Vil du ha en plass å diskutere uten at spøkelser, ufo og slikt flagrer rundt øra ?

Asbjørn har opprettet et nytt forum, som ikke har slike tema.
Også dette nye forumet er gratis å bruke.

Se:
https://www.paran.no/discuss

Oppe i høyre hjørnet i denne meldingen er et kryss som blir synlig når du flytter musepekeren nær det.
Der kan du lukke denne meldingen.

Religion & livssynHvorfor tro på GUD?

Her er plassen for diskusjoner om tro og livssyn.
Hold diskusjonene innenfor lovlige tema.

Moderator: Asbjørn

Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av Moonstone »

Alva26 skrev:See.. Jahve.. er det gud på jødisk?
Kaller de den det?
Det er navnet til guden dems ja, det står i Gamle Testamentet, sammen med alle grufulle handlinger denne Guden utførte eller fikk andre til å utføre for seg.
Og navnet Jahve er forbudt å si, var værtfall den gangen...straffen for å si det var steining.
Antall ord: 61
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
GJEST

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av GJEST »

Forbudt å si hvor? Til Jødene? Eller andre steder?
Antall ord: 9

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av Moonstone »

Alva26 skrev:Forbudt å si hvor? Til Jødene? Eller andre steder?
I Judea. Jøder fikk ikke lov å uttale "Guds navn", ellers endte det med steining.
Om det er slik enda, vet jeg faktisk ikke. Steining som straff pga det, er sikkert ikke praktisert lenger...men man kan vel aldri vite, i sånne fanatiske land? ;)

I begynnelsen var det heller ikke lov å uttale "Guds navn" Jahve i de nye landene Kristendommen la under seg. Derfor ble Jahve bare omtalt som "Gud"
Dette henger igjen..
Antall ord: 85
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
GJEST

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av GJEST »

Oppe tidlig du og ;)

Har faktisk aldri hørt om Jahve før. Trodde jødedom og kristendom hang så sterkt sammen at de bare kalte Gud.

Men skjønner fremdeles ikke hvorfor de ikke fikk si Guds navn da? :roll:
Antall ord: 40

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av Moonstone »

Alva26 skrev:Oppe tidlig du og ;)
Har faktisk aldri hørt om Jahve før. Trodde jødedom og kristendom hang så sterkt sammen at de bare kalte Gud.
Men skjønner fremdeles ikke hvorfor de ikke fikk si Guds navn da? :roll:
Ja, har jo en jobb man desverre må stå opp tidlig til :coffe2
Kristendom kommer jo ut av Jødedom, så de er sterkt knyttet.
Hvorfor de ikke kunne uttale Jahve er vel fordi tungene deres ikke ble ansett som "rene nok" eller noe sånt vissvass.
Overbevisninger og dogme gjør slikt med en..
Antall ord: 96
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
GJEST

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av GJEST »

Jobb ja. Ja, den som hadde vært trygdet... :notworthy: :lol:

Jaha ikke rene nok. See, see...
Jau, det er mye rart :mozilla_undecided:
Antall ord: 20

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
markoberto
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 124
Startet: 08 Okt 2009 22:07
14
Kjønn (valgfri): Gutt 15 ;)
Har takket: 7 ganger
Blitt takket: 2 ganger

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av markoberto »

Alva26 skrev:Markoberto, du fremstiller her Gud og kristen, og mener det er tull å gå i kirke, og tro på gud, etc.

Jeg har etterhvert som jeg har vokst til, lært meg å skjønne forskjellen. GUD trenger ikke bety en kristen Gud. ALLE tror på sine Guder, Gud har ingenting med kristendom å gjøre. I Norrøn tid, før tvangskristningen, trodde vi på Guder, men var absolutt ikke kristne. Muslimer tror på sin Gud, osvosv. Det finnes kanskje EN gud, men MANGE trosretninger.

Derfor, etterhvert som jeg vokste til, må jeg innrømme at jo, jeg har trua på en Gud, eller en overmakt. At vi skulle bli til ut av intet, føles litt rart, det kan hende det er en mening bak det hele. Om jeg kaller denne overmakten for gud eller nettopp overmakt, er irrelevant.
Jeg går ikke i kirken, jeg følger ikke kristne regler. Ei heller muslimske, jødiske eller hinduistiske.

Religionene tror jeg det er vi menneskene som har skapt, fordi ingen vet hva denne overmakten, eller gud er. Reglene som de enkelte religioner har, tar jeg sterk avstand til. Omskjæring, steining... her er mye mye mye sykt sykt sykt, menneskeskapt, som jeg ikke tror har noe med den enerådende gud å gjøre. Finnes en overmakt, tviler jeg på det er en figur som vil vi skal steine søstre som blir voldtatt, omskjære babyene våre, aldri banne, ikke vise hår, gå med burka etc etc etc. Disse reglene tror jeg er menneskeskapte, og tull fra ende til annen.

Men at Gud finnes, jo jeg er åpen for det.
Du sier det er usannsynlig vi kom fra intet.. men viss en overmakt skapte oss.. hvordan skulle han jøre det?
Antall ord: 294
U may like stories.. but you cant escape reality.

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Purka
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 124
Startet: 20 Mar 2010 08:13
14
Kjønn (valgfri): Sugge

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av Purka »

mennesket har alltid hatt et stort behov for å ha noe å klamre seg til når de er ute i dårlig vær.
la meg fortelle hva JEG leste i bibelen: Let, og du skal finne. Tro, og du skal bli frelst (Helbredet). Helbredelse sitter i hjernen. det er et menneskes eget ansvar å oppfylle sine behov og lengsler.
alle mennesker er utstyrt med evne til selv helbredelse. Vi er i Gud, og Gud er i oss.
Dvs. Vi er vår egen Gud.
Jorden og univreset er også en slags Gud.
Jorden gir oss mat, men bare om vi mater jorden.
man høster det man sår.
ikke se på Bibelen med et religiøst blikk.
se på bibelen på den vitenskapelige måten.
Mye som vitenskapen har tatt æren for, har nemlig blitt nedtegnet i bibelen for flere tusen år siden. av vitenskapsfolk av den tiden. E

Husk: En mann med mye viten, er en vitenskapsmann.
Antall ord: 158
Use your psykic abilities like an umbrella. use it only when it rains.

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av ludoburgero »

Vi er vant og inneforstått med at alt skal ha en årsak og begynnelse, en opprinnelse.
Dét er kort oppsummert grunnen til at mange tror på Gud.

Dessuten letter det en del på ansvarsfølelsen, noe som er veldig aktuelt i dagens samfunn.
Antall ord: 45
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av Moonstone »

ludoburgero skrev:Vi er vant og inneforstått med at alt skal ha en årsak og begynnelse, en opprinnelse.
Dét er kort oppsummert grunnen til at mange tror på Gud.
Dessuten letter det en del på ansvarsfølelsen, noe som er veldig aktuelt i dagens samfunn.
Bra skrevet Ludo.
Vi som er slave av tid her i den fysiske virkelighet er vant til å se årsak og virkning på de fleste ting over tid, og regner derfor med at Universet i seg selv også må ha en årsak, noe vi kan kalle Den Første Årsak, værtfall sett fra vårt Univers/Virkelighet sitt perspektiv.
Men denne Første årsak trenger absolutt ikke være en Gud, og absolutt ikke være de Gudene folk HEVDER er Den Første årsak.
Men som du sier, det letter på ansvarsfølelsen, noe som sikkert er en avgjørende faktor i hva vi mennesker velger å tro den Første Årsak er..
Antall ord: 160
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Charlie-O
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 200
Startet: 21 Sep 2008 23:00
15
Har takket: 2 ganger
Blitt takket: 6 ganger

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av Charlie-O »

Jeg liker å tenke tanken iblandt at vårt univers kun er en kjemisk reaksjon i en petriskål.
En vitenskapsmann, bedre kjent som gud, som blander noen kjemikalier en helt vanlig dag på jobben, uten å tenke noe mer over det, uten å vite hva han har skapt.
Jeg synes det er en fin tanke når man trenger å få beina ned på jorda, vi er evig små, et ubetydelig øyeblikk ingen engang legger merke til.
Så hvorfor krangle om hva som er rett og galt eller hva som er opp eller ned, hvorfor ikke bare nyte det lille øyeblikket vi har =)
Antall ord: 100
There he goes. One of God's own prototypes. Too weird to live and too rare to die.

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av ludoburgero »

Moonstone skrev:Bra skrevet Ludo.
Vi som er slave av tid her i den fysiske virkelighet er vant til å se årsak og virkning på de fleste ting over tid, og regner derfor med at Universet i seg selv også må ha en årsak, noe vi kan kalle Den Første Årsak, værtfall sett fra vårt Univers/Virkelighet sitt perspektiv.
Du sier vi er slaver. Men er vi nå det?

Det kan oppleves å være slave av et hvert system vi har bygget opp for fellesskapets beste. Og ikke alltid er det fellesskapet systemet gagner - da det i mange tilfeller sitter mennesker med makt og har kontroll over nettopp dette systemet. Demokratiet er et system som skal være i fellesskapets interesser alene, men det er ikke alltid sånn. Vi har valgt oss statsledere og autoriteter på lik linje som vi har valgt en Gud. Og da spør jeg:

Hvis vi er en slave, er vi da ikke det først og fremst av vår egen hang til å utvise mistillit til oss selv og hverandre, der vi favoriserer mennesker med talegavene og den hvitmalte figuren de representerer av seg selv som et ansikt utad mot verden med en hånd strukket ut til oss?

Vi kan, om vi vil, se at det er det samme prinsippet det bærer seg frem med, som med en Gud som med enhver statsleder, president, konge eller en annen talsmann for det vi tror er vårt eget beste. Og i mange tilfeller er det bare snakk om økonomiske interesser og maktbegjær alene.

Likevel... hvorfor vi ser årsaker og virkninger i alt sammen er tross alt vår søken i å forstå verden rundt oss, nettopp fordi vi selv vil ha kontrollen. Det er egentlig veldig lett, om alle bare er innstilt på igjen å gi fellesskapet og nestekjærligheten en sjanse. Om vi bare slipper våpnene, også de mentale vi bruker mot oss selv og hverandre (mistillit og skepsis), og heller slipper følelsene fri... kjenner etter på hva vi selv egentlig ønsker å fylle disse tomrommene våre med... så trenger vi kanskje ikke lengre lete etter disse årsakene og virkningene lengre?

Jeg tror folk flest vil føle seg komplett.
Og så finner de en hel haug med erstatninger; kosmetikk, billig underholdning, religion og andre ting som frigjør dem fra å ta ansvaret og tenke og kjenne etter på hvem dem egentlig er.
Men denne Første årsak trenger absolutt ikke være en Gud, og absolutt ikke være de Gudene folk HEVDER er Den Første årsak.
Men som du sier, det letter på ansvarsfølelsen, noe som sikkert er en avgjørende faktor i hva vi mennesker velger å tro den Første Årsak er..
Den første årsak er at vi er her, og at vi som Charlie-O sier skal nyte det øyeblikket vi har.
Øyeblikket har nettopp skjedd, det skjer allerede, det skal snart skje, det har alltid skjedd... tiden finnes ikke, men vi myldrer, vi lever - og vi er her...
Antall ord: 509
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av ludoburgero »

Charlie-O skrev:Jeg liker å tenke tanken iblandt at vårt univers kun er en kjemisk reaksjon i en petriskål.
En vitenskapsmann, bedre kjent som gud, som blander noen kjemikalier en helt vanlig dag på jobben, uten å tenke noe mer over det, uten å vite hva han har skapt.
Jeg synes det er en fin tanke når man trenger å få beina ned på jorda, vi er evig små, et ubetydelig øyeblikk ingen engang legger merke til.
Så hvorfor krangle om hva som er rett og galt eller hva som er opp eller ned, hvorfor ikke bare nyte det lille øyeblikket vi har =)
Nydelig innlegg, Charlie ;)
Jeg er ikke helt enig i at vi ikke kan krangle litt iblant. Det hører med når man ikke har det fint.

Det som er så fint med å diskutere og krangle er at man trenger ikke være enige, og det trenger heller ikke bety så mye, men det er at man kan lære noe. Ikke bare av motgangen man får, men også av å miste seg selv for et øyeblikk, miste kontroll, fordi det tydeligvis trengs for å få satt ord på følelser man går inne med som man må få ut av systemet sitt.

Jeg liker også tanken på at det ikke finnes noen begynnelse eller slutt, og at vi ikke trenger å definere det slik. Dessverre avgrenser vi alle livene våre på den måten likevel. Vi har oppgaver vi begynner og avslutter, istedenfor å finne noe å gjøre som vi virkelig trives med som vi aldri vil stoppe. Samme gjelder mennesker og relasjoner vi har til dem. Og så finner vi alltid en grunn til å si at vi ikke hadde tid til dem og at vi måtte videre.

Typisk for de som alltid må videre er at de lever i øyeblikkene som du sier, og visst gjør de nok det, men de får aldri smake på den lille biten av evighet som finnes i dette øyeblikket heller, hvis du skjønner hva jeg mener? Fordi de viktigste vennene i livet ditt er kanskje ikke alltid de som henger med deg bare for å henge med deg og kanskje i verste fall holde deg tilbake når du føler du må videre, men det er de vennene dine som faktisk ser deg for den du er og er med deg i både tykt og tynt. De støtter deg og vil være en del av livet ditt. Det er blant annet det ekteskapet går ut på, noe som har blitt en motesak å fordømme for mange, bare fordi de har sine bitre erfaringer - noen ganger bare andrehånds.

Og så er det slik med oppgavene jeg snakker om også... Ingen kunstner vil vel legge ifra seg kunst for resten av livet. Han vil alltid før eller siden gjenoppta det når inspirasjonen kommer glidende tilbake, og aller helst vil han male eller synge til den dagen han dør.

Vi mangler noe vesentlig i vårt samfunn, og det er lidenskap.
Ta oss TID til å leve i øyeblikket og strekke det!

Vi er for opptatt med alle disse valgene, og vi bare flyter med, selv om vi lurer oss selv til å tro at vi hele tiden skifter retning. For hva betyr det vel å være i Calcutta en dag og Antarktis neste dag, dersom man ikke får oppleve og virkelig ta innover seg hva både Calcutta og Antarktis er?
Og hva om de har like god øl på Calcutta som på Antarktis? Spiller det da noen rolle hvor?

Jeg har iallefall lært mye av tanken om at det å reise rundt i verden kunne gitt meg mye, men at det aldri vil forandre den jeg er innerst inne i hjertet og sjelen min, om jeg skal få bruke de ordene. For hvis man lurer på hvem man er, kan man bare ta en titt i speilet.

Nå sier jeg ikke at folk skal være der de er og trives med det, men jeg sier at de skal reise til de finner det de ønsker. Og det er aldri noen skam å snu. Selv jobber jeg i et firma hvor jeg fikk stillingen min på et kontor fordi en medarbeider valgte å si opp jobben sin. To måneder seinere kom fyren tilbake, og arbeidsplassen innredet et nytt kontor til ham. Han var en av de beste vi hadde, og han trivdes nok ikke helt på den nye arbeidsplassen sin. Noen av de ansatte syntes jo dette var litt merkelig, men det ble egentlig aldri snakket noe særlig om. Aller mest var vi nok glade for å ha ham tilbake, uansett hvor lav profil han selv holdt i begynnelsen.

Og vi ser også at gamle venner finner tilbake til hverandre igjen. Noen snakker ikke sammen på flere måneder, og for andre kan det gå mange år. Noen gjenforenes med familiemedlemmer de ikke har sett på et par tiår. Vi kan jo spørre oss selv om det ikke var mye tapt tid... at det måtte gå så lang tid før de fikk se hverandre igjen... eller vi kan si at det kanskje var nødvendig for å roe ned ting eller konflikter imellom dem - eller kanskje de "måtte gjøre hver sin greie" før de endelig fikk tid til å se hverandre igjen?

Ser dere det jeg ser? At man kan lete etter årsaker og unnskyldninger for alt? Og det GJØR vi... hver dag og hele tiden... istedenfor å bare innse at ting ER som de ER. Så det er derfor jeg liker så godt når du sier, Charlie-O, at vi ikke skal krangle heller om hva som er rett og galt. Og det er derfor jeg liker når Moonstone er inne på dette med årsaker og virkning. Og det er derfor jeg selv sier at man trenger ikke fokusere så mye på det.

For når man har funnet lykke og priser seg med det man har, og gjør det beste utav det man har, istedenfor å tro at man må gjøre det beste utav alt - og få ALT - når man har kommet frem til den store, indre visdom som ligger i det å akseptere at en situasjon er som den er, og at man må gjøre det beste utav det. Når man ser sine egne begrensninger, som jo faktisk ikke fins, men likevel med beina på jorda kan bygge utifra der man står... når man endelig har ro i ræva, som jeg vil kalle det... når man da endelig har funnet sin posisjon, til syvende og sist...

Så er man vel lykkelig?
Antall ord: 1117
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av Moonstone »

ludoburgero skrev:Du sier vi er slaver. Men er vi nå det?
Det kan oppleves å være slave av et hvert system vi har bygget opp for fellesskapets beste. Og ikke alltid er det fellesskapet systemet gagner - da det i mange tilfeller sitter mennesker med makt og har kontroll over nettopp dette systemet. Demokratiet er et system som skal være i fellesskapets interesser alene, men det er ikke alltid sånn. Vi har valgt oss statsledere og autoriteter på lik linje som vi har valgt en Gud. Og da spør jeg:
Hvis vi er en slave, er vi da ikke det først og fremst av vår egen hang til å utvise mistillit til oss selv og hverandre, der vi favoriserer mennesker med talegavene og den hvitmalte figuren de representerer av seg selv som et ansikt utad mot verden med en hånd strukket ut til oss?
Vi kan, om vi vil, se at det er det samme prinsippet det bærer seg frem med, som med en Gud som med enhver statsleder, president, konge eller en annen talsmann for det vi tror er vårt eget beste. Og i mange tilfeller er det bare snakk om økonomiske interesser og maktbegjær alene.
Likevel... hvorfor vi ser årsaker og virkninger i alt sammen er tross alt vår søken i å forstå verden rundt oss, nettopp fordi vi selv vil ha kontrollen. Det er egentlig veldig lett, om alle bare er innstilt på igjen å gi fellesskapet og nestekjærligheten en sjanse. Om vi bare slipper våpnene, også de mentale vi bruker mot oss selv og hverandre (mistillit og skepsis), og heller slipper følelsene fri... kjenner etter på hva vi selv egentlig ønsker å fylle disse tomrommene våre med... så trenger vi kanskje ikke lengre lete etter disse årsakene og virkningene lengre?
Jeg tror folk flest vil føle seg komplett.
Og så finner de en hel haug med erstatninger; kosmetikk, billig underholdning, religion og andre ting som frigjør dem fra å ta ansvaret og tenke og kjenne etter på hvem dem egentlig er.
Den første årsak er at vi er her, og at vi som Charlie-O sier skal nyte det øyeblikket vi har.
Øyeblikket har nettopp skjedd, det skjer allerede, det skal snart skje, det har alltid skjedd... tiden finnes ikke, men vi myldrer, vi lever - og vi er her...
Jeg sa bare at vi er slaver etter TID, siden vi lever i den fysiske verden vil vi alltid oppleve å se at ting forandres og blir borte, fysiske gjenstander og mennesker, dyr forrandrer seg, dør blir borte, nye ting dukker opp, alt er i bevegelse i tid og rom.

Men jeg er selvsagt enig med dere.
Vi mennesker kan gruble helt til krampa tar oss, og gå glipp av øyeblikket HER OG NÅ.
Jeg tror på en ballanse der, leve i nået og å planlegge frem i tid, ha mål å strekke mot.
Det er alt for mange som lever i fortiden.
Det er MYE å lære av å studere fortid og historie, men man må også lære å legge den fra seg.

Mange grubler over Universets prinsipper og funksjoner nettopp for å finne ut hva som driver menneske.
Kanskje de samme grunnleggende prinsipper/krefter/mekanismer styrer oss også, siden vi også faktisk er Universet.
Finner vi ut det, kanskje vi klarer å innrette oss etter vår sanne natur og leve i mer harmoni, respekt og forståelse?
Who knows.. :coffe2
Antall ord: 575
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

Re: Hvorfor tro på GUD?

Innlegg av ludoburgero »

Moonstone skrev:Jeg sa bare at vi er slaver etter TID, siden vi lever i den fysiske verden vil vi alltid oppleve å se at ting forandres og blir borte, fysiske gjenstander og mennesker, dyr forrandrer seg, dør blir borte, nye ting dukker opp, alt er i bevegelse i tid og rom.
Jeg vet... bare sjekker om du følger med på det du selv sier ;)
Neida, jeg tøyser, vet du.

Ble nok litt overivrig og fortolket nok budskapet ditt litt vel langt utover hva du sa fordi jeg selv brant for å si noe, det er nok mer ærlig sagt slik. Men jeg er enig i at tid kan være en illusjon.
En av de best fungerende ;)

Når energi tar ny form, blir den for oss ugjenkjennelig.
Vi er konstruert for å like det trygge og kjente som en del av overlevelsesinstinktet, og ikke minst for reproduksjonens skyld. En mening med livet er vel udiskutabelt å føre det videre?

Derfor tror jeg også at vi lettere ville takle fremtiden siden den tross alt er i stor forandring om dagen, dersom vi bryter ned en del negative tankemønstre og slipper taket på illusjonene vi så stakkarslig klamrer oss til. Vi venter nye tider med nye verdier snart, sier jeg, og høres nok veldig new-age-aktig ut. Det driter jeg i fordi jeg føler meg så trygg i min overbevisning på at noe snart skjer, nettopp fordi vi er så innstilte på det og vil ha det. Ja, jeg sier det rett ut som det er, at det blir på mange måter en selvoppfyllende profeti. Ta en titt på den "alternative" kulturen som hele tiden ligger tett inntil mainstreamen, så ser vi lett at et løft i bevisstheten bare er i ferd med å infiltrere våre liv på godt og vondt.

Avsløringer i nyhetene om dagen... om at FN er korrupt... og dette i Dagbladet av alle plasser!
Wikileaks herlige påfunn, og ikke minst det at det allerede blir nevnt at angrepet på lederen deres kan være fikset og rett og slett bare en heksejakt fra amerikanske myndigheter.

Samtidig kunne også en britisk TV-kanal forleden melde om avsløringer av Bilderberg og deres agenda. Folk våkner, sitter de mest entusiastiske konspirasjonsteoretikerne og roper... men til tross for noen veldig ivrige moroklumper som må blande inn nisser og alver i historiene, så har de likevel skremmende rett. Man må bare sile vannet av potetene.

Tiden er i ferd med å bryte sammen, og nye tider vil komme.
Som alltid før, men vi opplever et stadig større, eskalerende løft. Dette er ikke som at mandag blir til tirsdag. Dette er som at mandag og tirsdag kan bare gå og legge seg, for nå kommer den åttende dagen i uken. Jeg merker noe er i gjære, og jeg kjenner jeg ikke kan gjøre noe annet enn å like det. Hva har vi å tape? En tid som egentlig ikke eksisterer? Livet går videre!
Men jeg er selvsagt enig med dere.
Vi mennesker kan gruble helt til krampa tar oss, og gå glipp av øyeblikket HER OG NÅ.
Jeg tror på en ballanse der, leve i nået og å planlegge frem i tid, ha mål å strekke mot.
Det er alt for mange som lever i fortiden.
Det er MYE å lære av å studere fortid og historie, men man må også lære å legge den fra seg.
Jeg er nok en av dem.
En av de som lever i fortiden. Vel, jeg kommer meg jo aldri helt ut av den da, men så er jeg jo en selvpiner uten like. Jeg er melankolsk og jeg ser verdien i det bestående. Klarer bare ikke helt å legge ifra meg de vonde opplevelsene fordi jeg enda ikke har lært av de feilene jeg selv har gjort i forbindelse med disse opplevelsene, og er på stadig jakt etter en rettferdigelse av selvklandringen jeg gjør. For vi er alle og en ansvarlige for det livet vi lever, det handler bare om å få tilbake kontrollen over vårt eget liv og styre det i den retningen vi vil.

Ironisk nok er det nok mitt liv i fortiden som holder meg tilbake, istedenfor at jeg bare nå gir slipp og ser fremover. Jeg tror faktisk aldri jeg har satt meg et ordentlig mål her i livet, og selv om det er flaut å si det, så er det uansett en påminner om at jeg snart må ta ansvar og legge ifra meg fortiden, som du sier. Men det er tøft, altså... det er virkelig det... å gi slipp på noe man håpet på at man fremdeles hadde, og kanskje måtte omstille seg slik at man ikke kan få det helt som man vil, men heller ta sjansen på at noe bedre dukker opp!

Ikke sant? Jeg kan vel umulig være den eneste...
Mange grubler over Universets prinsipper og funksjoner nettopp for å finne ut hva som driver menneske.
Kanskje de samme grunnleggende prinsipper/krefter/mekanismer styrer oss også, siden vi også faktisk er Universet.
Finner vi ut det, kanskje vi klarer å innrette oss etter vår sanne natur og leve i mer harmoni, respekt og forståelse?
Who knows.. :coffe2
:coffe2 :coffe2 :coffe2 :coffe2 :coffe2 :coffe2 :coffe2 :coffe2 :coffe2 :coffe2
Jeg døper deg herved i varm kaffe.

Saken er kanskje, for alt jeg vet, at vi ikke har noen fri vilje.
Da kan vi nå for helvete iallefall late som, eller vi kan bare gi etter og flyte med.

Pssst! Legg merke til at man kan velge, hvilket strengt tatt konkluderer med at det ene alternativet jeg der kom med er helt ugyldig og faktisk bare en illusjon.
Hvilken illusjon man velger å leve etter er det samme for meg, så lenge man føler det er sannhet.
Antall ord: 966
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links