at de kan fortelle oss om det i ettertid....

A

[rhonersen]

Jeg sikter til bl.a. personer som under den kalde krigen ble påsatt til å spionere på fienden - mentalt. Og der de kunne gjengi omgivelser ved hjelp av sine ut-av-kroppen-reiser. Men hvis du tror det er sånn at disse kunne gjengi alt korrekt hver gang så er jo selvsagt ikke det tilfellet. Ergo kan man sette opp en testperson men det mål at vedkommende skal score rett hver gang.. Men på samme måte som ved medier så er det påvist såpass treffsikkerhet ved slike tester at man har kunnet konkludere med at vedkommende med stor sannsynlighet har foretatt slike reiser.

Hvem har konkludert? Hvilke tester nevner du her?
(Forresten er det ikke nødvendig å score rett hver gang, bare betydelig bedre enn ved tilfeldig gjetting)

Det er det samme med de nært beslektede nær-døden-opplevelsene (der vedkommende sjel jo også går ut av kroppen), og der det er såpass mange beviselige tilfeller å vise til at det umulig kan avfeies som hallusinasjoner, oppspinn eller lignende.

Kan du nevne en, eller er det bare noe du har 'hørt'?

Asbjørn
Å plukke ut indisier fra mange spredte hendelser hjelper ikke. Det vil innføre selection bias. For å kunne sammenlikne opplevelsene må de ha nogenlunde like oppsett, og en må holde styr på antall OBEr som er 'feil'.

Kan du nevne noen vitenskaplig fakta som kun er bygget på indisier?

Ludo skriver:

Men hva om UKO da faktisk er skapt av hjernen, og at det er for en hallusinasjon å regne?
Likevel kan man med hundre prosent nøyaktighet fortelle om gjenstander i et rom ved siden av som man på forhånd ikke har noen som helst mulighet (fysisk) til å se.

Spiller det egentlig noen rolle om det da bare er en såkalt ting som bare blir skapt i hjernen?

Det spørs jo hvor du har dette fra. Kilde?

Kan du vise at tanker er et resultat av noe mer enn fysikk?

Nei. Kan du bevise at de ikke er det?

Jeg trenger ikke det. Bevisbyrden er på dine skuldre hvis du påstår at tanker er resultat av noe mer enn fysikk.

Det eneste jeg får ut av svarene dine her, og generelt, er at du forsvarer veldig partisk den ene siden hvor all bevisbyrden ligger på utøver, i tillegg til at det er basert på strikse prinsipper fra testtakerne.

Selvfølgelig ligger bevisbyrden på deltakerne - det er de som påstår å ha evner.

[...]. Og "deres egen feil" er det visst dersom de ikke får gjøre det etter de rammene som er satte.

Bare så det er helt klart: deltakeren og JREF utarbeider testprotokollen sammen. Hensikten med testprotokollen er å klargjøre /på forhånd/ hva det er deltakeren skal demonstrere, og hvordan deltakeren kommer til å gjøre det. På forhånd blir de enige i hva som skal regnes som et vellykket forsøk. Hvis utøver ikke klarer å gjennomføre forsøket innenfor rammer som de er enige i, er det selvfølgelig utøvers egen feil.

Om det så koster penger å gjennomføre testene, så kan jo jeg si da at det er deres egen feil at James Randi ikke finner noen som kan bevise disse evnene når de er forhåndsdømmende og selektive etter anerkjennelse og autoritet og begrenser seg selv slikt.

Problemet til JREF er ikke å finne folk. Problemet er at deltakerne som tror de kan bevise evner, ikke kan det.
Din påstand var at Randi umuliggjorde bevis, og du har ikke vist til noe i reglene enda som umuliggjør det.

Det er like legitimt som at "det er deres egen feil" i utøverens tilfelle når de ikke får bruke nøyaktig den metoden det kanskje kreves for å få bevist sine evner.

Eksempler på metoder som folk ikke har fått lov til å bruke?

Hvis vi tenker litt mer realistisk over det, så er som regel motstand i 990 av 1000 tilfeller mer demotiverende for folk flest enn at det skal måtte til en utøver med både stålhard selvtillit, unikt pågangsmot og et gudegitt konkurranseinstinkt helt utav proporsjoner for å synes at dette er jo bare enda søtere å vinne. Litt fokus her nå - sunn fornuft er greit å bruke.

Argumentet ditt er fortsatt en trist vridning av virkeligheten. Man trenger ikke konkurranseinnstinkt, man trenger bare å tro at evnene man har kan bevises. Hvis noen velger å ikke delta fordi de ikke tror evnene deres kan bevises, så er det ikke Randis feil. Hvis du mener at hva som regnes som bevis er urimelig, synes jeg du kan vise til en testprotokoll og forklare.

[ludoburgero]

Ludo skriver:

Men hva om UKO da faktisk er skapt av hjernen, og at det er for en hallusinasjon å regne?
Likevel kan man med hundre prosent nøyaktighet fortelle om gjenstander i et rom ved siden av som man på forhånd ikke har noen som helst mulighet (fysisk) til å se.

Spiller det egentlig noen rolle om det da bare er en såkalt ting som bare blir skapt i hjernen?

Det spørs jo hvor du har dette fra. Kilde?

Nei.

Jeg er ikke interessert i å ha kildekrig.
Gikk lei av det der "skeptiker-troende-polaritet-bevisbyrde"-baserte pjattet i 2005 cirka.

Kan vi ikke diskutere heller? Jeg spør deg et hypotetisk spørsmål her.

Kan du vise at tanker er et resultat av noe mer enn fysikk?

Nei. Kan du bevise at de ikke er det?

Jeg trenger ikke det. Bevisbyrden er på dine skuldre hvis du påstår at tanker er resultat av noe mer enn fysikk.

Nei, det er det ikke. Jeg svarte deg på spørsmålet; nei, jeg kan ikke bevise det.
Kan du? For hvem kommer med påstandene? Og sånn sett:
hvorfor er man på et diskusjonsforum hvis man like heller kunne lest seg blå i ansiktet på et leksikon?

Hvis utøver ikke klarer å gjennomføre forsøket innenfor rammer som de er enige i, er det selvfølgelig utøvers egen feil.

Trodde ikke det var snakk om verken bevisbyrde eller skyldsbyrde, men snarere en slags... test... for å vise sine evner under kontrollerte forhold, der gevinsten er en pengesum.
Kan hende jeg tar feil, og at dette absolutt burde vinkles som en "for og imot"-greie.
Du har gjerne rett...

Argumentet ditt er fortsatt en trist vridning av virkeligheten. Man trenger ikke konkurranseinnstinkt, man trenger bare å tro at evnene man har kan bevises. Hvis noen velger å ikke delta fordi de ikke tror evnene deres kan bevises, så er det ikke Randis feil. Hvis du mener at hva som regnes som bevis er urimelig, synes jeg du kan vise til en testprotokoll og forklare.

Det paranormale er kalt paranormalt fordi det ikke har fått innpass under vitenskapens fastsatte normer og metoder. Enda ikke, etter så mange år. Hvilket bør kunne indikere at det paranormale, siden det oppleves av så mange, definitivt må ha noe for seg - men også, definitivt, ikke kan bevises fordi vitenskapens metoder enten ikke er omfattende nok, eller fordi den rent avfeier det hele som fantasi og overtro. Ingen verdens ting er umulig, absolutt alt er mulig, men det betyr ikke at det er verifiserbart.

Det som i alle tilfeller feiler er observasjonene, tilliten og troen.
Livet rommer så mye mer enn bare det vi kjenner. Og hvis vi tar til takke med at det bare er dette vi har rundt oss, så vil vi aldri avansere som de fantastiske skapningene vi er;
mestere i vårt eget univers. Teknologisk utvikling kunne ha kommet enda mye lengre og vi kunne vært en superavansert sivilisasjon om det ikke var for at vi holdt tilbake og mente at det er kun det vi ser som er virkelig. Ironisk nok er det likevel vitenskapens misjonærer som erklærer seg selv som de mest innovative, skjønt det er alltid de komplett gale menneskene som gjør de mest banebrytende oppdagelser - fordi de tør å gå utenfor boksen og har evnen og viljen til å tenke alternativt.

Og kanskje det er derfor vi enda ikke har klart å forklare det paranormale eller å bevise det;
fordi vi går med en så sterk motvilje, istedenfor å løsrive seg fra vedtatte sannheter.

[HappeTittenTooYouNow]

Jeg mener å huske å hørt engang, at noen trodde faktisk at jorden er rund.... Lissom...?

Det er jo bevist at jorden er flat som ei pannekake, og nå vi seiler på enden... Ja, da tipper vi, og detter av jorden...

[Asbjørn]

Asbjørn
Å plukke ut indisier fra mange spredte hendelser hjelper ikke. Det vil innføre selection bias. For å kunne sammenlikne opplevelsene må de ha nogenlunde like oppsett, og en må holde styr på antall OBEr som er 'feil'.

Kan du nevne noen vitenskaplig fakta som kun er bygget på indisier?

Først og fremst skriver jeg følgende :

Mange vitenskapelige "fakta" bygger på indisier, - fordi "teoriene enda ikke er bevist"...

Med det mener jeg at før man begynner for alvor å grave i en sak, - bør man ha en grunn til den gravinga. Merk deg hermetegnene ( " ) rundt ordet fakta, - som sterkt antyder at dette er "quasi-fakta" - nettopp fordi det ikke er vitenskapelig dokumentert.
Det er nettopp det som er poenget ; FØR man får dokumentert det, er det ikke FAKTA, - men vi kan kalle det "fakta" - fordi vi skal ha noe å jobbe ut ifra.
Riktignok er det mange vitenskapelige oppdagelser som kommer tilfeldig, men det er og mange vitenskapelige oppdagelser som ikke blir undersøkt før en eller annen vitenskapsmann blir nysgjerrig på "fakta".
Den nyansen der er viktig å ta med seg,
da Newton fikk hodepine av eplet - ( http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1.3131906 ) fant han ikke opp tyngdekraften. Den var der allerede.
Men på grunn av hendelsen innså han "fakta" - at ting faktisk falt nedover...
HVORFOR de falt - se det var det en helt annen sak å bevise.

Vi har idag magnetisme, som ikke bare finnes i permanent-magneter, men i alle former og frekvenser. Enhver radiobølge, radarbølge, lysbølge, osv er magnetiske frekvenser.
Det vet vi alle.
Men enda VET IKKE vitenskapen hva som faktisk er årsak til at magnetismen fungerer.
At den er der, - ja det vet man.
Man kan måle den, og bruke den. Men hva som ligger i bunn av krefter, f.ex i en permanentmagnet, - det vet man ikke.
Man vet at på molekylnivå må det ligge endel magnetiske celler samme vei for å få frem magnetismen - additativt.
Men virkemåten inne i hvert enkelt molekyl, og hvordan denne påvirker / påvirkes av nabomolekyl, tilogmed om det er store avstander imellom, - den forklaringen har jeg enda ikke sett. At kraften er der, ja, det er "fakta" - siden den er påviselig med kjente målemetoder - er den etterhvert blitt fakta.
Men det hadde ikke blitt fakta om ikke noen hadde undersøkt tilfellene. Om ikke noen hadde blitt nysgjerrig på hvorfor skjer dette, - osv.
Tilbake i tid var magnetisme omskrevet til magi. Nettopp fordi det var "magisk", altså uten forklaring.

Det paranormale ansees av mange for å være magisk. Fordi man ikke har en vitenskapelig forklaringsmodell på mange av de fenomen mange opplever verden over.

Dersom man hadde foretatt en seriøs forskning på alle tilgjengelig tilfeller man kunne oppdrive , ville man etterhvert begynne å se et mønster. ( eller få "hodepine av eplet" ).

Men når alle de undersøkelser jeg kjenner til gjort av vitenskapsfolk, - går ut på å motbevise, - vel så finner man selvfølgelig ikke bevis.
Og grunnen til det er enkel ; dersom man finner bevis for det paranormale, - ville det rokke med fundamentale vitenskapelige forutsetninger.
Derfor uglesees de forskere som faktisk prøver. De blir og overkjørt av "bedreforståere" - og rakket ned på, nettopp for å forhindre at sannheten om at det finnes no mer - noe åndelig - ikke skal ødelegge "det etablerte bilde".

Sålenge tro foregår i kirken, i menigheten, eller ved et bål på fjellet, - så ødelegger ikke det for "etablert viten" - fordi det er "tro"...
Men i det øyeblikk man mixer tro og vitenskap, stopper det opp...

Istedet burde man virkelig gransket alle de tilfeller man kommer over, uansett hva de inneholder, for å se om det er et mønster. ( og det mønsteret er tydelig! ).

Når det gjelder vitenskapelige fakta som bygger på indisier, har vi jo også tyngdekrafta, - som jo forårsaket hodepina til Newton.
Indisier, - fordi man vet ikke HVA tyngdekraft er, og hvordan den egentlig virker.
men man vet at den er der... og hvordan den påvirker andre legemer..

hehe...

A

[ludoburgero]

Jeg vil ta med en ting jeg iallefall selv har fundert på.
Kanskje det kan være til ettertanke for noen bastante skeptikere også?

Hva om vi finner ut noe, vitenskapelig sett, og baserer en hel haug med forskning på det,
for at det så viser seg å være så mangelfullt eller "feil" at vi gjør dette på feil premisser?
Det kan være hva som helst egentlig. Si vi egentlig ikke forstår gravitasjon helt
(tar det eksempelet siden Asbjørn nevner det) - og så tror vi at vi har det "all figured out", og baserer dermed ting som IKKE passer inn på disse premissene, men som tilsynelatende gjør det?

Det er da ikke urimelig å anta at dette allerede blir gjort i stor grad, nettopp fordi vi simpelthen ikke vet alt enda. Det er fremdeles ting å oppdage, ting å utforske, ting å observere som enda ikke er observert - og ting vi ikke forstår den fulle natur av.

En kan se det på samme måte som at man stadig vekk blir fortalt at "øvelse gjør mester".
Uttrykket skal fungere motiverende - men det er likevel et utsagn med diverse modifikasjoner;
for hva om man øver på feil måte..?
Blir det da øvelse - eller blir det bare gjentagelse?

Øvelse forutsetter en del utfordringer.
Det gjør også forskning. Noen ganger må man tørre å tråkke utenfor rammene.
I urørt terreng kan man finne mye godis, det er jeg helt sikker på. Og det håpet har jeg lov å ha.
Uten at noen skal få rett i at jeg bare drømmer.

[Thulr]

Hvem har konkludert? Hvilke tester nevner du her?
(Forresten er det ikke nødvendig å score rett hver gang, bare betydelig bedre enn ved tilfeldig gjetting)

Og det er da også tilfellet at resultater fra forsøk viser at det ikke kan dreie seg om tilfeldig gjetning.

Kan du nevne en, eller er det bare noe du har 'hørt'?

Kunne selvsagt ha nevnt mange dokumenterte enkelttilfeller fra bøker, men jeg henviser deg isteden videre til hva Victor Zammit har skrevet om disse tingene, da jeg synes han presenterer dette på en veldig god måte.

http://www.victorzammit.com/evidence/Outofbodyfull.htm
http://www.victorzammit.com/evidence/Remoteviewing.htm
http://www.victorzammit.com/evidence/nde.htm

Bevisene taler for seg selv.

Forøvrig er jeg litt usikker på hva du mener med at det bare er noe jeg har "hørt". Vil det si at du tror jeg baserer min oppfatning på løse rykter?

[Thulr]

Og grunnen til det er enkel ; dersom man finner bevis for det paranormale, - ville det rokke med fundamentale vitenskapelige forutsetninger.
Derfor uglesees de forskere som faktisk prøver. De blir og overkjørt av "bedreforståere" - og rakket ned på, nettopp for å forhindre at sannheten om at det finnes no mer - noe åndelig - ikke skal ødelegge "det etablerte bilde".

Helt enig der Asbjørn. Mange nekter konekvent å forske på det paranormale, nettopp fordi de er redde for å få resultater som går imot deres eget materialistiske verdensbilde. Heldigvis er det slik at det også er vitenskapsfolk som er uten slike forutinntatte holdninger, og som faktisk har oppnådd betydelige resultater i sin forskning. Men disse resultatene blir i stor grad oversett og latterliggjort - og mistenkeliggjort.