armageddon skrev:
Riktig. Spørsmålet da blir som følger; hvorfor husker man drømmene når man våkner fra dem? Da blir jo "tankesøppelet" bevisst. Skal vi sortere det en gang til? Det blir jo bare forvirrende, og jeg tror ikke at naturen virker slik. At vi husker drømmene har en hensikt; vi skal bruke dem. Og hva skal vi bruke dem til? Si det.
Drømmene er ubevisste fordi man sorterer gjennom diverse tanker og følelser i søvne, men den delen av hjernen som skaper drømmer er våken/bevisst mens man drømmer. Dette er lettere å skjønne dersom man leser om hjernebølger og hvordan de fungerer i sovende og våken tilstand. Man er tross alt ikke helt bevisstløs mens man sover. Når man våkner er hele hjernen våken og bevisst og bruddstykker av drømmer eller minner fra hele drømmer kommer frem i hukommelsen. Akkurat hva man skal bruke drømmene til kan vel diskuteres men jeg er overbevist om at man har bruk for dem for ikke bare å sortere sanseinntrykk men også for å rydde og kaste bort ting man ikke trenger å lagre i "harddisken". Ikke alt trenger å ligge lagret i hukommelsen og det ville jo også blitt fullstendig overload i hjernen om man skulle ha båret på alt man tar inn i løpet av et helt liv.
Dette samspillet mellom forskjellige typer hjernebølger og søvnfaser med og uten drømmer gjør også at man kan oppleve såkalt lucide drømmer, det vil si drømmer der man er bevisst på at man drømmer og styrer drømmene selv. Dette er gjerne mens man er på tur til å våkne og det å oppdage at man drømmer fører ofte til at man blir så bevisst at man våkner. I denne type drømmer kan man velge å gjøre ting man aldri ville ha turdt å gjøre i virkeligheten. Man kan også oppheve tyngdekraften og få til helt merkelige ting, så det å utforske en lucid drøm kan være veldig frigjørende.
Jeg tror man sorterer tankesøppelet etter kildesorteringsprinsippet; noe blir forkastet og blir verken husket i våken tilstand eller lagret i hukommelsen for ettertiden (man husker faktisk ikke alt man drømmer) og noe blir resirkulert gjennom hukommelsen i våken tilstand. Hva man skal bruke drømmene til er vel omtrent som å spørre hva man skal bruke fantasien sin til. Man velger i stor grad selv hvor mye man vil bruke og hvordan. Man står fritt til å drite i drømmene sine og mange forteller også at de nesten aldri drømmer, noe som ofte betyr at de bare ikke husker drømmene sine når de våkner fordi de ikke har interesse av å huske dem. Jo mer man er opptatt av drømmene sine jo mer husker man gjerne når man våkner. Hvorvidt man husker noe handler også om når man våkner, om det er under REM-søvn eller i perioder med dypere drømmeløs søvn.
Jeg er over gjennomsnittet interessert i og fascinert av drømmer men har nok kanskje et litt mer jordnært syn på drømmer og deres funksjon. Jeg tror på sanndrømmer og framtidsvisjoner i drømmer (har som sagt opplevd noen episoder selv) men er overbevist om at de aller fleste drømmer er fantasifulle utladninger som er basert på inntrykk fra det våkne livet. Man sorterer, gjenopplever, prøver ut og kjenner på følelser i sin egen kunstige (og trygge) virkelighet. Det er fascinerende men egentlig ikke så veldig mystisk.
When life knocks me down, instead of getting back up I usually just lay there and take a nap